Nordfjellet

Vi er på vei hjem fra Kvinnherad, og blir fristet til denne toppen for å komme oss til bens etter en lang slapp nytedag i sola. Bak oss har vi tilbakelagt ferge og Skånevik og er på vei mot Etne, langs Skånevikfjorden. Vi stopper ved bedehuset i Årvika, og finner parkeringsplass sånn ca. og omtrent. Fra bedehuset går vi et par hundre meter mot Etne før vi finner en skyggelagt kjerrevei, med noe utydelig skilt mot Nordfjell.

Det er svært sommerlig og grønt i gresset opp gjennom nedlagt hus og frodig kjerrevei. Fra bilveien er det omlag 250 høydemeter opp langs Ebnaelva og til myrene ovenfor ca. 300 moh. 

Ved myrene går vi over i en myrlendt sti. Det er skiltet innover, met et skilt som henger 4 meter over bakken i 4 meters høyde, slik at vi får kink i nakken lenge før vi er i brattpartiet.. Vi følger inn et småfuktig myrlendt parti, før vi snart svinger bratt opp langs Øikjalia. 

Oppover er det lite eik å se, men blandet skog, som er høyere oppe overmannet av furu. Stiene oppover lia er tørre og fine, med innslag av berg. Langs den bratte ruta oppover ligger enorme steinblokker. Flaks at vi kom hit etter at de falt ned....

Etter hvert kommer vi opp til Nordbrekka, der vi stort sett går på berg mellom småvokst bergfuru hulter til bulter. her får vi god utsikt over Skånevik og horisonten i vest.

Borgundøy og Halsnøy, Skånevikfjorden, Siggjo (Bømlo) og Stord lengst bak

Ebne

Siste del av turen går i delvis bratt stigning opp til utsiktspunktet, der vi får utsikt over Skånevikfjorden, Bjoafjorden, og kan strekke øynene mot Halsnøy, Ulvanosa og horisonten.

Utsiktspunkt ca. 515 moh

Et fjell i vest vekker interessen min, og jeg finner senere ut at denne er Børkjenesnuten, som ruver godt over Etnefjorden. Denne må vi erobre senere en gang. 

Børkjenesnuten

Middels

Tid: 2-3 t. t/r

Distanse: 6 km t/r

Høydeforskjell 450 m (500 m totalt)

Terreng: Kjerrevei, skogsti, berg, jevn stigning, myrlendte partier, bratte partier, fuktige partier

Ut.no

Håfjellet med utsikt

Håfjellet 937 moh

For 2 år siden besteg vi denne toppen uten utsikt, men i dag lover været godt og klart hele dagen, så vi avslutter helga med langtur opp hit. Vi starter fra samme parkering som sist, på øverste punkt i Haskaret, 326 moh. Det begynner å bli ettermiddag, men det er en varm sommerdag, så vi har pasta i sekken og humøret på topp.

Vi skjønner fort at myrene her er konstant våte, så vi subber oss opp de første hundre metrene til den første ryggen gjennom skogen. 

I skogen er stiene gode, og tar oss opp til neste myr, som er litt mindre våt enn sist. Deretter følger vi den største myra, og etter en kilometer i myr, skjønner vi at det er umulig å holde seg tørr, selv i dag. Fra myra ved Skarhaugen går vi igjen på gjørmete stier opp i løvskogen til neste sjekkpunkt: Håfjellsporten, som er et skilt i seg selv...

Videre opp kommer vi til en myr i bakken. Denne er også ganske våt, men ikke så lang. Nå er det bare en knaus igjen opp til utsikt. 545 meter over havet får vi nemlig det vi gikk for idag. Nå får vi utsikt innover de indre Etnefjellene med Stordalsvatnet i forkant. 

Stordalsvatnet og indre Etnefjella

Iveren kommer krypende, så vi løper videre opp til neste flate ved Nesestølen. Fra Nesestølen er det jevn stigning, og mye berg opp de neste hundre høydemetrene, så denne kilometeren føles ganske enkel. Her får vi enda bedre utsikt sørover, og det er den delen av ruta jeg tenkte mest på i tåka for to år siden...

Fra den øverste myra ser vi Håfjellet, en koloss som breser seg 200 meter over oss. Her er det bare å ta fatt på et bratt parti opp i fjellmassivet. Vi kommer til et skar der bekken ikke bestemmer seg. For den tar vei mot Skånevik i ene enden og Stordalen i andre enden. Men det er jo lov å tenke på det...

Håfjellet

Siste del av ruta avsluttes i lett parti der vi går rundt uferdige tjern, som venter på enda flere sommerdager, før vannet skal tines helt opp. Men i dag ligger de der og frister fotografen nå sånn rett før toppen. 

Snart er vi på toppen og får mer utsikt enn vi trenger. Vi ser nå Åkrafjorden, langt inn i Hardanger og mot Etne og Saudafjellene i sør. Vi kan skimte nuter vi har vært på i vest og sette nye topper på ønskelista i nord. Hadde vært greit med etpar liv til...

Ulvanosa og Englefjell i sikte

Krevende
Tid: 4-5t t/r
Distanse: 10 km t/r
Høydeforskjell: 620 m
Terreng: Skogssti, myrlendt, jevn stigning, bratte partier, svært fuktig, berg

Ut.no

Postbrua

Vi er på hjemreise etter noen fine dager i Kvinnherad, og tar en liten stopp i Skånevik for å få noen poeng i "Telltur" konkurransen. Det er sommerlig i Skonevik, og folk livner opp bygda. Men vi parkerer bil og vogn i frekkeste laget og tar rundturen opp til Postbrua. Forrige gang gikk vi litt feil og karret oss gjennom kratt og drit gjennom det som sikkert var Postveg for hundreogfemtiørti år siden. 

I dag følger vi asfaltert vei opp forbi fine hager i blomst og ei uinteressert gås. Blodbøken står i full flamme og med blå himmel med ullskyer, blir dette bare en avslappende spasertur for gamle.

Brua er bygget i gammel steinleggingsteknikk, bare kjent av lauget selv, men avslører hele teknikken med det fine mønsteret. Brobygging er en kunst, både visuelt og praktisk.

Enkel

Tid: 30-45 min

Distanse: 3 km

Høydeforskjell: 100 m

Terreng: Asfaltert vei, kjerrevei, jevn stigning, tørt

Ut.no

Postvegen Etne - Skånevik

Helt siden jeg syklet postvegen mellom Ølen og Etne i 2017 har jeg tenkt på fortsettelsen over til Skånevik. I dag bød anledningen seg, og Goturlaget satser på tur-retur Etne - Skånevik på samme dag.

Postvegen mellom Stavanger og Bergen ble åpnet i 1785, og størstedelen av veien har heldigvis blitt modernisert med noenlunde samme trasé som for 245 år siden, men noen steder er postvegen slik den var; - uberørt og gjengrodd. Den lengste av de uberørte vegstykkene er denne fjellovergangen mellom Etne og Skånevik, en 7 km lang ridesti med en høydeforskjell på 600 meter. Bratt, altså.

Vi finner veien inn til Etne en søndag midt i "koronakrisen", for å komme vekk fra folk, men ikke for langt vekk fra hjemme. Selv om turbeskrivelsen anviser til parkering ved gamleskolen, finner vi en offentlig parkering 60 moh, og sparer oss for en kilometer asfalt.

Sillali, Glåp

Stien begynner som forventet: Bratt. Rett opp den første bakken kommer vi til et beite, der vårens sauer enda ikke har blitt klippet, men driter like mye likevel. Midt i beitet er det også skiltet video til toppen av beitet, som har fått navnet "Glåp". Det skal visstnok bety "glaning". Og det passer jo, for her er det jo fin utsikt å glane på.

Nå går vi inn på det som ligner mer på en ridesti. Til å begynne med en svak helling inn i løvskog. Vi legger merke til en søt bekk med en bru som har det skumle navnet "Gjengangerbrua" Vi skal jo også gå over den igjen senere, så da er den vel myntet på oss, tenker jeg.

Gjengangerbrua

Herfra bratter det seg mer. Vi går gjennom et hellig nedslagsfelt fra Røsseflåtedne (?!), forbudt for beite. Lenger oppe finner vi Oppkoma, som rett og slett er bekk ut fra jorda. Morsomt fenomen.

Om det brattet seg tidligere, bratter det seg nå betraktelig opp til Gamlestølshaugen (360 moh), som jo er et imponerende sammensatt ord. Nå ligger det snø i stien. Men vi går fortsatt i skog, og gleder oss til bedre utsikt, men må gå 100 høydemeter til før fjell åpenbarer seg og lufta breier seg ut.

Gamlestølshaugen

Nå er det rene påsketuren. Her oppe skinner snøen ren og fin, og blåhimmelen skinner som en hvilken som helst drømmepåske. Vi fortsetter oppover, glad for at fotspor og skare er hardt nok til at ski er overflødig. Det tar ikke lang tid for viddefølelsen er der, og utsynet til fjelltoppen Veten gir oss assosiasjoner til høyfjellet. Selv om ridestien er snødekt her oppe, ser vi tydelig spor etter anlagt vei.

Veten

Vi er nå snart på vegens høyeste punkt, Varleitet, 620 moh, og ser et grindahus, delvis tildekt av snøfonner. Skulle ikke tro vi var på Sørvestlandet. Når vi når toppunktet ser vi inn i vakre Hardanger, med de staute toppene i Kvinnherad, og fjordene utenfor. Det er alltid mektig å se inn i Hardanger, og vi finner inspirasjon til fremtidige toppturer som Ulvanosi, Englafjell og helt inn til Melderskin.

Varleitet 620 moh

Nå skal vi i nedoverbakke, men leser ikke kartet så nøye. Fra Varleitet er det ingen spor ned til Skånevik, og veien har blåst igjen. Men skaren er god og hard, så vi går i retning det regulerte Tjellevatna, hvor det er anleggsvei. Nedover lia flyr det opp hvite fredsryper, mens vi holder roen, og ikke stresser med kamera. Snart er vi nede på veien, nedsnødd den også, og fortsetter til vi ser Postvegen i neste stikryss.

Tjellevatna

Vi merker at det er bratt nedover og maner opp litt mindre motivasjon for å gå samme bakken opp igjen på returen. Til å begynne med passerer vi den store Miljasæteren, som like godt kunne vært en gård. Lengre nedover er ridestien mer for en traktorveg å regne, og gjennom granskogen nedover begynner jeg å kjede meg litt.

Miljasæteren

Men vi fortsetter ned til skogen er felt, og vi får utsikt til Skånevik, der den ligger så vakkert i en vik. Dette gir ny inspirasjon og vi fortsetter helt til magen minner oss på at det er tid for mat, og vi stopper ved Postbrua, en steinhvelvbru fra tidens tann, restaurert i 2004.

Skånevik

Postbrua

Med rundstykker, havregrøt og shellbolle, med tilhørende kakao og kaffe, kjenner vi at bakketurkreftene har kommet tilbake. Vi bestemmer oss for at stien ned til bygda ikke er verdt det i dise virus-tider, og begynner oppstigningen til 620 moh igjen. Det er tunge men effektive skritt opp de harde bakkene, men motivasjonen er på topp når vi endelig kommer til snø.

Vi tar av på den riktige Postvegen mot toppen av Varleitet, og den er bratt, men ligger vakkert til opp lia mellom store kampesteiner. Rett før toppunktet prøver jeg å fange vind:

Å fange vind

Det blåser godt i Varleitet på vei tilbake, så vi får effektiv gange, før vi snart er ned i skogen og bakker oss nedover med stive bein.

Dette er en fin tur, som fint kan avkortes i øvre del på Skånevik-siden. Traktorvegen nedover er ikke så opplevelsesrik, men det var godt å få gjort det, for en gangs skyld. Turen inspirerte til flere toppturer med utgangspunkt fra Varleitet, så vi kommer nok tilbake...

Krevende

Tid: 7 timer t/r

Distanse: 14 km t/r

Høydeforskjell: ca. 600 meter (x2)

Terreng: Ridesti, skogssti, traktorveg, bratt