Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 9. mai 2024

Svartaberg

Hardingen: Camp Kvinnherad

Syv år etter vi utforsket turmål i Hardanger i 2017 har vi i år basecamp i Uskedalen i Kvinnherad,  både i mai og juni, og er klar for å utforske alt fra enkle til krevende turer.

Del 1: Svartaberg på Halsnøy


Vi er på vei til basecamp, men har så lyst å komme oss oppi turskoene i dag også. Men så er vi ganske somlete langs reisen, og er ikke ved turmålet før 18.30. Men turen opp til Svartberg har ikke ord på seg å være lang, så dette skal vi nok klare.

Vi parkerer rett ved personlig parkering, der vi oppdager turskiltet og beskrivelsen, før vi resonnerer oss frem til ruta og starter å gå. Det tar ikke lang tid før vi opplever blomstring i Hardanger, for her går vi rett forbi frukttrær.


Vi følger veien opp en kilometer mot det bratte berget Skatehatt, finner turskilt og følger stien over et lite beite inn til en fin skogssti. I skogen renner en søt liten bekk med miniatyrfosser langs stien, og lager idyll. 



Stien går en kilometer opp mot toppen, i jevn stigning og rett før topp-platået passerer vi en hidler; et overhengende berg som er ganske stort og langt, men ikke så dyp. Her er det nok bare sau som søker ly.



Langhidleren

Rett ovenfor ligger toppen, som er et gulv av fjell som brer seg med utsikt over Hillestadvågen. Det ser vi bare delvis i det lave skydekket. Vi nøyer oss da med å titte på paviljong, benk og polestang, før  noen dråper kiler oss på kinnet og vi returnerer.

Enkel/Middels
Tid: 1 t t/r
Distanse: 3,5 km t/r
Høydeforskjell: 175 m
Terreng: Asfalt, skogssti, jevn stigning

tirsdag 7. mai 2024

Emberlandsnipen fra Sætre


I 2022 var vi på denne toppen for første gang. Da tok vi den lengste ruta fra Auklandshamn. Dagens rute er mye kortere, bare 1,5 km med like mange høydemeter. 


Ruta går fra Sætre og starter på en gammel ferdselsveg. Stien er derfor i god stand de første hundre metrene. Men det er stedvis gjengrodd og våte partier. Etterhvert blir stien mer kupert, og den siste kneika opp mot toppen er bratt. 





Ellers er utsikten den samme både for kort og lang tur til Emberlandsnipen. Her ser man hele Sveio og bortenfor, Bømlo og utenfor, og Stord og nordover. 

(foto: Ingeborg Dale Mannes)

Enkel/Middels
Tid: 1t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydemeter 220 m 
Terreng: Skogssti, kupert, myrlendt, fjell, bratte partier

søndag 5. mai 2024

Austre Bokn på langs

Nyklekte lam i farta

Vi finner en beskrivelse fra Friluftsrådet, og setter i gang på kvelden, etter at et tungt skydekke har fått oss til å velge bort høyere topper i regionen. Austre Bokn har høyeste punkt Vardefjellet, 188 moh, som skal være under skylaget i dag. Vardefjellet besøkte vi i 2022, men i dag skal vi ta hele øya på langs. 

Øya er ikke en ekspedisjon i seg selv, og denne ruta er bare 3,5 km hver vei i lett terreng. Vi parkerer nederst i byggefeltet og følger skilting opp til sauebeite og traktorveg. Denne tar oss opp til ca 150 moh, og da er det bare 40 høydemeter igjen i jevn stigning på berg til første checkpoint Vardefjell 188 moh.

Vi sikter videre mot den nordlige toppen på Austre Bokn, og fortsetter litt nedover i slakt terreng før vi holder høyden rimelig godt frem til Håklepp 155 moh. 



På hele turen har vi panoramautsikt over Bokn, Kårstø, Høvring og Boknafjorden. Selv i lavt skydekke og sent lys.

Men varden har fått hard medfart, så Goturlaget tar ansvar og gjør Håklepp stor igjen:



Middels
Tid: 2 t t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 150 m (totalt 300 m)
Terreng: Bilveg, traktorveg, fjellsti, berg, jevn stigning, våte partier.

Ut.no


lørdag 4. mai 2024

Heggelifjellet



Det er 12 år siden Goturen & sønner var på Heggelifjellet. Nå er det på tide å se om fjellet står seg gjennom digitaliseringen, eller om fotofiltrene forpurrer hele beskrivelsen. Jeg husker hvertfall en vakker vindfull tur med pappafølelse og beskyttende handlinger i frykt for minkende naturentusiasme.

Goturen er p.d.d. to voksne på lørdagstur, sånn bare for opplevelsen, og har i grunnen ikke mer enn formiddagen til rådighet. Derfor blir det lettsekk og kaffetår, med slank sjokoladeplate; med og uten melk. Forventningene er derimot godt i hold.



Vi vandrer fra en liten parkeringsplass ved Sætra i Heskjedalen og opp en fin kjerrevei gjennom sauebeiter, som leder oss inn i blandet skog med nydelig innslag av furu, som alltid får meg i godt humør 


Stemmevatnet


Der kjerreveien slutter, fortsetter skogsstien oppover fra Stemmevatnet og på noen fine bergflater inn over Heggelivatnet.




Nå kommer vi et lite dalsøkk og ser Varafjellet foran oss, omtrent på samme høyde som vi skal. Som sist er det lett å tro at det er toppunktet som ligger foran oss, men Heggelifjellet ligger til venstre, og dit leder stien oss i dag også. 

Varafjell th.

Toppunktet ligger 252 moh. markant på en stor hval av en stein. Godama klatret villig opp på den og poserer vakker under blå himmel. 



Den slanke sjokoladen blir spist, både med og uten melk, og selv om kaffen er lunken, returnerer vi tilbake, fornøyd med enda en gotur denne fine maidagen.

Middels
Tid: 2 t t/r
Distanse: ca. 6 km t/r
Høydeforskjell 225 m (totalt 440 m)
Terreng: Kjerrevei, skogssti, berg, kupert, bratte partier, tørt


fredag 3. mai 2024

Til Valhest fra Våg


Denne kvelden tidlig i mai tar vi "fredagsfajitaen" med oss til topps på Valhest. For å gjøre turen ekstra innholdsrik, spanderer vi på oss en ny rute til toppen. 


Vi forsøker å gå fra Våg i Grindafjorden. Denne ruta har jeg sett én turbeskrivelse av, og det er etter en intern fjellagstur for mange år siden. Men beskrivelsen fra fjellaget er lite beskrivende, så jeg forsøker å stake ut ruta, etter logisk tankegang, vei og stimerking fra Norgeskart. 


Vi starter i Våg og når vi kommer opp til traktorvegen øverste i Våg-vegen åpenbarer det seg et fremmed terreng foran oss. Her stikker bare små fjell opp fra gressmattene som ligger og varmer de opp i kveldslyset. Det er mange småtopper i området, som gjør landskapet livlig og billedskjønt. Vi trives.

Opp i det første skaret over Tordalen kommer hele sauegjengen opp i hælene på oss. De er så nærgående at jeg får rykte på meg å være glad i dyr. Jeg brauter myndig og stamper med klovene, helt til de gir seg og spiller kostbar. Godama derimot, ler hjertelig og kaller meg for sauebonde. 


Allerede på toppen av skaret får vi utsikt fra vinkler vi ikke har tegnet før. Vi ser rett bort på Hodnafjellet, med "bergenskrysset" og Grindafjorden nedenfor. Resten av Norge innenfor.


Over skaret går traktorvegen bratt ned til Langedalen, hvor vi etterhvert må gå videre på sti bort til foten av Valhest. Her møter stien den lengste ruta fra E39 (Sveåsen) og vi har en bratt bakke og 110 meter rett opp mot toppen. 


Langedalen

På toppen er solnedgang på gang, og vi finner frem primusen og matvarene, for å lage fredagstacoen til kvelds. 


I fjernsynet ser vi langt inn i Haugesund, Karmøy, Vindafjord og Sunnhordaland. Vi zapper oss også inn i Hardanger, med et blinkskudd fra Folgefonna i nordøst. 

Men til slutt er det kveld og hjemtur etter en virkelig fin gåtur denne fredags kvelden.

Middels
Tid: 2 t t/r
Distanse: 6 km t/r
Høydeforskjell: 290 m (totalt 330)
Terreng: Bilveg, Traktorveg, fjellsti, bratte partier, myrlendte partier, fuktige partier