Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



tirsdag 3. april 2007

Påske i Skjørestadfjellet

Det ble nok en tur i Sandnesheiene denne påsken, denne gangen Skjørestadfjellet. Utgangspunktet var i dag også Gramstad. Herfra går man den fine skogsveien like inntil foten av Dalsnuten, før man tar mot høyre.

Skjørestadfjellet
Man følger så inn til Skardet, og en litt brattere stigning opp til en kampesten, nær toppunktet. Herfra får man utsikt mot Dalsnuten og omegn.

Dalsnuten og omegn
Videre gikk jeg over Skjørestadfjellet, dette er den beste delen av turen, med utsikt over Dale, der man går rett på kanten av stupet.

Dale

Dalevatn
Herfra er det en bratt nedstigning gjennom skog og ur, til Dalevatn, og man er nesten på Riska (Hommersåk). Nå går stien videre bratt nedover mot dal(e)bunnen og like ned til det gamle asylet i Dale.

Krysser man dalen lengst nede er det mulig å ta den bratte oppstigningen langs Dalsnuten, og ringen blir sluttet. Denne dagen fant jeg ikke den stien, og måtte følge asfaltveien fra asylet til Stronda, og videre opp til Gramstad. Det er fint å gå langs Gandsfjorden, selv om det ikke var planen i dag...

søndag 1. april 2007

Påske i Bjørndalsfjellet

Med Bjørndalsfjellet i sikte
Av frykt for å bli gjort narr av, stakk jeg til fjells i Sandnesheiene. I dag var målet Bjørndalsfjellet (362 moh), som er den høyeste toppen mellom Gandsfjorden, Lutsivatnet og Hommersåk. Utgangspunktet var Gramstad, og turen inn til foten av Lutsifjellet gjennom det lille Paradisskaret mellom Lutsifjellet og Vassfjellet.

Turen gjennom skaret er stort sett et lett parti, der man begynner på en kjerrevei, før en gjerdeklyver skiller vei med sti, og man får et mer steinete parti gjennom skog og ur. Fra foten av Lutsifjellet går det bratt opp mot "Mattirudla", - en stor opplevelse, da man ser stadig mer av området rundt Lutsivatnet, langt der nede. En liten avstikker til toppen er verdt det, og også greit for en drikkepause, kaffepause, middagspause eller gourmetmiddag, alt etter behov...

Stigningen opp til Lutsifjellet går fort, her oppe flater det ut, og man går toppgang over 3 småtopper, med Bjørndalsfjellet i sikte. Fra her oppe til der oppe tar det en drøy halvtime, før man endelig kan si at man har besteget Bjørndalsfjellet. På toppen kan man se til Hommersåk, i tillegg til alt det andre, og turen er verdt en tur...

Fra Bjørndalsfjellet
Ned-att kan man slå ring om hele turen og gå ned mot Fjogstad / Gramstad, dvs. veien midt mellom. Her går det en fin sti, med rask nedstigning gjennom skog og ur, før man ender ned på veien, og må traske den lille kilometeren til parkeringen på Gramstad igjen. Går man i ett, tar denne turen en drøy time, men man kan fint bruke turen som en dagstur.

Om man vil, kan man også krysse veien der nede mellom grendene, og gå over det lille Fjogstadfjellet, mot Dalsnuten. Men ikke i dag!