Bukkenibba og resten av fjellet

Dette kan høres ut som en skikkelig fjelltur, med 3 topper som innslag. Men det er egentlig bare en skogstur med noen høydemeter på kjøpet. Vi har sett Bukkenibba fra veien og tenkt at det må gå an å komme seg opp dit, der den henger fint over Aurdal i Vats. Men vi har ikke sett noen beskrivelser om veien opp fra Aurdal, og skjønner nå at stien går fra Ølensvåg.

Bukkenibba fra veien

Boligfeltet Vågshagen i Ølensvåg

Vi finner en parkeringsplass ved skolen i Ølensvåg, men kjører heller opp gjennom boligfeltet til der hvor stistart egentlig er. Naboene synes det er greit og ønsker oss god tur.  Det er traktorveg de 200 første høydemetrene. Vegen er bratt den første kilometeren, men så går vi inn i skogen på skrått opp langs Middagsnuten, vårt første sjekkpunkt.

Bratt traktorvei

275 moh ender traktorvegen

Ved Øvste Stølskleiva er det skiltet til Middagsnuten og Skrubb. Vi tar avstikkeren og følger 200 meter ut til kanten 409 moh, hvor vi får god utsikt over Ølensvågen.

Ved Øvste Stølskleiva

Utsikt mot Ølensvåg

Nå returnerer vi til krysset og følger skilting til Skrubb. Dette er den andre toppen vi skal "bestige" i dag. Her går vi gjennom et myrlendt og fuktig område helt til toppunktet, hvor det er berg på en liten flekk. Skrubb ligger 457 moh, så vi har dratt på oss 50 høydemeter mer.

Skrubb med Aksla i bakgrunnen

Fra Skrubb ser vi bort på turens siste og høyeste punkt: Bukkenibba. Nå går vi bratt ned på nordenden av Skrubb og befinner oss i myrlendt terreng igjen. Vi følger stien mot Ølensvåg, før vi ser skilting mot Bukkenibba, og endrer retning mot sørvest.

Bukkenibba i sikte

Turen går mot kanten av fjellet, og etter en skogstur kan vi nå se rett ned i Aurdalen og bort på selveste Aksla, høyeste toppen i Vats. 

Aurdal, Fuglen i mideten

Nå er vi takknemlig for berg under beina, og det varer et par hundre meter før vi er på skogstur igjen, kommer over en liten høyde og ned i et søkk med et pent lite tjern. Derfra bærer det rett til topps på berget og ut på kanten mot Vats. Bukkenibba strekker seg opp til 490 moh. og der er det fin utsikt over Vats og diverse annet knask.

Vi setter oss ned med medbrakt tunfisksalat, og nyter utsynet, før vi kjenner gråværet på huden og starter returen.

Turen tilbake går vi på berg ned til Skrubblia, der vi nok en gang er på skogstur. Stien nedover er fuktige, men nedstigningen er snill og ikke spesielt bratt. Noen steder er merkingen utydelig, så vi krangler oss til beste vei og fortsetter...

Det er ellers lite å se i skogen, annet enn ei lita rød hytte, før vi etter en stund er tilbake på traktorvei, sivilisasjon og elbil.

Middels/Krevende

Tid: 3 t rundtur 

Distanse: 8 km rundtur

Høydeforskjell: 450 m (680 m totalt)

Terreng: Traktorveg, skogsti, bratte partier, myrlendt, fuktige partier

Ut.no

For sent til Kåtanuten

Det var ikke bedre sikt første gangen goturlaget var på Kåtanuten, men litt mer sommer og lengre dager. Turene blir alltid kortere jo lengre det er siden, og en svipptur til Ølen høres jo bare positivt ut. Men vi er faktisk sent på året og sent på dagen da vi starter opp i pøsregn mot denne bratte toppen.

Vi vasser først i løvskog, der det er vanskelig å se forskjell på sti og bekk i dag. Men så kommer vi til granskogen hvor det er bratt. Svært bratt, og enda brattere jo lenger du kommer opp i skogen. Og det er dette jeg husker best fra sist. Denne bakken føles som aldri tar slutt. Men etterhvert er vi oppe i Lundaskar 250 meter over parkeringsplassen, hvor vi kan velge side. Til venstre er det ikke merket, men det går an å gå til Hovda. Vi skal hundre meter høyere og går til høyre. Her oppe er det en bekk som kommer fra tjernet lenger inne. Denne fosser ned som en elv og vi må vasse over, så videre opp i myrlendt terreng før vi kommer på berg igjen.

Det er jevn stigning i fjellterreng, delvis på berg og delvis på sti. Ikke like bratt som skogen, før man når den siste kanten og ser toppunktet. 

Vakadalen, Lundskar og Hovda

siste kanten og ser toppunktet

Faktisk letter skylaget litt slik at vi ser varden et par hundre meter nordover. Vi skynder oss dit og når frem 5 minutter før sola går ned. Men i dag er det gråvær og det blir veldig fort mørkt. Vi har granskauen den siste halvdelen av turen ned igjen, så kan ikke regne med å se mye. Hodelyktene ligger hjemme, og bare Godama tok mobilen sin med seg opp. Lover ikke godt...

Kåtanuten 534 moh kl.18.55

Jeg stresser litt når vi går ned fra fjellet, men når vi kommer til brattbakken i granskogen har det allerede blitt mørkt. Vi forsøker en stund å klare oss uten mobillykt, vende oss til kveldslyset, og går forsiktig, skritt for skritt ned bratta. Men etterhvert klarer vi ikke se nyansene i bakken, og må slå på mobillykt. Det er bare 17% igjen av batteriet, og vi har halvparten av skogen igjen.

Av dette skulle jeg laget et dramatisk eventyr i denne teksten. Jeg skulle fortalt om hvert skritt og dramatisert hvert steg vi skled litt, hvert tre vi måtte kjenne på, og hver prosent vi mistet på mobilen. Men gidder ikke. Når vi kommer til bilen er det bekmørkt. 

Kan også ta med moralen: Ikke gå for sent på tur, evt. ta med hodelykt på høsten, evt gå når det er fint vær, evt. ikke stress med poengene i "TellTur"....

Middels

Tid: 2,5 t t/r

Distanse: 4 km t/r

Høydeforskjell: 500 m

Terreng: skogsssti, fjellsti, myrlendt, bratt