Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 29. november 2004

Syre i pøsregn

Fra festningen på Syreglånå
En fin tur i utkanten av Skudeneshavn, er den gamle inngrodde kjerreveien til Syreglånå. Her hadde tyskerne en stor festning under 2.verdenskrig, men turen opp dit er mer fredelig.
Denne novemberdagen var ikke akkurat egnet for piknik eller grilling, men veldig egnet for regntøy. Skudenesbuen lar seg hvertfall ikke stoppe! Med i regnskyllet var familien Isaksen, med sin sønn, sin datter, sin far og sin mor. Undertegnende hadde Joachim med.

Opp fra Syrevågen går det en kjerrevei, som kan være litt fuktig på fuktige dager. Man går forbi sauebeitene, før den gamle anleggsveien blir mer tydelig over en bekk, opp en åsside mot glåna (toppen). Her oppe er det ruiner etter flere kanonstillinger, bunkere, og betongbrakker. Men det mest imponerende er utsikten ut i det fri, havet i vest og de voldsomme bølgene som slår inn mot klippene.

Denne dagen så vi stort sett regn, satt på huk i regn, spiste i regn, og gikk tilbake i regn. Derav de regnfulle bildene. Beklager det.

Men når det er sagt, anbefales turen for korte ben, slitne ben og gamle ben. En perfekt kilometer, tur retur, for den som vil se det vide og oppleve både litt historie og vakker karmøysk natur.

søndag 10. oktober 2004

Lindøy

I Karmøy kommune ligger det en liten ubebodd halvøy, sør for fastlandsdelen av kommunen, som blir flittig brukt av skolen der ute. Det er et friluftsområde, med stier i grenseland mellom skog og viker. Øya stikker ut mot Førresfjorden. Et lett terreng å gå tur med de små, og på en fin dag som dette; nesten ikke til å unngå.



Vi hadde et nydelig vær denne siste dagen i høstferien, og fant fot frem til en koselig liten vik. Her stoppet vi og rastet, før Joachim var i arbeid, med stenkasting. Dette kunne han ha gjort hele dagen. Så mens far tok bilder, var sønnen sysselsatt. Et anbefalt område for de som sliter med å slite, og for de små som trenger luft...

fredag 8. oktober 2004

Flogan i farger

Målbevisst og ivrig
I nydelige høstfarger, gikk min bror, min sønn og mine brorsønner  på en liten familietur i Flogan, Valnesfjord. I en bratt stigning fra Bringsli kan man følge stien like til det majestetiske Kvalhornet, men det var litt for tøff tur for våre gutter denne dagen, så vi nøyde oss med målet "så langt som vi klarer". Joachi var ivrig med å begynne på turen, etter at vi hadde pekt ut fjellet vi skulle til, fra broren min sin gård. Han gikk rett på, og siktet mot fjellet. Men det er ikke slik vi voksne gjør det. Store gutter må kjøre bil først (!)

Så vi rundet Kosmovatnet med bilen, og startet opp stien fra Flogan, på nordsiden av dalen. Mye skog, og greie stier oppover.


Gutta på tur
Et stykke oppe i lia, ikke langt fra tregrensa, fant vi et litt flatere parti, og spanderte på oss et bål, kaffekos, og pinnefekting.

Bålkos på tregrensa
Kosmovatnet
Herfra så vi Skjerstadfjorden langt der nede, og Kosmovatnet lunt inni dalen. Så hoppet vi oss nedover igjen, forøyd med nok en vellykket tur.

søndag 22. august 2004

Å lukte på Gaustadtoppen

Vel, Gaustadtoppen er ikke uoverkommelig, men helsen til reisefølget gorde at vi måtte snu i røysa.

Et helgeopphold i Tuddal fristet til å bestige Gaustadtoppen. Stiene oppover var gode, og etter halve stigningen, gikk man stort sett  bare på stier av løse stein. Og det var ikke vanskelig å finne ut hvor de kom fra (!)



Turen opp til toppen tar normalt 3 timer, men vi måtte snu etter ca. 2 timer. Selv her oppe var det fantastisk utsikt. Gaustadtoppen ligger som et tårn i det eller høye fjellområdet, så det er ganske imponerende å "se ned" på høyfjell.

Sikt ned mot høyfjella og Hardangervidda
Etpar hundre høydemeter fra Gaustatoppen

søndag 20. juni 2004

Skudemarka på småben

Joachim er en takknemlig turkamerat, og fra 3-årsalderen var han allerede en ivrig turgåer, og hadde lagt vogn og meis bak seg. Utgangspunktet var denne gangen Smedavegen i Skudeneshavn. Vi la opp til en topptur denne dagen, og trasket på plankebroer og fine stier, like opp på Skardhaugen, hele 80 moh. Skudemarka er småkupert, frodig, med noen små tjern spredt rundt om. Mellom småtoppene ligger det noe myrer, og med innslag av både løvskog og barskog, får man ingen kjedelige turer her.


Selv i denne høyden får man god oversikt over Skudeneshavn, og Joachim følte nok at de små bena vokste noen cm, noe de sikkert gjorde.. En perfekt tur for de minste bena av oss, hvis man vil være ute etpar timer. I Skudeneshavn kan man starte fra alle kanter, og gå denne turen på under halvtimen, avhengig av benlengde..
Skudeneshav sett fra Skardhaugen