Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 25. mars 2024

Botnanutane leverer


Det er palmemandag og vi er på runden fra Kjerringtveit og de 400 høydemtrene opp til topps og den vante runden i vårt nærmeste skiparadis, Svandalen. Og Botnanutane leverer:





Denne gangen hadde løypene rundt Botnanutane blitt oppgradert til et par avstikkere /omveier, og vi måtte prøve ut en av disse, til stor glede for nyfikenheten...



Les mer om Botnanutane



søndag 24. mars 2024

Skiparadis Breiborg


For et par år siden fikk vi en drømmedag på Breiborg, men i dag er vi i paradis, på kanskje årets flotteste vinterdag, vindstille og blå himmel, 600-800 moh. 



Med oss har vi utemiddag på stormkjøkken og solkrem på hud. Vi gjør som sist, og følger "Nasjonalen", som skiløypa heter. I dag er været bedre enn noen gang i vinter, så kameraet må frem hele tiden, og tiden går raskere enn blenderåpningen. 




Og slik rusler vi halve runden til toppunktet på Tverrdalsheia 830 moh. helt til vi finner matlysten og pakker frem stormkjøkkenet. På rutas mest vindutsatte topp setter vi oss ut og utfordrer trekken. Men den kommer ikke...


I dag tar vi oss dermed god tid, og slipper undulaten ut i det fri, for å skue hele området ovenfra. Det er et vakkert høyfjellsområde, med fløyelssnø som dekker hver skruppel. 


Og midt i dette veldige sitter vi bak to busker, som har stått mot de harde vintrene her oppe. Men i dag tar de fri og strutter med kvistene opp mot blå himmel og titter ned på den hvite bakken.


Vi bryter opp etter en god stund, og renner slakke og bratte bakker ned igjen til Breiborgvatnet. Vårt skiparadis er Sauda, og denne dagen topper alt..... slik turene bruker å gjøre....




Middels
Tid: ca. 2 timer rundtur + middag
Distanse: ca. 6 km
Høydeforskjell: 165m 
Terreng: Skispor, flatt, kupert, bratte partier

Ut.no

søndag 17. mars 2024

Ulriken oppstemt og bakken ned igjen


Vi befinner oss i Bergen og skammer oss over at vi aldri har gått toppturen til Ulriken. Dette er en populær topp og veldig fristende for folk med snarvei i blodet, for her går det nemlig gondol rett fra sykesenga til topps. Dette gjorde vi begge for flere tiår siden i hvert vårt liv, men i dag er vi samlet og med benlyst i bånn. Så da bærer det til topps.


Vi starter på samme sted som Ulriksbanen og tråkker oppover trappene til selveste Johan Blytts veg. Om karen er like flott som vegen vet kun de som kjente han på 1800-tallet. Veien går vi i jevn slakk og liten stigning frem til Lægdene der selve oppstigningen er.


Et stykke oppi bratta møter "Oppstemten" oss. Det er sherpaer som bygde denne 750 meter lange trappe-traseen til topps. De ble ferdige i 2018. Trappene har 1333 trinn, med en høydeforskjell på 300 meter, så her er det bare å bruke alle regneartene og føre statistikk på vei opp.









Nå, så tidlig etter snøen ser fjellet goldt og ørkenaktige ut. Vi forestiller oss Atlasfjellene med fjord. Noe som er helt på vidda, for der nede finnes kun kameler. Men følelsen er der, mens vi skuer oss nedover fjellsidene.



Men oppstemten varer bare en time for oss i dag, og står vi der oppe i blesten og fyker avgårde. 2 -3 bilder blir tatt i stoltheten, før nedturen banker på gondolen, mens vi bestemmer oss for å bruke beina. 

Vi tar en annen rute ned. Den som kalles Haukelandsbakken og går ned til Hestekleivene og til bunns.  Denne er litt våtere, villere, og mindre stelt, men er en fin variasjon for den ellers folkerike trappeturen. 





Nede ved Montana ligger rester av en liten slalombakke. Denne stengte på slutten av 80-tallet, dessverre for de pårørende. Navnet Montana fant de opp på 60-tallet og har overlevd. Dessverre...

Så skammer vi oss ikke lenger, men er oppstemt over turvalget denne dagen i Bergen.

Middels

Tid: 2t t/r
Distanse: 2,6 km
Høydeforskjell: 506 m
Terreng: Turveg, steintrapper, skogssti 

Ut.no Oppstemten

lørdag 9. mars 2024

Utemiddag ved Takhidler


Tradisjon tro tok vi oss en skitur til Åbødalen, Benjamins favoritt. Det har vært en litt rar vinter med vekslende temperarurer og nedbør, så sammenblandet med snøen ligger det is og overflaten er dekket av hard skare. 


I dag gjorde vi langtur ut av dalen. Vi har oppdaget at det er best på følge vestsiden av dalen, siden fjella skygger for ettermiddagssola når den går bak de i vest. Fjelltoppene her ligger på 1000-1300 moh, så en del vegg blir det av de. 


Tross valget er det lange skygger fra grantrærne som bøller seg mor blå himmel. Føret er hardt  og godt, og med vår nye kondisjon føles motbakkene lett. Raskere enn historisk er vi oppe ved Fossdalsfossen og skuer innover dalen mot litt mer slit enn opplevd. Vi bestemmer oss for å ta turen inn til Takhidler, som vi opplevde positivt og vilt, for 2 år siden






I dag er været, føret og kondisen enda bedre, så vi fortsetter oppover på vestsiden inn til stupet over Store Trongja. Der blir det fest med middag, kaffe og sjokalderest. Foggelen må opp en tur og skue etter sivilisasjon, men her er vi ganske alene og fredelig helt til tampen av dagen, da vi rykker lett tilbake til start, fornøyd og mett av dagen, såvidt innhentet av skyggen...





Krevende
Tid: 3-4 t rundtur i Goturtempo
Distanse: 13 km rundtur
Høydeforskjell: 250 m
Terreng: Skiløyper, offpiste, jevn stigning, bratte partier