Nikkostien med sykkel

Jeg har fått litt dilla på terrengsykling igjen, og prøver meg på nye utfordringer utenfor stuedøra.  Noen teknisk god terrengsyklist er jeg ikke, men gøy kan man ha det likevel. Kveldens rute ble staket ut fra Åkravegen. Veien går forbi skole og boligfelt på asfalt, til grusvei forbi en gård, og til gode stier mot Vaulen. Asfalt og grusvei er enkelt, men utfordringene kommer på stien. Det er gjerne store stein og små bratte trange motbakker.

Videre opp mot Vaulen er det skiltet "Nikkostien". Den er oppgradert med mange plankebroer, men også her møter jeg de sammme utfordringene, så da er det bare å nyte utsikten i kveldssola.

Etter noen hundre meter på Nikkostien, er det en bedre sti som er lettere å sykle, og jeg følger denne ned til Mariaskogen. Dermed er dagens trim unnagjort i det fri, på en effektiv og måte full av kreasjon.

Middels
Tid: 1 time terrengsykling
Distanse: 8 km
Terreng: Asfalt, gårdsvei, skogsti

Kveldslys i Sevlandsmarka

Etter heftig arbeid til langt utover ettermiddagen, var mitt eneste ønske en luftetur i nærområdet. Nysgjerrig på hva grendalaget hadde funnet på det siste året, etter oppgraderingen av Nikkostien, og påfølgende lovnader om enda mer, var det akkurat dit jeg siktet i kveld.

Allerede fra start dekket solen landskapet i sin beste farge; gyllen, men ble overdøvet av en nydelig blåfarge, med lekende skyer i gråblå nyanser foran. Oppe ved Aureivatnet speilet det hele seg og ga nye motiv for fotografen.

Nikkostien var enda bedre enn i høst. Enda flere plankebroer over de våteste områdene: Ikke langt fra sandalføre her oppe nå... Jeg tok den vanlige runden mot Åkra, så "Åkrastien" tilbake til Aureivatnet og ned til Tjøsvoll igjen

Idet jeg kom over den siste høyden over Mariaskogen, holdt sola på å forsvinne, og kun et lyktelys var å se, før det snek seg inn bak treet og hoppet i havet...

Les mer om Nikkostien her

Nikkostien v.2.0

...en liten honnør til Sevland bygde og fjellag...

Nikkostien v.2.0.

I disse dager feires Sevlandsdagene og i den anledning har Nikkostien i marka blitt oppgradert.
Jeg  gleder meg stadig over nye arbeid som blir gjort i Tjøsvoll / Sevlands-marka. Marka her oppe bruker jeg så ofte at jeg har sluttet å skrive innlegg om den, men i dag var en spesiell anledning...
Siden min første ekspedisjon i området i 2012, har mye blitt forbedret i stinettet ved Tjøsvoll / Sevland. Det er et merkbart aktivt fjellag som nå forbedrer løypenettverket her. I dag la jeg på tur ut i trim-området mitt for å observere og godkjenne den siste oppgraderingen i området.

Drenerte stier

Allerede etter noen hundre meter fra Mariaskogen så jeg forbedringer. Det er nok bonden som skal ha æren for å ha drenert bekken, slik at traktorveien nå var tørr og fin. I grensen mot utmarka, var det nå satt en grind og en gjerdeklyver, så nå er det trolig beiter i området, som alltid er positivt i utmarka.

Grind og stidele

Ellers var alt som før opp bakken til "Berjå". I bunnen av Djupedal var det vått i stien, mens bakkene opp mot Aureivatn var i kjent modus. Nå kom jeg opp til Aureivatn, der den første og største plankebroen har blitt bygget etter at jeg flyttet hit. Over denne går jeg med stor takknemlighet til fjellaget, med en våt tur friskt i minne.

Djupadal

Brua over Aureivatnet

Nå var det bare få hundre meter til Nikkostien, etter å passert "Åkrastien" som jeg skulle returnere. Jeg tenkte på Åkrastien idet jeg passerte, og undret meg over om denne også var oppgradert, for også denne er våt og vanskelig å komme gjennom tørrskodd. Men nå var jeg snart ved Nikkostien, som skulle utsettes for en anmeldelse, med kritiske øyne:

Nikkostien

Jeg angrep stien nordfra, uten å se noen forandringer her. På våte partier var det fremdeles vått, men de var ikke vanskelig å komme unna. Det er en del steiner og berg i området. Midtveis i stien var det derimot gjort synlig godt arbeid. Her lå lange gode plankebroer over hvert myrhull, og der jeg ellers skulle vasset til anklene, gikk jeg nå tørrskodd over dem alle. Den siste broa, lengst i sør, var den viktigste, og her så jeg også at det lå en del materialer klare for flere oppgraderinger. Jeg gir dermed terningkast 5, med et lite ønske om litt mer forbedringer i nordenden av stien. (Svaret blir vel: "Bidra sjøl!" - med litt fornærmet og høyrøstet stemme) Vel og merke bare med èn terning, og ikke yatzy som fjellfolk flest er vant med..

Lang bru over den bredeste og våteste myra

Turen gikk videre, med plan om et åttetall, og ble som følger: Jeg gikk vestover mot Åkrehamn, og deretter nord igjen mot Tjøsvoll / Sevland, der "Gamlemyra" stadig overrasker seg med sin rustrøde teppe av myrgress.

Gamlemyrå

Åkrastien

Fra Gamlemyrå gikk jeg gjennom "Åkrastien". Som jeg nevnte tidligere håpet jeg på at også denne var oppgradert. Men i nordenden avstien, var det fortsatt en stor utfordring å komme over et myrlent område. Jeg legger derfor inn et ønske til "dugnads-hardt-arbeidende": Vær så snill å lag plankebru her også. (Svaret blir vel: "Bidra sjøl!" - med litt fornærmet og høyrøstet stemme)

Svimerket furu

Tilbake på "Aureistien", litt bløtere til bens, men med godt mot, gikk jeg vestover og over skaperverket av en bru, men nå nordover langs Aureivatn og til pumpestasjonen. Det var noen vakre septemberfarger på veien, og noen furuer, svimerket av den varme sommeren vi har lagt bak oss.

September i Aureivatnet

Fra pumpestasjonen gikk jeg vetsover igjen og mot Mariaskogen, gjennom Eineskor, og den brannksadde skogen der, som kommer til å ligge "brakk" noen år fremover. Hele åttetallet ble en runde på omlag 6 km, en fin trimrunde som gjentas og gjentas, spesielt nå, med Nikkostien v.2.0.

Skadene etter brannen i Mariaskogen

Lenke til UT.no - kart

Tid: 1,5 - 2 t

Distanse: ca. 6 km

Terreng: Kjerrevei, gruset sti, skogssti, plankebroer, småkupert

Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels

Slynge i nærområdet

I et nydelig vårlig vær, startet jeg opp fra pumpestasjonen ved Aureivatnet, hvor jeg gikk rett inn i skogen mot sør før det ble bråstopp og undring av et lite skilt... Går det sti her?

Ny rute

Tydeligvis har Sevtun & co ryddet en gammel sti, slik at den er synlig. Freidig mot og frekt på bakfoten sprang jeg meg innover den tette skogen, som nå var formet som en allè.  Stien var ikke lang, og rundet bare haugen og ned til stien mellom pumpestasjonen og Mariaskogen, så litt skuffende, men litt gøy også. Jeg gikk ned til stidele ved oppsiden av Mariaskogen, og tok av mot Aureivatnet.


Jeg må være ærlig å si at oppstigningen ikke kjentes veldig hardt i lårene, og det ble ingen melkesyre på vei opp mot vatnet. Jeg passerte den fine brua over vatnet og videre opp mot neste stidele.

Snarvei sørover

Jeg hadd nå kommet 60 moh (!) før jeg vendte mot høyre, sørover over høydedraget og stien på 700 meters lengde til stien mot Vaulen. Har er det god oversikt over Åkrehamn, som later til å ligge i lavlandet, forholdsvis. På den annen side er det bare å glemme "ekvidistansen"

Nikkostien

Jeg vendte østover og 400 meter opp mot Vaulen, før jeg tok av mot venstre og "Nikkostien" nordover, som er en 600 meter lang sti, og knytter Tjøsvoll med Vaulen, den også. Her kom jeg opp på de høyeste heiene på ruta, hele 77 moh var jeg på toppunktet, fortsatt uten melkesyre.

Sålefjell i sikte

Nå gikk jeg tilbake til Aureivatnet og fulgte vatnet tilbake til pumpestasjonen. En fin dag på tur, med en kanskje vel tidlig vår...

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.1 - 1,5 t

Distanse: ca.5 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, flatt, skog

Nikkostien

Stiene fra Sevland  / Tjøsvoll Fra denne stien går det enda en sti, kalt "Nikkostien" Hvorfor og hvilke vesener som har kalt den det, sies det ikke her. Men det var der goturlaget vandret denne ettermiddagen. Egentlig var det sent på dagen, men vi gikk likevel.

Vi startet fra Mariaskogen og opp bergene mot Aureivatnet. Etter å ha passert Aureivatnet, er det flere stikryss. Den første prøvde vi tidligere i år, og går over heiene mot Gamlemyrå, mens den neste, som vi prøvde oss på i dag, går mot Svartatjørna og Vaulen. Det er lenge siden jeg gikk her sist, så jeg husket ikke mye over tilstanden til stien.

I dag var denne stien svært bløt. Det forundret meg, siden det har vært en tørr sommer. Vi vasset dermed de få hundre meterene, til vi kom til stien som går fra Grindhaug til Vaulen. Denne er i mye bedre stand, og man kan gå tørrskodd. I vårt tilfelle var det alt for sent til å tenke på tørre sko...

Stien fra Grindhaug til Vaulen 

Gamlamyrå

Vi fulgte stien vestover mot Åkrehamn, før vi fant stikryss og skilting mot Aureivatnet igjen. Her var det enda mer bløtt, og i ett av søkkene ble det vanskelig å gå gjennom, pga høy vannstand i myra.
Snart var vi tilbake ved Aureivatnet, og hadde gått rundtur, og funnet enda en trimrunde. Denna bør aller helst brukes i tørre tider. Evt sende en oppfordring om plankebroer, til fjellaget...

På høyden, med utsikt mot vest

(track kommer)