Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 28. april 2011

Blikshavn

Speiderne på Karmøy markerte St.Georgs dag på Blikshavn (Austre Karmøy) Jeg vet ennå ikke hva St.Georg er, men for spesielt interesserte, se på Wiki. Jeg gidder ikke.
Blikshavn

Dette ble en utflukt, med grilling av karbonader, marshmallows og stein (!).


Blikshavn er en fin plass for utflukt. Området består av både skog, mark og fjærstrender. mrådet ligger midt i mellom Kopervik og Skudeneshavn langs Austre Karmøyveg. Ved fjæra er det utsikt til Bokn, på andre sida av Karmsundet. Etter 2 timer kan man fort begynne å kjede seg, med bilen bare fem minuter unna. For mer aktive dager, er området fullt av hinderløyper og lekeområder. Men etter høytidelig markering og enda bedre; mat, - dro vi hjem.

Karmsundet, med Boknafjell i bakgrunnen

onsdag 27. april 2011

Heltene på Klauv

Det var et sjokk å se at vardemerket på Klauv var rast ned. Her måtte det noen nordnorske helter til for å rydde opp!




Klauv er det mange Haugesundere som ikke kjenner til, enda det er den høyeste toppen i kommunen, eller at den er lett tilgjengelig, bare 15 minutts biltur fra sentrum. For å offentliggjøre toppen  på skikkelig vis, og i tillegg finne en "geocaching" -skatt, tok goturlaget turen i kveld. 


Det var et nydelig sommerlig vårvær med solskinn og vindstille, og vi kjørte såvidt inn i Sveio kommune, før vi tok av veien mot Kvalavåg. Halvveis inne i veistrekningen kommer man til nordenden av Stakkestadvatnet, og ved en trafo er det parkering for 2 biler. Herfra går det en god og tydelig tursti opp til toppen på 246 moh, der man kan nyte en vidstrakt utsikt over Haugesund, Tysvær og Sveio. Og vi så like opp til Bømlo, med Siggjo stikkende opp i nord. Andre landemerker vi så herfra var bl.a. Valhest, Steinsfjellet, Krokvassnuten og Bokn.


Utsikt mot nord, med Siggjo i horisonten
Turen går i middels bratt stigning og tar normalt 30-40 minutter, men Fredrik hadde fått fjellgeitbein i "påskeegget for voksne", så sprang opp uten pes på 25 minutter, mens jeg lot det jevne dra den bakerste delen av troppen. 


Bakken opp fra Stakkestadvatnet
Oppe på toppen var vardemerket rast ned, så heltene i goturlaget tok fatt de nordnorske kreftene og reparerte. Dersom noen vil tipse dette til Haugesunds Avis; Bare gjør det! Her er beviset:


Etter å ha ryddet opp, var turorientereren Fredrik klar med sin GPS og fant geocaching-skatten, byttet til seg verdifulle varer, før vi fornøyd vendte hjem, i håp om at noen ville belønne vårt strev i himmelen som på jord...

søndag 17. april 2011

Boknafjell


...og etter å ha sett denne traileren, tenker jeg dere er spent på selve filmen. Men først en intro i NRK-stil:

Boknafjell
Boknafjell er høyeste punkt langs kysten mellm Jæren til Bømlo, og er synlig like langt, med sine 297 moh. Det er et gammet seilmerke, og ligger ved inngangen til "Norvegen", Karmsund, i den lille kommunen Bokn; "...porten mellom en av landet to rikeste regioner", noe de skryter høylytt, skriftlig av på turplakaten ved parkeringen.

Familien nesten oppe
Familien Heggelund Jackson var godt forberedt på å trille vogna helt opp de 200 høydemeterene fra utgangspunktet, og gjorde nettopp det. Med bratte stigninger kommer store åpenbaringer, der man sammen med stigningen, får et bedre og bedre utsyn over større og større distanser. Fra å se hele øya sørover, til vestover, og så ende opp på toppen med 360 graders panorama, er absolutt verdt skrittene opp den 1,3 km lange og bratte grusveien til toppen.

Kikkert på toppen 297 moh
På toppen er det en 170 meter høy telemast, som sørger for at alle på Haugalandet og omegn får se "Skavlan" hver fredag. Vi hadde ikke TV med  oss, men påskesnop, og ble sittende og grafse i oss påskesjokolade, kvikklunsj og seigmenn med ski, før aktivitetstrangen innhentet oss.

Før turen hadde Fredrik oppdaget en ny friluftslek: Geocaching. Dette er en verdensomspennende GPS-lek der man er på skattejakt med GPS, for å finne en boks med ymse innhold, gjemt på et angitt koordinat. En slags moderne turorientering. På Bokn er en av disse boksene lagt ut, og vi fant begge frem mobil-GPSéne og begynte letingen etter N 59º 13.214 Ø 5º 25.672. Nå oppdaget vi fort at hvilken type skala man bruker, er avgjørende. Denne skalaen var empirisk. Min viste at boksen skulle ligge i Skudefjorden, mens Fredriks viste nordlig retning. Men ved omregning fra hundredeler til sekunder fant han likevel punktet, mens undertegnende fant empirisk skala på sin iPhone, når det var for sent... 

Skattekista funnet

Boksen inneholdt mange billige ting: Kortstokk, kuler, perler, viskelær, blyantspisser m.m. Regelen er at dersom man forsyner av skatten, må man legge igjen en ny skatt. Vi la igjen en kvikklunsj. Dette var litt for kvikt tenkt, for når Fredrik kom hjem oppdaget han at man IKKE skal legge sjokolade i boksen, pga av at dyr har luktesans (til info).

NEI! Nok prat! Resten av spenningen overlater jeg til filmen om vår ekspedisjon opp til denne fantastiske høyden:

onsdag 13. april 2011

Skrivarvarden og Storesåt

Hvordan gå i Stangelandsmarka, og samtidig unngå lysløypa? Her er oppskriften:

Jeg var forberedt på en helt dagligdags spasertur i den nygrusete lysløypa i Kopervik, men både skjebnen og Fredrik ville det annerledes. For turorienteren hadde prøvd ut marka her på andre måter, og det var hans geniale plan i kveld også.

Vi startet fra Liarlund, etter lange diskusjoner om det virkelig het det, da undertegnende alltid har tenkt på dette området som Åsebø. Men full av bevis, motbevis og bevismot, viste Fredrik sin kunnskap og la kjøtt på flesk for å heve seg over den mindre lokalkjente.

Etter den første "lange" bakken på grusveien, tok vi av inn på en skogssti (1), og etter 10 sekunder var alt både villere og turete. Stien førte oss inn i skog, over myr og endte på et berg med "ja-benken" (2). En helt annen opplevelse enn å gå på den mer folkelige lysøypa. Nå måtte vi krysse lysløypa, gå i 10 sekunder til, før villskapen og naturopplevelsen kom tilbake igjen. Fuglene kvitret i trærne og hekketiden var i gang, mens vi showet off med kunnskap vi ikke hadde om hvilke fugler vi hørte (3):




Herfra gikk stien i stadig villere mark, helt til vi så en tydelig knaus, som måtte være Skrivarvarden (78 moh). Før vi gikk bakken opp dit, måtte vi krysse en myr med et par plankebroer, hvorav èn av de, sjokkerende nok, lå skjevt (4)


Vi mistet stien på vei opp til Skrivarvarden, og fulgte like godt gjerdet som faktisk krysser toppunktet. Litt kronglete ble det, men til slutt kom vi opp, og vi fikk se et tydelig berg som såvidt stakk seg opp i mellom dvergfurua (5).

Skrivarvarden
Fra toppen så vi hele Stangelandsmarka, med både N-Sålefjell, Melstokkevatnet, og vi så både til Vea, Håvik og Karmsundet. Storesåt (115 moh) så også fristende nært ut, der den ligger i sør, og vi besluttet oss for en avgjørelse: "Vil dit!" Så da fulgte vi en sti i sørlig retning, litt mot venstre nedenfor osv. og kom ned til Oskreivatnet, før vi gikk rett opp til topps (6), etter diskusjoner om avskjæringer og minner fra turorientering ifjor.

Oskreivatnet
Storesåt, med blikk mot Skrivarvarden
Her oppe begynte skumringen å ta tak, så vi fant det forgodt å gå like ned til Grindahuset (7) i Olavsvang, og fulgte lysløypa hjem; - omveien, vel å merke, og verdt å skryte av.

Turen tok i alt 2 timer, etter 5,6 km, 6,7 diskusjoner og 2 halvlitere (med brus). Vi hadde drukket like mye som vi hadde forbrent...


"Nattsyn-turene" våre er ikke så nattlige lenger, og å starte kl. 20 nå til dags, er som å ha en nattur i fullt dagslys. Om dette provoserer, kan leserne bare skrive en sint kommentar under.

søndag 10. april 2011

Terrengsykling i Stokkamarka

Fra Gruveveien til lysløypa på sykkel


Denne turen ble mer som et eksperiment. Observesjoner fra tidligere turer har vist at stiene i Stokkamarka ikke er spesielt egnet for terrengsykling, men etter å ha opplevd både lysløypa i Kopervik, og Gruveveien opp mot Sålefjellet, håpte jeg at turen mellom ikke ble alt for lite syklete, og at distansen likevel var moro å gjennomføre på sykkel.

Jeg varmet opp med å sykle fra Kopervik ned Austre Karmøyvei til Sørstokke, hvor Gruveveien er, - en tur på 6 km. Herfra begynte en lettere tur opp Gruveveien, på gruset skogsvei opp til gruvene. Fra gruvene kommer noen utfordringer. Stien går opp en liten stigning, og med mye regn den siste tiden var det mye gjørme i stien. Mesteparten av oppoverbakken tok jeg sykkelen i handa og trillet opp.

Over neste topp fikk jeg utsikt mot Holmavatnet, og da tok jeg meg en rast med en utrolig tørr kjeks.

I den anledning:
- Hvorfor er det slik at det fins tørre kjeks? De fyller jo opp kjeften med smuler, slik at mesteparten av vannrasjonen går med for å slukke tørsten! Kjempeirriterende!!!

Nå syklet jeg ned bakken igjen. Dette var et morsomt parti, som ga et deilig adrenalinkick. Og flere partier mot Holmavatnet hadde jeg det skikkelig gøy på sykkel. Men så kom stidelet nært N-Sålefjell. Og herfra og like inn til lysløypa var det liten vits i å ha med sykkel. I et parti på omlag 3 km stod utfordringene i kø:

Utfordrende sykkelterreng
For det første var det så tett med store steiner og bratte bergklipper, at å holde farten opp på sykkelen var umulig. Det går an å overleve, dersom ikke alt krattet hektet seg i pedal, hjul og kjedet. Stiene er også smale og utgravde, slik at pedalen støter i bakken og gjør at balansen er vanskelig å holde. Det siste problemet i dag var sugende gjørme, på vei til å tørke, som satte seg som lim i dekkene, og plutselig var jeg bom fast.


Glad var jeg når jeg kom til "Grindahuset" og lysløypene i Kopervik, for herfra er det bare å trille mens man traller seg ned skogsveien. Alt i alt. En fin dag på tur, med en smule temperament ;-)

onsdag 6. april 2011

Krokvassnuten fra Nodland

Antall oppmøtte i goturlaget i dag: 1.

Jeg startet derfor rett fra jobb, og kjøpte meg en ny "rogalandsjakke" som tåler regn like mye som vind, og dro ut i pøsregn med mål om å gå en rute jeg har tenkt på i 19 dager og noen timer, rundt regna...

Krokvassnuten fra Nodland
Jeg hadde tegnet ut ruten fra en globus jeg har stående, så å regne ut hvor lang tid det ville ta, var bare å gi opp. Derfor var det godt å ikke starte senere enn halv seks denne dagen. Ruta begynte fra parkeringen i grenda Nodland, Tysvær, og her går det gruset vei inn til Håvåshytta, og faktisk like til Kattanakk og Djupadalen i Haugesund. Og da tenker jeg: Bra å sykle på (!)

Første stidele (1) nede ved Kjosen, gikk jeg mot Håvåshytta, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men skal man være tøff, må man tøffe seg. Fra Håvås (2) fulgte jeg stien oppover i skogen, krysset grusveien igjen, og gikk videre opp i lia gjennom en nydelig og tydelig skogssti. Etter hvert åpner terrenget seg og man får en god stigning opp i snaufjellet, og utsikten blir bedre og bedre ned mot der man nettopp gikk. (3)


Bårdshaugvatna
Videre følger man stien inn i et lite dalføre mot Bårdshaugvatnet der man kommer til et stidele som peker i hytt og pine. Om man forstår all skiltingen, og tar det som minner mest om Djupadalen, går man rett, og da blir det enda en stigning. I bakken (4) får man god utsikt mot Bårdhaugvatna, som sikkert er fint på fine dager. Men jeg fant fort ut at været i dag ikke tillot noen lengre pauser, så jeg gikk videre gjennom det velplantede skogsfeltet og inn til Krokavatnet.

Inne med vatnet (5) blir stien bredere igjen, og minner mer om vei. Her er skiltene av høy kvalitet, og jeg valgte stien som var skiltet mot Presten, over fjellet nordøst for vatnet. Da kommer man til en fin rasteplass, hvor det sikkert er fint å tilbringe tid med kjære og niste.  Nå er det viktig å ikke hvile en krampe i seg, før man tar stigningen opp mot Presten (N Krokvassnuten) som ligger på 217 moh. Og det var ikke noe problem for meg. Det regnet.

Presten (N-Krokvassnuten)
Presten (6) er en morsom topp, med en overdimensjonert varde på toppen. Det sies at det er utsikt her, men selv fant jeg bare innsikt, der jeg gjemte meg i hetta, og bevarte roen for å komme meg videre. Stien ledet meg videre østøver til et tydelig skilt viste meg veien til selve Krokvassnuten (den søndre). Opp hit forverret været seg, og sikten ble dårligere, men stiene var bra.

S-Krokvassnuten
Litt stilig var det også at Krokvassnuten (7) fikk noe "Gaustatoppsk" over seg, der den lå i tett regn og så stor og langt borte ut. Men det tok bare 5 min opp..  På toppen viste likevel vestlandsværet sin bredside, med piskeregn og vestavind, med kuling i kastene. Ikke så jeg noe heller, så ble der oppe i 15 sekund, før jeg tok hele nedturen som en opptur, vel vitende at jeg atter hadde krysset grensen til Tysvær, og var i rett kommune hvertfall. Ved foten av nuten kom jeg inn på stien som skulle lede meg tilbake mot Håvås og Nodland. Etter kort tid var jeg på kanten av fjellsida (8), og fikk utsikt over hele dalføret og veien langt der nede. Koselig! Da var det bare rake vegen ned og hjem, våt som en fisk, for de er bare våte på utsiden, til info.

Litt uvant var det å være alene på ukens kveldstur, og jeg tok meg i å snakke med meg selv, og argumenterte høylytt, uten å bli enig en gang (!)

Turen denne veien til Krokvassnuten tok en god time, og like så tilbake igjen. 9 km var tilbakelagt, og i våtværtempoet tok det til sammen 2,5t. Men turen kan godt tilpasses en dag ute i fint vær. Det er dårlig skiltet i Tysværmarka, og stiene er svært fuktige i fuktige tider, så det er anbefalt å ta med gode kart, helst fjellagets egne (evt, tracking/gps) og gode sko som tåler mye vann.

søndag 3. april 2011

Bukkøy

Vikingarden på Bukkøy 
Fra den tiden da vikingkongene regjerte fra Haugalandet, og dro ut i vesterled for å innta Utsira, kom opprinnelsen til navnet "Norvegen"fra det langstrakte sundet mellom Karmøy og fastlandet, godt beskyttet fra havet i vest. Her regjerte kong Harald og her ble det bygget en kirke. Avaldsnes har vært et viktig knutepunkt og markedsplass i "elder times" og ute på holmene nedenfor er det funnet mange arkeologiske...funn. Det var den historien. Neida så...

Uansett; her på denne skogkledde holmen "Bukkøy" er det bygget opp et folkemuseum, med fine turstier rundt, en fullverdig vikinggard i vitenskapelig størrelse og form, og med flere samlingssteder langs fjæra.

Joachim var ikke ferdig utarmet etter turen til Ryvarden, så på veien hjem parkerte vi ved kirka, og gikk turen ut på holmen.
Bukkøy
Her er det fine grusede stier som passer til trillevogner og vognetriller, og trilletralller og tralletullinger. Skogen går ned til fjæra på Avaldsnes, følger fjæra og over etpar fine broer til selve øya. Så følger en fin skogssti inn til vikinggarden, hvor man kan spankulere og drømme seg tilbake inn i vikingtiden.

Det er et pent opparbeidet område, med både naust, brygger, småhus, og langhus. Rundt omkring er det plakater med informasjon om denne historiske plassen. Så kan man gå hjem. Og det gjorde vi.




Avaldsnes kirke

Ryvarden fyr


Ryvarden fyr ligger i Sveio kommune, men er like godt innlemmet som et populært turmål i Haugesundernes eie. Og omegn. Fra Kopervik er det en liten times kjøretur. Da kjører man riksvei 47, helt til skilting Mølstrevåg, og følger fylkesvei 541, og skilting til Ryvarden. Her åpner landskapet seg, og man passerer vakre viker og fjordarmer, til man er ute ved fabrikken i Mølstrevåg. Her må man ta til takke med parkering, uansett forbudsskilt...

Med familien Heggelund Jackson på tur, og sønn inkludert, ble dette en trivelig og familiær tur, mellom mennesker, berg og lyng ut mot det voldsomme havet og Slettå med alt det har å by på.

På oversiden av veien i Mølstrevåg er det godt skiltet, merket og informert om hva som møter oss ute ved Ryvarden fyr, og faktisk langs hele veien er det store episke plakater som beskriver omgivelsene i ord og bilder. Veien er bred og godt gruset, og drifterne av kafèen og galleriet på fyret der ute, kjører hele veien ut med bil. Skam dere!



Turen går litt opp og ned, med høydepunktet på omlag 40 moh. Veien går gjennom åpent terreng, pent dandert med både trær og busker på en moseseng, fint tilberedt med berg, som er morsomme å forsere, for å få utsyn, dessuten lekre smakstilsetninger av naturen innenfor havet og "Slettå" i vest. Blir du sulten, er det heller ikke noe problem. Bare smør litt niste.

Veien mellom bergene
Mot slutten av de 2 kilometerene inn til fyret, kan man se hustakene til fyrboligen og boligen til takfyren. Hos barn og barnslige er dette motiverende i seg selv.

100 meter før selve målet går det en sti nordover mot Langholmen og like til Buavik, - den såkalte Nordsjøvegen, for de som synes grusvei er nedtur.  Enda nærmere fyrårnet står et minnesmerke av de som omkom i "Sleipner" - ulykken i 1999, da flaggruten grunnstøtte på det største skjæret "Store Bloksen", rett utenfor.



Ryvarden fyr består av flere tidligere boliger, og et søtt lite tårn, en nødhavn, og ellers mange benker for de sittetrengte.

Ryvarden fyr
Å gå rundt på bergene og ned til havet, der bølgene slår inn med voldsom kraft, er anbefalt. Her er naturkreftene nærgående og mektige.


Siggjo (Bømlo) i sikte
I dag var det mange som tok turen ut til fyret, og det er visst ikke så uvanlig heller. Kan anbefales for familier i alle aldre, trillevogn eller ikke, og helst ikke redd for arabere...