Vårskitur til Indrejordsnuten

Indrejordsnuten 1281 moh

Det var ikke planen å gå denne ruta på ski, men slik blir det når andre alternativ er verre... 

Store deler av turen er den samme som ruta til Kyrkjenuten, men den blir litt annerledes i skispor og bratte bakker blir litt mer krevende oppover på ski enn til bens. Men været er upåklagelig i dag, så vi finner frem vårski-utstyret og kjører mot start ved Indrejordet i Slettedalen.

Når vi kommer til Slettedalen blir vi usikre på om det går an å kjøre inn de siste 6 km til stistart. Vi snakker med de lokale og de sier veien er stengt, men at noen prøver seg innover likevel. Med høy tillit til 4-hjulstrekkeren vår satser vi og finner veien gjennom noen snøflekker. Uten større vansker kommer vi oss inn til Indrejordet og slipper unna et par ekstra timer av denne ellers ukjente vinterløypa til toppen.  

Nuten i sikte, 800 høydemeter over oss

Nesten vår i Slettedalen

Fra stistart er det bart på bakken, så skiene må pakkes på sekken og vi går med fjellsko de første 300 høydemetrene til Ormekvelv. Våren er nesten i gang, og bekken er stor av snøsmeltingen. Det blir kanskje ikke så mye smelting i år, etter en snøfattig vinter, stakkar...

Ormekvelv 800 moh

Litt oppe på flaten 800 moh. tar vi på oss skiene. Det er fint å gå på vårsnøen inn til den første brekka.  Vi har nuten rett over oss, så bratt at vi får kink i nakken og gikt i psyken. Det er mange barflekker over oss, så vi lurer på om nedkjøringen blir lite effektiv... Men her oppe er skiterrenget nydelig, og med kortbent bukser langer vi ut til den neste brekka.

Sikt mot toppen, 500 høydemeter lenger oppe

Opp brattbakken må vi gå i sikksakk opp til 900 moh. Sola skinner og koker snøen godt denne dagen, og vi ser etter faretegn til snøskred, men det er små mengder snø igjen, så vi vurderer brattene som trygge.

Ved tjern ca.900 moh, med Reinaskardnuten i fleisen

Fra 900 moh går vi inn i bratt skråterreng til et skar som skal lede oss opp til Raudhammartjørna. Her har sola stått på og grovura har kommet frem i dagen. Snøbruene over bekken ser utrygge ut, så oppe i skaret tar vi av oss skiene og klatrer opp brattsida på bar bakke til vi har snø under bena igjen. Da er det bare å ta fiskebena fatt og klatre opp den øverste delen av skaret opp til Raudhammartjørna 1030 moh. 

Vi klyver opp barflekkene inn i skaret

Med fiskebensteknikk opp siste delen av skaret

1000 moh, med Slettedalen bak oss

Forbi Raudhammartjørna har vi et litt flatere parti og i slakk skråning oppover, før vi kommer til den siste bratte kneika. Her er det mer snø, så vi finner vår egen rute i sikksakk opp til 1150 moh.

Raudhammartjørna, men Indrejordsnuten bak, 250 høydemeter over oss

Nå kan vi endelig gå normalt på ski over vide sletter og slakt terreng. Vi runder et lite dalsøkke før vi peker ut rett linje mot det vi tror er toppen. Noen kjennetegn har vi fra barmarksturen for to år siden, men ellers er terrenget totalforvandlet på vinterstid, så kartet kommer til nytte.

Vi bruker diagonalteknikk frem til kanten, og skjønner at vi bommer med 200 meter. For Indrejordsnuten er i grunnen bare en varde på stupkanten, med Indrejordet liggende 800 meter nede i dalbunnen. Helt ned til varden våger vi ikke å ta med skiene, så vi lar de ligge 50 meter fra kanten og går til bens ned til varden.

Her oppe får vi oversikt over Slettedalen og ser "ned" til Nevroldsnuten og Reinaskardnuten. Vi har med brakt mat i termos og nyter middagen i drømmevær og vakker utsikt, før vi returner med lyset på vår side, - for det er mai...

Indrejordsnuten 1281 moh

Nydelig nedkjøring i kveldssola

Krevende

Tid: 7-9 timer t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydeforskjell: 800m

Terreng: Bratt, flate partier, skog, slette, fjell, delvis merket

Ut.no

På ski til Berdalen

Det er ambivalent temperatur denne helga, med variasjon mellom 0 og -10 grader. Mens det i går var minusgrader og panserføre, er det i dag tint litt opp i sporene. Vi satser på Gotur til Slettedalen. Dette er den flateste turen vi kan velge i det ellers så bratte Sauda, og vi har gått mange skiturer her. Men i dag blir vi inspiret til å følge løypene helt inn til kraftverket i Berdalen, og går også den siste biten inn til demninga. 

Det er litt helt ok føre innover, men temperaturen er på vei opp, så vi kan nok forvente sugende føre tilbake. Løypene er så fine at langrennsløpere med raske briller passerer oss i ett. 

Inn til Indrejorda er det 5 km i lett terreng med litt oppover - og nedoverbakke. Løypemannskapet har vært kreativ der med en "rundkjøring" ved Indrejorda. Vi prøver den ut, men føler oss ikke utslitt, så bestemmer oss for å gå de siste 3 kilometerne inn til demninga i Berdalen.

Det er flotte brede løyper inn til kraftstasjonen, men mer stigning enn resten av Slettedalen. Fra kraftverket må vi lage sporet selv, dvs her har det vært noen raske briller foran oss, og tråkket et smalt spor.

Helt oppe ved demningen er det så tynt med snø at vi må utenfor veien for å ikke skrape opp skiene, men med litt slalåm over veien ender vi til slutt inne ved demningen. 

Det er da vi oppdager at vi har 8 kilometer tilbake, og merker at vi bare har spist en appelsin på deling. Det ender med en slanke-etappe tilbake til start, og rett før solen går ned setter vi oss i bilen og lengter etter middag....

Middels

Tid: ca. 3-4 timer t/r i goturtempo

Distanse: 16 km t/r

Høydeforskjell: 90 m (250 m totalt)

Terreng: Brede skiløyper, flatt, kupert

Ut.no

Berdalen og Flåta

Noen år tilbake fikk vi nyss i at Godama sine forfedre drev en gård i Berdalen, midt mellom de høyeste fjellene i Sauda. Etter god kunnskap og etterforsking av sine onkler fikk vi historien fortalt gjennom en bok om slekta, fortalt av Øystein Sundvoll. Lenge har vi hatt lyst å oppsøke plassen og i dag passer det godt. 

Flåtavatnet, Bjørnanuten bak t.h.

Navnet Berdalen kommer trolig av "bera" som er en gammel betegnelse på hunnbjørn. I Berdalen ble det i i gamle dager observert bjørn. Den lille toppen man har i synet gjennom hele Berdalen heter dessuten Bjørnanuten. Dalen har også vært vært omtalt som "Bergdalen", som kan være naturlig i forhold til de massive fjellene som omkranser dalen, men de lokale og kartverket sier Berdalen. 

Flåta midt i bildet

Flåta ligger mellom Berdalsvatnet og Botnavatnet (Indre Berdalsvatn), og ved det lille Flåtavatnet. Dette ligger også midt i mellom Tindane og Kyrkjenuten, som er de høyeste fjellene i Sauda. Flåta kan på klarvær også ses godt fra den mindre Bjørnanuten. Det artige er at vi har vært på alle disse tre toppene det siste året. Det er på tide og oppsøke dalen mellom de....

Demningen til Berdalsvatnet, Kleiva kraftverk

Vi kan kjøre helt inn til demningen ved Berdalsvatnet om sommeren, og det er noen kilometer på grusvei, så sånn sett er vi lykkelige. Fra demningen går vi opp anleggsveien til toppen av demningen og følger en litt gjengrodd sti etpar hundre meter innover før krøtterstien blir mer tydelig. Det er bratt ned til vatnet så en god sti å gå på er en takknemlig sak. Sånn sett er vi fremdeles lykkelige... 

Berdalsvatnet

Det er enkelt å gå innover selv om det på kartet ser bratt ut. Krøtterstiene  er gode, men har nok med tiden blitt litt grove. Stien innover er kupert for å komme unna de bratteste stupene, men bakkene er ikke lange, og vi har ikke mer enn 70 meter i høydeforskjell innover vatnet. Vi passerer flere fossefall og et par burer før vi er inne ved enden av vatnet. 

Ved enden av vatnet kommer vi opp på en myrflate. En kuriositet jeg fant ut senere er at denne flaten på Norgeskart er navngitt Tjøstov-Berdalen. Tjøstov Ivarson Ekkjevik er den første som eide Berdalen og tipp-tipp-oldefaren til Godama. 

Berdalsvatnet, Bjødnaberget / Bjørnanuten t.v.

Vi finner ikke en tydelig sti over myra, men skrår over i nordøstlig retning mot elva og kommer inn på en delvis gjengrodd sti etter 200 meter. Herfra følger vi stien oppover langs elva.

Berdalselva, Inste Tinden t.v. Søre Tinden t.h. 

En kilometer fra Berdalsvatnet kommer vi opp til Flåta, som er dagens mål. Her åpenbarer det seg en stor vid gresslette beliggende over det lille Flåtavatnet (Flåta er lokalt for flate). Sletta ligger mellom noen imponerende fjellvegger.  

Flåta 630 moh

Her kan vi la historien om pionerene synke inn, og prøve å forstå sammenhengen i historien, som Øystein Sundvoll har gravet i og skrevet ned, og jeg har forsøkt å forenkle her:

Tjøstov Ivarson Ekkjevik fra Røldal var en velstående landeier som eide flere gårder i Røldal, Suldal og Hellandsbygd. Dette var tipp-tipp-oldefaren til Godama. Han eide også Berdalen, som på sommeren var et frodig og et godt beite og som han likte veldig godt selv. 

Tjøstov ga gårdene bort til sønnene, blant annet Sjur. (tipp-oldefaren til Godama) Sjur Tjøstovson ville til Amerika og solgte gården i Røldal, men han kom seg ikke avgårde, og slo seg ned i Berdalen i 1848, som den første fastboende der. Med seg hadde han broren Tjøstov Tjøstovson (oppkalt etter faren), og de ble naboer på Flåta i Berdalen. Her bodde de noen år med familiene sine. 

Skrebottnuten (t.v.) og Kyrkjenuten (t.h.) strekker seg oppover fra Flåta

Det var likevel tre store utfordringer i Berdalen. Om sommeren fikk de hyppig besøk av bjørn. Den kunne være svært nærgående og plagsom for folk og fe. I perioden opplevde de også flere solformørkelser, noe som skremte folket på gården. En siste utfordring var at om vinteren fikk de enorme snømengder. Spesielt ett år (1855) måtte de grave snø-tuneller mellom husene. Og det var det siste som til slutt avgjorde at Sjur flyttet fra Berdalen og slo seg ned i Hellandsbygd. Tjøstov bodde der litt lenger. Til slutt ble Berdalen fraflytta. Men beitet har vært flittig i bruk etterpå, og både kveg og sau har blitt drevet opp til Flåta så tidlig som mulig om våren. Nå beiter det bare sau i Berdalen.

Flåtavatnet, Heimste Tinden ovenfor

Vi slår vi oss ned på en pent kløyvd stein og spiser et måltid. I fra fjellene suser vinden  fra både Røldal, Suldal og Hellandsbygd, og visker et historisk sus over pionerene som benyttet det lille fjellene hadde å by på, men som likevel brakte rikelig med mat og velstand for de som slo seg ned her. Denne tanken holder seg fast hel veien tilbake og ender opp med dette innlegget.

Fint kløyvde steinar

Middels

Tid: 2,5 - 3 t t/r

Distanse: ca 10 km t/r

Høydeforskjell: 70 m (180 m totalt)

Terreng: Krøttersti, skogsti, svaberg, myr, kupert, bratte partier, våte partier

Ut.no