Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
Med Erling som turfølge, tok jeg denne gangen turen Fra Smedaveien i Skudeneshavn øst (Kirkeveien), og gikk forbi Litlavatnet, Ilsvatnet, og opp til Røyningsbu. Det var en tåkete dag, og søen hadde forsvunnet. Dermed var det både vått i marka og lufta for øvrig. Men en matbit, en god prat og en "gotur" ble det, slik det alltid gjør, når man våger seg utenfor hjemmets fire...
Et brått og kraftig snøfall i "regn og kuling-byen" Skudeneshavn, gjorde at vi raskt kjøpe en rattkjelke og gikk opp i bakken til vannreservoaret som ligger ved Almmannamyr. Bakken har god lengde, og er langt fra trafikk, i inngangen til Skudemarka. Her tilbrakte vi timer med rennefart med og uten briller. Bakken er stor moro for barn opptil 56 år. Da er det best å la det være, tror jeg...