Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 22. oktober 2006

Preikestolen med høydeskrekk


Preikestolen er et av Norges mest besøkte turistmål, og er nok mer en køopplevelse om sommeren. Det er ikke anbefalt å gå hit om vinteren, så sent i oktober var litt på.....kanten (høhøh). Men selv sent i oktober var det nok folk i området, skulle det vise seg.

Vi startet med liv og lyst i tordenvær, fra Tau, og klarte på merkelig vis å overse skiltingen mot Jørpeland og Preikestolen. Men når tordenværet ga seg, fant vi vei. Å misse på skiltingen var kanskje litt på....kanten.

Første stigning fra Preikestolhytta
Fremme ved Preikestolhytta hadde det verste regnværet gitt seg, og vi begynte å snakke igjen. Vi var klar for bestigning, og tuslet opp de første bakkene. Vi var stadig begeistret over de godt opparbeidete stiene, men kunne fastslå at tempoet ikke var på høyden, av den grunn... Her passerte polakker, eldre, mennesker uten gangsyn og militære, mens vi i vår bedagelighet vandret pratende, slik helgeturer skal gjøres.

Det nærmeste vi kunne komme "slit" på denne turen var "Neverdalskaret", - ei ur vi måtte klatre opp mot Lammatoknuten, som i denne sammenheng like godt kunne vært navngitt "Kammalotsnuten" og sti-dele like godt kunne hett "stidèle. Interessante diskusjoner ble det hvertfall...

Etter at 14 mennesker av ymse kvalitet hadde passert oss, var vi oppe ved Tjødnane, som det fortreffelig heter. er var det dags for sjokolade kaffe, etter sedvanen.

Mot Lysefjorden fra Tjødnane
Fra Tjødnane er det et nytt stidèle der man kan velge stien over fjellet, eller på klippene rundt fjellet. Høydeangsten slo oss, og vi tenkte at en fjellhylle var skumlere enn en fjelltopp, på tross av at det var nettopp en hylle vi var på vei til. Over toppen bar det uansett.

Vi følte vi gikk opp i et "Ringenes Herre" - landskap, da vi over toppen fikk åpenbaringen av Lysefjorden lang som den var. Videre så vi stupbratte fjell nærme seg, og vi tok en oppvarming på en minihylle.

Snart var vi overhengende over overhenget, og kunne se rett ned på selveste Preikestolen, og  fjorden 600 meter nedenfor. Et fantastisk skue, og vi var glad vi fikk det fra nettopp denne vinkelen.


Preikestolen og mann
Nå var det bare å ta beina i stålkontroll, klatre nedover mot hylla, og ut på selve platået. Stien på hylla inn til Preikestolen var imponerende i seg selv, og i hodet mitt filmet jeg "Cliffhanger". Det er en grunn til at dette er Norges mest populære turmål...

Nå var det tid for å ta vågestegene ut på platået. Vel, "steg" var vel å ta litt hardt i. Vi krøp ut mot kanten, og selv da svimlet det så mye i hodet, at man følte man gled utenfor. Flere krypeteknikker ble tatt i bruk, uten hell, men Fredrik kunne konstantere at han var modigst.

Fredrik på Preikestolen, i motvind
Før vendereis langs hyllene langt der oppe, fant vi en plass å sette oss, grille pølser vi ikke likte og fortelle vitser om dumme bikkjer.  Første høydeskrekkprøvelse var bestått..

Hyllene

søndag 15. oktober 2006

Kortturer fra Fanteturka

Hytta Fanteturka, med Tuddal i bakgrunnen
En vakker oktoberhelg var jeg tilbake med mine venner i området rundt Gaustadtoppen, øverst i Tuddal. Her har brødrene Pedersen en hytte som ligger på 1250 moh, liggende ved foten til Store Gaustadkne. Det var denne vi bodde i denne helga.  Herfra tok vi turer i høyfjellet. Og selv om de var korte, taler bildene for seg, at dette var en minnerik opplevelse, og et nydelig høstvær gjorde opplevelsen ekstra hyggelig..

Heddersvatn, med Gaustadtoppen i bakgrunnen
Vi tok første dag en tur langs sørenden av Heddersvatnet til Heddersosen, med klar sikt mot Gaustadmannen hele veien, og i praktfulle høstfarger lot vi oss imponere og dokumentere..

Heddersos
Heddersfjell
Neste dag tok vi en topptur på Ingebjørgnuten, - åsen over Fanteturka, og gikk så over mot Gaustadkne og opp til Flisetjørn, som er det høyest liggende vannet i området, med bekker som renner begge veier.
En nydelig blå stripe åpenbarte seg gradvis mer og mer, når vi kom opp bakken.

Flisetjørn

søndag 8. oktober 2006

Kubbetjørn

Kubbetjørn er en fin trilletur fra den nederste parkeringen på Gramstad. Her går det fint an å sykle, trille vogn eller bare gå den fine skogsturen inn til tjernet. Jeg hadde verken trille eller tralle men en gutt som er like takknelmlig for hver tur. En kort tur ble det inn til tjernet, i gråværet. Høsten er vakker uansett.



Fra tjernet går det en bekk, og rennende vann er alltid interessant, og opptok resten av oppholdet her inne i skogen.

Turen inn til tjernet tar ca. 20 minutt, avhengig av observasjoner av naturens detaljer. Ved tjernet er det grillplass og slengdisser, så barna får nok å gjøre på mens foreldrene forbereder maten.

søndag 17. september 2006

Vedafjell inkl. gutt

Vedafjell
En nydelig helg, gjorde at vi tok en søndagstur også. Denne gangen valgte vi en topptur til Vedafjell (288 moh), som ligger i sørøstlige bydel av Sandnes. Dett er er en kort tur opp, -rett opp til radarmasten. Herfra ser man populære Melshei i sør, som man kan velge å gå til, og hele Sandnesområdet klart og tydelig i nord og vest. Herfra kan man også se mot Vatne, Kyllesvatnet og Sviland.

Utsikt mot Sandnes
Turen opp tar under timen med små barn, og starter på anleggsveien fra Skaarlia, til vannreservoaret, og videre på sti derfra. Det ble lunsj, noen spørsmål og ned igjen.

lørdag 16. september 2006

Dalsnuten inkl. gutt

Toppen i sikte
Topper som man kan se fra starten av turen er en god motivator for barn... og voksne. Da er Dalsnuten et egnet mål på Nord-Jæren, og lett tilgjengelig for både siddiser, jærbønder og innflyttede finnmarkinger.

Bratthenget
Denne vakre dagen i september tok jeg min 5 år gamle sønn opp hit, med blikket skarpt festet på Dalsnuten. Det er to ruter til toppen fra Gramstad i Sandnes. Denne gangen valgte vi den smale stien over engene på sørvest-siden av toppen, og fikk dermed utsyn mot Gandsfjorden og vestover gjennom hele stigningen. Det er bratt ned mot fjorden, men ikke farlig, og heller ikke mer enn en 5-åring kan takle.

På toppen er det fint å ta en matbit og nyte utsikten så leng beina klarer å holde seg i ro. Det tok ikke så lang tid denne dagen.

Lunsj på toppen
Turen ned igjen tok vi hovedstien ned til Revholstjørn og de brede grusveiene ned til Gramstadtjørna og parkeringsplassen. Langs veien, er det en liten leirplass i skogen, som imponerer de små, og gleder oss store.

Den brede sti
Leirplassen i skogen
Like ved slutten av turen trodde han far at turen var slutt, men gutten ville utforske bekkeløp vatn og vannliljer. Så et tips til småbarnsforeldre: Er det vatn i nærheten må man kalkulere inn etpar timer ekstra...

Barn har mest tålmodiget der det finnes vann

søndag 10. september 2006

Vassfjellet

Vassfjellet er omringet av Hana, Sandvika og Vatne i Sandnes, og man kan gå opp hit fra alle stedene. Min første ekspedisjon hit, tok jeg fra Dybningen ved Vatne, - en bratt stigning på kjerrevei, før man kommer til et stidele med tre armer. Her kan man velge ruter til Hamlagrø, Lutsifjellet eller Vassfjellet, som jeg valgte.

I stigningen opplever man et vakkert utsyn over det Dybningen og det krokete Lutsivatnet, og innover til Storavatnet.

Lutsivatnet
Stiene opp mot toppen er noe krokete og lite opparbeidet, men veien finner man. Vassfjellet er skogkledd, så det er kun i lysningene man har utsyn. På vestkanten kan man se mot Dalsnuten og Stavanger. Toppunktet er på ca.280 moh.

Dalsnuten til høyre
Fra toppen gikk jeg videre ned til Kubbetjørn, der jeg kom inn på den brede sti, tilpasset familie, trillevogner og rullestolbrukere.

mandag 24. juli 2006

Dalsnuten

Jeg har flyttet til Sandnes og har bosatt meg i en blokk, med utsikt direkte mot den mest populære toppen i området, og måtte opp dit.

Dalsnuten sett fra blokka mi
For å komme til Dalsnuten, må man kjøre langs østsiden av Gandsfjorden inn til Stronda, der det er skiltet til Gramstad, utgangspunktet for turen. God parkeringsplass.

Turen starter ved turisthytta (ny hytte i 2010) og går en godt opparbeidet sti gjennom skogen og rundt Gramstadtjørna. Herfra er det bratt, steinete, men fullt ut fremkommelig, med en s,le utfordring for de små. Turen er genial, da man store deler av turen ser toppen, -noe som er motiverende for de små. Voksne klarer stigningen på en halvtime, mens de små nok trnger timen for å komme seg opp bratthenget.

Sandnes, sett fra Dalsnuten
På toppen er det områdets beste utsikt: Man ser langt ned til Jæren, hele Sola, Randaberg, Stavanger og Sandnes, og kan skimte Nordfylket i ..... nord. Dessuten ser mn de mektige fjellene i Ryfylke og like ned til Agder. Om man skal ta kun èn tur i Stavangerdistriktet, er dette turen.

Varden på Dalsnuten

Dale / Dalevatn, fra oppstigningen til Dalsnuten

søndag 7. mai 2006

Piknik ved Litlavatnet

Våren i Rogaland er ofte mild og sommerlig. på slike dager er en utflukt i skogen like bra som på høsten, med lite insekter og passelige temperaurer til å gå i.
Piknik ved demningen

Denne dagen var en slik dag. Så sammen med familien Kristoffersen, gikk vi den korte turen til Litlavatnet i Skudemarka, og slo os ned ved demningen der.



Turer i Skudemarka er lette, men med variert natur, med innslag av berg, myr, skog, vatn og bekker på korte avstander.

onsdag 12. april 2006

Påsketurer i Alta

Påsken er aldri bedre, enn i Alta. Lyset og solen stikker frem, og snøen ligger stabilt, med opptråkkede løyper i det lune, frodige, lavtliggende dalterrenget, som omkranser byen. Denne påsken var vi på to korte familieturer i Altas omegn. Sarves er et viddeområde, en halvtimes kjøretur fra sentrum, der vi gikk bare 200 m fra veien, før Guds frie natur opplevdes fritt. Her slo vi oss ned på en liten bakketopp, og sånn gikk dagen, bedre beskrevet i Østlibloggen

Sarves
Den andre familieturen gikk i det frodige dalføret i Kaiskuru, som ligger i Alta. Man trenger ikke dra langt for å oppleve naturen her oppe. Dette var et opptråkket skispor som var like godt til bens som skis, og de gamle foretrakk bena, mens de fleste foretrakk ski, og de minste kjelke. Vi gikk 1 km innoer i skogen, og fant en fin rasteplass, med akebakke, bålplass. Sola skinte slik den skal gjøre i påsken, og barna koste seg i snøen. Mer kan du også her lese i Østlibloggen. 

Kaiskuru

søndag 29. januar 2006

Røyningsbu fra Smedaveien

Trykk på bildet for større kart
Med Erling som turfølge, tok jeg denne gangen turen Fra Smedaveien i Skudeneshavn øst (Kirkeveien), og gikk forbi Litlavatnet, Ilsvatnet, og opp til Røyningsbu. Det var en tåkete dag, og søen hadde forsvunnet. Dermed var det både vått i marka og lufta for øvrig.  Men en matbit, en god prat og en "gotur" ble det, slik det alltid gjør, når man våger seg utenfor hjemmets fire...

(Arrangert bilde fra arkivet)

lørdag 21. januar 2006

Snøfall i Skudeneshavn

Fin lang bakke ved Almannamyr
Trykk på bildet for større kart
Et brått og kraftig snøfall i "regn og kuling-byen" Skudeneshavn, gjorde at vi raskt kjøpe en rattkjelke og gikk opp i bakken til vannreservoaret som ligger ved Almmannamyr. Bakken har god lengde, og er langt fra trafikk, i inngangen til Skudemarka. Her tilbrakte vi timer med rennefart med og uten briller. Bakken er stor moro for barn opptil 56 år. Da er det best å la det være, tror jeg...

 
Utsikt mot Allmannamyr, ved vanntårnet