Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Skrovsvedet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Skrovsvedet. Vis alle innlegg

søndag 21. juli 2019

Lille-Molla

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.


Del 6: Lille-Molla

Lille-Duken
Lille-Duken på Skrova. Vi hadde ventet litt på været denne formiddagen, og tatt en liten topptur på Høgskrova. Værmeldingene stemte om litt flatere hav på ettermiddagen, så nå pakker vi sammen utstyret og prøver oss på en overfart til Lille-Molla, som vi har hørt snakk om på basecamp. 


Det er en nydelig dag da vi skyver oss ut fra den lille stranda på Lille-Duken. Dette døgnet har vært en idyll som vi har drømt om. Å padle til en liten strand for oss selv, og telte i det fri. Nå sier vi farvel og går ut mot et åpent havstykke østover mot Lille-Molla.


Vi er langt fra erfarne padlere, og må kjenne litt på dønningene før vi vender oss til dem og mot dem. Men å ligge flytende i så vakre omgivelser kan ta pusten av hvem som helst. 


Når vi kommer inn mot Lille-Molla padler vi motstrøms gjennom et sund før vi kommer inn i grunt vann og kan se leirbotnen. Vi ser fiskene svømmer under kajakkene og slutter å padle. Dette må nytes.

Gulbrandsøya

Lille-Molla

Sandøya 
Torsk

Etter å ha kost oss i Øysundet en stund, bestemmer vi oss for å padle tilbake til Skrova. Vi har en ferge å nå, så det er vel best å komme oss tilbake. Nytelsen blir ikke mindre av det. Vi er midt i livets navle og tar det rolig tilbake.

Skrova
bak tv. Vågakallen

Været, Skrova
Tilbake på felleskaia møter vi et par.  Mannen er en pensjonert bedriftseier, som har en lang merittliste med oppdrett og fiskenæring bak seg. Stolt forteller han om slektens oppbygning av fiskemottak og oppdrett, og den bitre enden da han solgte det ut til folk han ikke kunne stole på. Han er forbauset at vi har funnet veien til lille Skrova, som han kaller en eneste stor steinrøys, men han er redd for turismen, for Skrova er ikke klar for det, og erfaringene ellers i Lofoten viser at Lofoten ikke er spesielt klar den heller.

Vi har tid til lokal mat, og tar inn på en restaurant nær fergeleiet. Her nyter vi nyfanget fisk med smak av Nord-Norge. Et nydelig måltid. Så skal oppholdet forlenges ufrivillig. Det skal vise seg at de fleste i fergekøen har reservert plass. Ferga fylles opp og vi står igjen. Dette har vi ikke beregnet, så vi blir litt skuffet over egen innsats. Vi booker straks neste ferge, men den går ikke før neste morgen, så da må vi finne en løsning for overnatting. 

Vi ender opp med å finne en teltplass i gåavstand fra felleskaia, mot Hattvika. Der etablerer vi en teltplass i lyngen, og sover gjennom natta, før vi kommer oss avgårde med ferga neste dag...

Det beste tipset vi kan gi er: Reservér ferge til Skrova. Ellers er det bare å nyte øya. Men ikke si det til noen. Skrova er fortsatt et bortgjemt paradis.

lørdag 20. juli 2019

Skrova


Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.


Del 4: Skrova

"Det e artig at dokker har funnet veien hit, men det bør ikkje bli for mange..."

Det var det han sa, den pensjonerte bedriftslederen som møtte oss etter eventyret på Skrova. En skjult skatt der det ikke er plass til mange turister, men der Goturlaget er tidlig nok ute til ha en strand for oss selv. Værmeldingen er lovende, så vi satser på en overnattingstur til en strand i den lille vakre skjærgården rundt Skrova. For å komme til den lille øya tar vi ferge fra Svolvær. Denne er åpen for reservering, noe som skal vise seg å være viktig, skal det vise seg. Men vi får plass og tar ferga over til Skrova.

Det er ikke strender langs veiene på Skrova, så vi leter litt rundt før vi finner en fellesbrygge for småbåter og karrer oss uti kajakkene fra flytebrygga i Kløvan. Teltet og soveposene er pakket ned i våtsekker. Vi tar med rikelig med mat og drikke, og legger ut på tur.


Leden vi følger ligger nærmest hovedøya gjennom Skjeviksundet. Det tar ikke lang tid før leirbunnen skinner mot oss i vannet. På havet er det stilt i dag, og temperaturen er perfekt etter bekledningen. Dette er idyll uten bakke.

Når vi har passert Korsholmen og Enkholmen ser vi en leirplass med Tipier. Vi har hørt at det skal være en såkalt "glamping" i området, og padler nysgjerrig inn i Remøyosen. Glamping er en fusjon av luksus (glam) og camping, og er en verdensomspennende voksende turistnæring. Her på Skrova har turistnæringen etablert en leir med luksus-utstyrte tipier mellom to strender. For vår del holder det med et gammelt tomannstelt, og en sammenleggbar grill.

Glamping på Skrova
Vi padler videre inn mot Hattvika og Nautøya, og finner ut, til vår skuffelse, at de fleste øyene er i bruk, med etablerte friluftsboliger og folk som fyller de.



Vi padler derfor litt rundt, før vi finner vår egen lille strand. Denne ligger på selve Skrova, men er usjenert i forhold til alt annet. Vi trekker kajakkene langt opp på stranda, for her kommer nok tidevannet til å krype oppover.





I gresset setter vi opp teltet så nært strandkanten vi kan. Mens teltMor Ingeborg rigger til soveplasser, etablerer grillFar grillkjøkken og begynner på matlagingen.




Så går nu kvelden til mat, drikke og en aldri så liten prat med måka Robert, som bare aldri vil stikke (!) Kent, derimot, flyr avsted. Vi finner noe rekved og fyrer opp et kaffebål. Der blir vi sittende med kveldens underholdning, sola, måka, bålet, havet og stranda. Nok til å senke pulsen betydelige hakk ned.

Måkebesøk bak skulderen
Kent og Robert

Utover kvelden nyter vi kveldssol, som nå svelges av Lofotveggen og ikke lenger er midnattsol, men som lyser opp hele natta for oss. 





Etter idyllen kommer sengetid. Vi kryper trøtte inn i teltet og sovner etterhvert med lyden av stille hav som treffer stranda. 


Det er Godama som vekker meg opp midt på natta. Hun synes havet høres ut som det er faretruende nært teltet. Jeg må ut å kikke, og der har jammen med tidevannet nådd kajakkene våre, og det er bare et tidsspørsmål før det nasker fartøyene våre med seg. Det er da jeg kommer på at tidevannet har flere meter forskjell fra fjære til flo har oppe. Jeg løper ned på stranda i Nansens ånd og drar kajakkene opp på trygg avstand fra tidevannet. Så blir det leggetid, igjen, og vi sovner til tanker om morgendagens fortsettelse av eventyret på Skrova.