Mørketid i Alta

I romjula var goturlaget på besøk i min barndoms vugge, i mørkeste mørketida, der lyset bare slipper til noen få timer, og det fortsatt er en god måned til sola viser seg. Det var ikke duket for noen langtur, så jeg fikk med meg Ingeborg og Joachim i 5-ern; - lysløypa jeg brukte daglig, når jeg fortsatt hadde håp om å bli skolemester på smørefrie langrennski. Det var opptil 20 minusgrader, og hardt i løypene, så å gå til fots gikk fint, i mangel på medbrakt skiutstyr.

Friluftsområdet Komsa

Lysløypa ligger rett ved sentrum i Alta, og området heter Komsa. Hvorfor, kan man lure på, men det er hovedsaklig to teorier: "Komse" er en samisk barnevugge, og ligner litt på fasongen til det lille berget, dersom man snur det på hodet. Evt kan det være en lokal vridning av det danske navnet "Kongshavn" som er det tidligere navnet Urnesbukta ved foten av fjellet. Slikt kan man undre seg over gjennom de 5 kilometerene man spaserer i det idylliske terrenget.

Vi startet rett etter frokost, koseprat og en lang strekk i kroppen, kledde oss godt i ull og vinterklær, og vandret gjennom løypa opp mot "Storekomsa" På vestsiden der vi startet er det nydelig utsikt over   Altafjorden, og inn mot Hjemmeluft, Kåfjord og Haldde-toppen. Den toppen er verdt å merke seg, med sin karakteristiske sukkertopp-fasong, for høsten 2012 hadde vi en topptur dit.

Altafjorden og Halddetoppen i sikte

Frostrøyk over vannet

Fjorden lå stille i dag, med frostrøyk dampende over vannflaten. I sør så vi sola prøve seg med nydelige vinterfarger i horisonten, og mot øst lyste halvmånen mellom tretoppene.

Det var kaldt, så vi holdt oss i bevegelse. Snøen hadde lagt seg fint på furuene, og selv den minste busk fikk smake på snøkrystallene. Dampen fra pusten vår satte seg i hår og skjegg, og mørket truet stadig mer. Temperaturen gikk enda mer ned, og frosten satte seg i godama, så vi satte opp tempoet.

Mot slutten av løypa tok vi en avstikker. Jeg hadde nemlig håp om å få vist frem akebakken jeg brukte daglig når jeg vokste opp. Bare et steinkast fra barndomshjemmet mitt, hadde vi en spennende bakke, der vi alltid lagde hopp, eller rant utfor og slalom. Vi klarte å komme oss bort dit, og nå var hele bakken lyssatt, og enda mer skog ryddet for snøgleden og vinteraktivitetene.

Akebakken ved Komsa skole

Det biter en lengsel i meg når vi forlater mitt barndoms paradis, men det er trøst i mammas gode middager, og hjertevarmen som utstråler disse gamle søringene som har holdt ut mørketiden i 60 år...

Lenke til kart på UT.no

Tid: 30 - 60 min
Distanse: ca.5 km
Terreng: Småkupert, lysløype
Vanskelighetsgrad: Lett