Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 31. mai 2015

Lysenuten 812 moh

Lysenuten sett fra Hallingstad i Vikedal
Goturlaget har vel snakket om toppen et år nå, helt siden fotografen Trygve Berget og modellen Anne Marie satte flagget på toppen. Lysenuten var tidligere pyntet med enorme antenner, godt synlig fra veien der nede, og bar med seg mystikk og militær hemmelighetskremmeri, helt til Internett ble oppdaget...

Slik så anlegget ut på Lysenuten i 1990:


På 1990-tallet ble det brukt store ressurser på å demontere anlegget, og nå står bare en "Telenormast" igjen. Det var denne vi ville se, og kanskje utsikten også.. 


Nyskudd på grantrærne
Oppstart var fra en gård på Førland i Vikedal. Der var det kjerrevei i flere kuverter opp mot 400 moh. Starten minnet en del om turen til Aksla og Vardafjell tidligere i måneden. Forskjellen var at vi raskere kom opp over tregrensa, og til myrene på første platå. Der reiste flere fjellrygger seg rundt oss, og noen småbakker oppover  og høyere. Stiene var litt utydleig merket her, men vi fulgte snøstikkene der det var mulig. Stort sett var det for vått, så vi holdt oss på bergene der det var mulig.


Utsikt mot Sandeid

Litt høyere, på neste myr i Espevollskaret fikk vi øye på neste stigning. Denne en oppoverbakke på 200 høydemeter. Det var Haraklepp som lå der, høy nok til å sperre utsikten for selveste målet. Men en fin haug er det uansett!


Litle Haraklepp

Det var gode stier opp haugen og til Lysebekk-skardet, der hvor Lysenuten raget høyt foran øynene våre. Men det var Larsa-hidleren som nå vekket oppmerksomheten vår. En morsom fjellformasjon med en liten grotte og et kunstverk av uthulinger i det grove berget, ga turentusiasmen et høydepunkt.

Lysenuten
Larsa - hidleren

Toppen så helt topp ut nå, høyt ragende over resten, og med en mast som krone. Den siste bakken opp var lang, slik 300 høydemetere bruker å være. Øverst mot toppen lå store snøfonner fortsatt og glanset glinsende. Vi tråkket over noen av de, og innimellom hoppet vi over myrhol og småbekker. Noen rester av kjerrevei fant vi også i bakken, og litt berg å tråkke på. Dermed ble den siste bakken en variert og kjekk opplevelse.




Det beste var at utsikten ble videre og bedre for hvert steg. Det aller beste var at det så ut til å lette opp og sola strålte mer og mer... Toppen ble nådd, og vi nøt utsikten en lang stund, før vi fant le bak en stein og varmet opp turmat på nudlemetoden.



Det var også rom for kunstnerisk utfoldelse. Du må gjerne spille samtidsmusikk i bakgrunnen. Tror det er best slik...

"Svev"
"Flyt"
Det er vakkert i Vindafjord. Stadig vekk! De høyreiste fjellene, grønne dalene og ville fjordene i området har blitt vår favoritt i overkommelig nærhet. Og Lysenuten viker ikke for inntrykket. En fantastisk tur, enkel nok for alle, og utfordrende nok for de fleste. Bruk hele dagen! Det er verdt det...

Turen nedover nøt vi stadig bedre været. Ned i andre nedstigning hørte jeg plutselig et skrik. Goturen opplevde årets første huggorm, og damealarmen slo inn. Jeg sprang etter for å fange denne på minnekortet. Den gjemte seg i en 3-stammet furu, og jeg forsøkte å nærme meg nok til å fange arten. Jeg er ingen ekspert, men kan bekrefte at denne ikke hadde ben


Vi passerte vakre fossefall på vei nedover, og avslutningen på dagen ble de små geitekillingene nede ved gården. De lagde lyd. Vi dro hjem



 Turbeskrivelse UT.no
Turbeskrivelse UT.no
Tid: ca. 4-5 t t/r
Distanse: ca. 10 km
Høydeforskjell: ca. 700 m
Sti: kjerrevei, skogssti, myrlent, fjell, delvis merket
Vanskelighetsgrad: Middels

tirsdag 26. mai 2015

Skoletur til Fot


Bak det store næringsområdet på Bygnes, er det et overraskende idyllisk sted som omkranser Lille Fotvatnet. Et fantastisk sted å ta med barna på kanopadling, bading, skogstur. piknik eller grilling. Selve plassen og kanobrygga ligger 100 m fra parkeringen.

Herfra kan man ta den korte turen rundt vatnet, eller den lange turen rundt det store vatnet også. Om man vil kan man gå rundt hele Karmøy, faktisk...





På området er det en fin liten strand, grillplass, og en kanobrygge. Det leies ut kanoer via Kopervik speiderklubb, med enkel selvbetjening. Det er også vester i alle størrelser i naustet.


Det var omtrent to dager med brukbart vær, denne maimåneden, da sommeren så ut til å lukte på våren. Så feil kan man ta. Men heldige var jeg, da jeg dagen før tok en befaring rundt vatnet.

Neste dag tok Håvik skole turen på sykkel til Bygnes og landet på Lille Fotvatnet. Her leide vi kano, og padlet i flere timer, bare avbrutt av grilling. Anbefales for alle skoler i overkommelig nærhet.





søndag 24. mai 2015

Sålefjell fra Burmaveien


Det er en bygete mai, og alle anledninger med opphold brukes til nyttearbeid i hjemmet. Goturen har vært nedprioritert. Men i kveld bød anledningen seg, og jeg lurte meg ut på kveldstur alene. Målet var å komme meg til Søre Sålefjell og tilbake. Å starte klokka sju er da kanskje i seneste laget, men både håp og tro var tilstede...

Til Sålefjell fra Burmaveien
I dag fulgte jeg "Karmøymarsjen" i motsatt retning. Det er godt skiltet fra Burmaveien. Jeg gikk inn på svært fuktige stier inn mot Kristians plass. Noen planker ligger der oversvømt av vann, så det var turskoens dag i dag. Eller pinsedag, som noen kaller det.



Det er bare 1 km til den lune plassen ved Stiklevatn. Det er ikke første gang jeg går denne ruta, men plassen i le for berget overrasker alltid i sin lunhet. Dette grunnet jeg på etpar sekunder, før jeg gikk videre.

Stiklevatn
Kristians plass
Etter å ha rundet berget, er det et stidele ned mot Ferkingstad. Denne holder de nå på å skilte, så det får bli en annen gang. Jeg skulle nordover.




Fuktige stier
Den neste kilometeren er like fuktig som den forrige. Plankene som ligger i myrene er forlengst oversvømt, og denne ruta er derfor umulig å komme seg gjennom tørrskodd. Men denne delen av ruta er også en av de mest åpne områdene langs "Karmøymarsjen" Det er slakke og lave høyder som omkranser myrene og man ser så langt øyet rekker. I nord ser jeg tydelig dagens mål. Sålefjellet er ikke akkurat høyreist, men et tydelig landemerke i lavlandet som dominerer Karmøy.


Jeg passerer en idyllisk liten vik, og får følge strandlinja til Stiklevatn 100 meter, før det er over en liten høyde og på de våte myrene igjen. Og slik går dagens 3. kilometer. En vassende tur mot mer kupert landskap...


For nå kommer jeg til Vaulen, som en gang var et eget vann, men etter reguleringen er en del av "Stiklene" Området rundt Vaulen er bratt og bergene stuper ned mot vannkanten. Her er det mer kupert, og utsikten lir mer variert, med vatn som tyter opp mellom bergene.



Jeg må nå gjennom etpar tette skogholt av grantrær, med småbekker sildrende gjennom og noen plankebruer som er alt for glatte gjennom skogsstiene. Det har nettopp regnet....

Små skogholt ved Vaulen (Stiklevatn)
Nysprunget og vårlig i skogen
Jeg kommer meg etterhvert gjennom skogholtene og brattbergene, før en overraskende lysning åpenbarer seg for mine øyne. Her har det vært brann! Jeg var ikke på Karmøy i fjor da brannen truet Karmøyheiene, og hadde glemt hele greien. Men et tydelig merke etter brannen var det fortsatt.



Nå hadde jeg kommet til demningen i nordenden av Stiklevatn, hvor turen endte sammen med et deilig følge, 3 år tilbake. Buadalen og kløfta med bekken ned til Øvre Buadalsvatn ligger like idyllisk som om vinteren, men nå med vårgrønne farger på løvbladene og nysprunget gress langsstikantene. Det lyser i lysegrønt også i åsene mot sørvest, der brannen har herjet, og gresset vinner  førsteplassen om å vokse opp igjen. En kontrast til det ellers golde og grå landskapet.

Vaulen (Stiklevatn)


Øvre Buadalsvatn
Det nærmer seg 4 km når jeg går videre over små høyder og dalfører. Stien er tørrere her, og jeg passerer små skogholt og småbekker. Alt passeres fort og med en herlig variasjone der det er ny utsikt for hvert 5. minutt. Innimellom har jeg også god utsikt mot Sålefjellet, og nærmer meg stadig.

Den siste kilometeren passerer jeg Komledalen og går ned i det siste dalsøkket før stigningen blir endelig. Det er en motbakke på 70 høydemeter, som må være rekord på Karmøy. Andpusten kommer såvidt før jeg når toppunktet, som nå har fått nytt navneskilt....


Og returen går samme vei, bare avbrutt av et utallig utvalg av fuglelyder. De fløy for fort, eller jeg gikk for brutalt, til at noen ble avbildet. Fuglene har jeg ennå ikke kartlagt, men kan nevne denne: krokropirrrevirrevittttt!!!. Vennligst gjengi.


Lenke til UT.no
Tid: 3 t tur/retur
Distanse: 10 km tur/retur
Sti / Terreng: Stier i myrlent område, flatt, kupert i siste halvdel
Fottøy: Tursko