Børshovda

Mens det er helt påske i fjellet, er det helt vår ut ved kysten, og vi er klare for en tur på barmark. Vi finner et usignert mål i Sveio: Børshovda er en liten topp som ruver godt i terrenget over Liarvatnet i Førde. Ekspertene har funnet rester etter bygdeborg her, som kan være fra vikingtid eller eldre. Så da får vi søndagstur med litt historie...

Fra Førde kjører vi veien inn mot Ålfjorden og stanser ved Joavatnet. Dette vatnet rundet Goturlaget for 10 år siden, da barn var små og menn var menn. Vi finner ikke ledig parkering ved Joavatnet, og kjører noen hundre meter før vi finner en grøft og sette bilen fra oss. Derfra går det en kjerrevei bratt oppover i privat område.

Vi kjenner fort andpusten oppover bakken og konkluderer med at det faktisk er bratt. Vi passerer en privat hytte og fortsetter opp i skogen på den brede vei. Denne fører oss ned i ei li og videre bortover før vi finner skilting på høyre side og begynner på sti. Skyggene gjør det vanskelig for skogbunnen å tørke opp, så det er et helgrønt inntrykk av terrenget, med mose og lav overalt.

Det er nå det virkelig bratter seg opp mot toppen. Men med tanke på at høyden bare er 189 moh setter vi godt tempo opp bakken. Naturen har fått være i fred her. Grønnkledde steiner og en flamingo møter oss i "veggen"

"flamingo"

"gaselle"

Full av pust, har vi kommet oss opp på drøye halvtimen, og har utsikt inklusive grener. Det er nok til at det blir både kaffe og medbrakt matbit, før vi snart setter kursen ned på andre siden av berget.

Det er litt mindre bratt på østsiden av fjellet. Her er det også et inforskilt om bygdeborg og teorier og tall og masse skryt om Sunnhordaland og de greian der. Det er et urskogpreg nedover bakkene. Store furutrær ruver og setter i gang smilebåndet mitt. Jeg liker furuskog...

Det er først når vi kommer ned på myra at vi forstår hvilken posisjon denne bygdeborgen har. På alle sider er det stupbratte fjellvegger, og fra myra ser toppen mer ruvende ut enn den er, så med tanke på utsikt og innsikt har nok dette vært et godt speidertårn. Videre runder vi hele berget og får se det i positur og mundur.

Det er ikke lang biten før vi er nede på kjerrevei igjen. Denne leder oss forbi Mørkatjørna og videre forbi Joavatnet til vi kommer frem etter en siste lett kilometer. 

Enkel

Tid: ca. 2 timer rundtur

Distanse: ca. 4 km

Høydeforskjell: 150 m

Terreng: kjerrevei, skogsti, kupert, bratte partier

Romstering ved Hafjell

Hundersætra

Fra vår basecamp i Gudbrandsdalen er det bare en halvtimes kjøretur til Hundersætra hvor vi skal romstere i dag. Hundersætra ligger i fjellet bak Hafjell. Vi skal gå en 17 km lang runde som følger liene rundt Reinsvatnet i Øyer og Lillehammer kommune. Vi parkerer ved Hundersætra og følger gode løyper opp til Pellestova. 

På Pellestova har vi god oversikt over området vi skal gå i. Reinsvatnet er betydelig større enn Sjusjøen som vi rundet i går. Mens vi står der kommer et følge hundesleder som passerer oss før vi tar til på selve runden.

Det er brede gode løyper for all slags skiteknikker, der vi går i kupert terreng forbi Malmtjørnet. Her kan vi bare dra på i diagonal stil innover langs skogen på nordsiden av Reinsvatnet, før vi etter noen kilometer lar oss friste av kaffe og boller som ligger flatklemt i sekken. Vi setter oss i bakken, skuelystne etter alle langrennsløpere som suser forbi. Det er mye rart i verden, gitt....

Veien videre fortsetter innover mot Indre Reina, der det ligger støler og hytter fint spredt i høyfjellsdalen. Det blir en bakketopp før vi kommer til et løypekryss ved Ytre Reina som er tettere bebygget med hyttelandsby og trafikkskilt.

Inn i Fåberg (Lillehammer)

Indre Reina

Begrenset fart ved Ytre Reina

Nå følger vi liene på østsiden av Reinsvatnet og nærmer oss Nordsæter, der det visstnok er en større hyttelandsby. Totalt er det nærmere 90.000 hytter i Innlandet som det preger villmarka, men tilrettelegger for byfolk i marka. 

Diskusjonen i Goturlaget går heftig noen minutter om bakdeler og fordeler med hytteutbyggingen, men ikke verre enn at vi kan nyte skituren videre. Nær Nordsæter snur vi vestover igjen og starter på å følge Reinsvatnet på sørsida. Det er klart for pause igjen, og vi finner påskestemninga bak en liten gran som gir le for vinden. Skuelysten har forsvunnet, så nå sitter vi med ryggen til løya. 

Påskeværet holder helt inn til Hundersætra igjen, der vi følger vatnet og dalen videre opp til målstreken, mett og fornøyd etter nok en nydelig dag på skitur.

Middels/Krevende

Tid: 4-5 timer i Goturtempo

Distanse: 17 km

Høydeforskjell: 70 m

Terreng: Småkupert, flatt, gode skiløyper, høyfjellsterreng

Sjusjøen

Vi har etablert en basecamp i Gudbrandsdalen for å trene opp toppformen til avslutningen av verdenscupen i Goturski. Vi toppidrettsutøvere liker å spisse formen på Sjusjøen, der snøen ligger trygt og stødig hele vinteren. Været er helt påske, da vi starter ut fra langrennsarenaen. Det skal være spor nok til alle, både for skiskøytere og oss klassiskeksperter. 

Sjusjøen langrennsarena

Fellestarten er forsiktig i diagonalgange med sekk. Her er det god bredde, så vi slipper noe kluss med brekte staver eller fall, selv i slakk oppoverbakke fra start. Etter 10 meter med diagonalgange følger vi tips fra Martin Johnsrud Sundby og staker til vi blir andpustne. Dette holder vi på med i 10 meter til, før terrenget sier fristil og padleteknikk, slik Tarjei Bø gjør det. Men selv om dette holder i 20 meter, er det på tide å sette giret inn med effektiv dobbeldans, før vi etter 5 meter prøver oss på Klæbo-klyvet i 2,5 meter. Det er slitsomt med sprint, så vi går tilbake til diagonalgange med sekk igjen, -noe som holder 9.952,5 meter frem til mål.

Birkebeiner-traseen

Det er lett skiterreng ved Sjusjøen. For oss som stort sett går på Vestlandet med motbakker i motvind, kjennes dette ut som et barneskirenn. Med flere filer skiløype er det heller ingen trege skiløpere som går i veien for oss, der vi spurter traseen til Birkebeineren etpar kilometer. Vi har ikke tenkt oss til Rena, men har staket kursen rundt selve Sjusjøen. Målet er å komme opp mot 1000 moh over småtoppene Snørvillen og Mostfjellet. 

Snørvillen og Mostfjellet

Etter flat myrgåing begynner en lett stigning opp til "Snørrvillen". Noen bakkeløpere passerer oss, men siden det jevne drar, tenker vi at vi kommer jevnest i mål, og vinner.

Bakken mot Snørvillen

Overraskende nok blir vi også passert av syklister (!) som med batterihjelp lett trår oppover mot fjellet. De regner vi med blir tatt i batterikontrollen, og diskvalifisert.

Snart er vi på ryggen til Snørvillen, 995 moh. Derfra kan vi se traseen videre over Mostfjellet. Det ser ikke veldig tungt ut, så det er full motivasjon og påskestemning. Utsikten er heller ikke så verst. Mot nordvest kan vi se Valdres og østsiden av Jotunheimen, med noen 2000-metere i det fjerne.

Jotunheimen i det horisonten

Nå er det bare å renne ned i en grop hvor vi finner en grop å sitte i, der vi etablerer drikkestasjon, havregrøt og kaffemat for å oppnå full energi frem til skibytte. Vi har lagt bak oss 5 km treningsøkt og synes det er fortjent, nemlig.

Drikkestasjon

Det jevne drar seg til gjennom kaffekosen før vi fortsetter opp neste bakke til Mostfjellet, 974 moh. Her er det god oversikt over Innlandet, fra Gausdal til Brumunddal. Sjusjøen lokker oss ned igjen fra fjellet, så snart blir det utforkjøring, i en fin bakke nedover på omtrent 3 km.

Sjusjøen

Nede ved Fjellelva tar vi et smart sporvalg og velger å følge sjøkanten fra Åtangen. Her dukker det opp motiv som minner om Sjusjøen, blant annet.

Den siste kilometeren opp fra sjøen til arenaen er en liten stigning forbi hotell og private eiendommer, før vi er tilbake til parkeringsplassen og skibytte. Klokka viser at vi har tattt personlig rekord. Denne traseen har vi aldri gått fortere, på tross av at vi aldri har gått her før...

Middels

Tid: 23 min (toppidrett) - 3 timer (Goturtempo)

Distanse: 10 km

Høydeforskjell: 190 m

Terreng: "Autobahn"-skiløyper, flatt, slake bakker, høyfjellsterreng