Sålefjell fra Burmaveien

Det er en bygete mai, og alle anledninger med opphold brukes til nyttearbeid i hjemmet. Goturen har vært nedprioritert. Men i kveld bød anledningen seg, og jeg lurte meg ut på kveldstur alene. Målet var å komme meg til Søre Sålefjell og tilbake. Å starte klokka sju er da kanskje i seneste laget, men både håp og tro var tilstede...

Til Sålefjell fra Burmaveien

I dag fulgte jeg "Karmøymarsjen" i motsatt retning. Det er godt skiltet fra Burmaveien. Jeg gikk inn på svært fuktige stier inn mot Kristians plass. Noen planker ligger der oversvømt av vann, så det var turskoens dag i dag. Eller pinsedag, som noen kaller det.

Det er bare 1 km til den lune plassen ved Stiklevatn. Det er ikke første gang jeg går denne ruta, men plassen i le for berget overrasker alltid i sin lunhet. Dette grunnet jeg på etpar sekunder, før jeg gikk videre.

Stiklevatn

Kristians plass

Etter å ha rundet berget, er det et stidele ned mot Ferkingstad. Denne holder de nå på å skilte, så det får bli en annen gang. Jeg skulle nordover.

Fuktige stier

Den neste kilometeren er like fuktig som den forrige. Plankene som ligger i myrene er forlengst oversvømt, og denne ruta er derfor umulig å komme seg gjennom tørrskodd. Men denne delen av ruta er også en av de mest åpne områdene langs "Karmøymarsjen" Det er slakke og lave høyder som omkranser myrene og man ser så langt øyet rekker. I nord ser jeg tydelig dagens mål. Sålefjellet er ikke akkurat høyreist, men et tydelig landemerke i lavlandet som dominerer Karmøy.

Jeg passerer en idyllisk liten vik, og får følge strandlinja til Stiklevatn 100 meter, før det er over en liten høyde og på de våte myrene igjen. Og slik går dagens 3. kilometer. En vassende tur mot mer kupert landskap...

For nå kommer jeg til Vaulen, som en gang var et eget vann, men etter reguleringen er en del av "Stiklene" Området rundt Vaulen er bratt og bergene stuper ned mot vannkanten. Her er det mer kupert, og utsikten lir mer variert, med vatn som tyter opp mellom bergene.

Jeg må nå gjennom etpar tette skogholt av grantrær, med småbekker sildrende gjennom og noen plankebruer som er alt for glatte gjennom skogsstiene. Det har nettopp regnet....

Små skogholt ved Vaulen (Stiklevatn)

Nysprunget og vårlig i skogen

Jeg kommer meg etterhvert gjennom skogholtene og brattbergene, før en overraskende lysning åpenbarer seg for mine øyne. Her har det vært brann! Jeg var ikke på Karmøy i fjor da brannen truet Karmøyheiene, og hadde glemt hele greien. Men et tydelig merke etter brannen var det fortsatt.

Nå hadde jeg kommet til demningen i nordenden av Stiklevatn, hvor turen endte sammen med et deilig følge, 3 år tilbake. Buadalen og kløfta med bekken ned til Øvre Buadalsvatn ligger like idyllisk som om vinteren, men nå med vårgrønne farger på løvbladene og nysprunget gress langsstikantene. Det lyser i lysegrønt også i åsene mot sørvest, der brannen har herjet, og gresset vinner  førsteplassen om å vokse opp igjen. En kontrast til det ellers golde og grå landskapet.

Vaulen (Stiklevatn)

Øvre Buadalsvatn

Det nærmer seg 4 km når jeg går videre over små høyder og dalfører. Stien er tørrere her, og jeg passerer små skogholt og småbekker. Alt passeres fort og med en herlig variasjone der det er ny utsikt for hvert 5. minutt. Innimellom har jeg også god utsikt mot Sålefjellet, og nærmer meg stadig.

Den siste kilometeren passerer jeg Komledalen og går ned i det siste dalsøkket før stigningen blir endelig. Det er en motbakke på 70 høydemeter, som må være rekord på Karmøy. Andpusten kommer såvidt før jeg når toppunktet, som nå har fått nytt navneskilt....

Og returen går samme vei, bare avbrutt av et utallig utvalg av fuglelyder. De fløy for fort, eller jeg gikk for brutalt, til at noen ble avbildet. Fuglene har jeg ennå ikke kartlagt, men kan nevne denne: krokropirrrevirrevittttt!!!. Vennligst gjengi.

Lenke til UT.no

Tid: 3 t tur/retur

Distanse: 10 km tur/retur

Sti / Terreng: Stier i myrlent område, flatt, kupert i siste halvdel

Fottøy: Tursko

Off-pist til Sålefjell

Reiarsvatnet

En etterlengtet utedag ble utført i ettermiddag. Ukene i vinter har vært travle, og jeg har bare fått tid til korte turer i nærmiljøet. I helgene har ikke været slått til i vinter, verken kaldt eller pent har det vært, og dermed har vi fått tilbake vestlandsværet til Vestlandet. Det var heller ikke råflott vær i dag, da jeg la ut på en helaftens tur på "austresiå" av Karmøy. Utgangspunktet var Gruveveien, men jeg hadde en snedig plan...

Det er flere år siden jeg observerte en sti til venstre for gruveveien, i enden av skogholtet, før man labber over myrene.  Denne stien leder til Reiarsvatnet, og målet med min ekspedisjon, var å finne en sti mot Sålefjell og Karmøymarsjen fra vatnet. Ingen stier er merket på kartet, for øvrig. Teorien var at stien gikk mot Komledalen..

Vel jeg gikk transportetappen fra gruveveien og på ukjente stier over Håvelifjellet (108 moh). Her var det bedre stien enn forventet, og på tørre dager hadde det holdt med lakksko. Det blåste godt da jeg kom ned til Reiarsvatnet (65 moh). Dette vatnet er regulrert, og i tillegg til høy vannsatnd, så jeg også "kviten" i bølgene. Det blåste godt i dag...

Jeg fulgte et tråkk langs nordsiden av vatnet, og rundet en odde. Nå var det en vik mellom meg og foten av S.Sålefjell. Innerst i vika så jeg noe som lignet en bru, og selv om stien knapt lignet en sti, siktet jeg meg mot brua.

Spinkel bru

Stien ble verre å finne, og til slutt måtte jeg bare "brøyte" meg bort til brua. Men fremme, slo skuffelsen meg. Det var bare to spinkle trestammer over en dyp gøft full av vatn. Jeg sto og beregnet bjerkas tetthet og masse, sammenlignet med min egen, akseltyngde, og aksellerasjon, og fant meg for tung, og brua for lett. Nå var det en myr jeg måttte runde, for å komme videre mot målet.

Sti?

Etter stileting og myrkryssing fant jeg en sti som lignet mer på en sti. Denne ledet meg inn i et skogholt, og forsvant... Jeg kom meg ned gjennom noen braker, inn i et dalsøkk og så en demning som jeg gikk over. Her lignet det også en sti, som jeg fulgte over en myr, og jeg var optimistisk, med tanke på at jeg nå skulle finne hovedstien. Men det slo feil igjen. Jeg tok noen feil valg i det jeg trodde var stideler, og havnet i dyretråkk som ledet meg over en haug. Litt kartlesing ga meg informasjonen at jeg nå stod og så utover Komledalen.

Demningen ved Reiarsvatnet

Jeg tok meg frem gjennom lerk og kratt, passerte en bålplass, og kom til slutt ned i dalen. Ingen sti var å finne, så jeg krysset like godt myra, som var ganske så fuktig i dag. Over myra kom jeg til et vatn. Jeg leste kartet igjen og forstod at i andre enden av det lille vatnet lå "Karmøymarsjen".

Søre Sålefjell

Etter litt brakegjennomtrengning fant jeg ut at jeg like godt kunne krysse over høyden, og likevel komme meg inn på stien og over S.Sålefjell. Og for første gang i dag hadde jeg rett. Etter kort tid var jeg inne på hovedstien og klatret til Karmøys høyeste punkt; Søre Sålefjell (132 moh) Nå var det bare kjente stier igjen, og ned til Gruveveien og tilbake til bilen, rett før det ble mørkt.

Mot gruvene

Oppdrag fullført. Konklusjon: Det er ingen rundtur til Sålefjell via Reiarsvatnet.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca.2 t

Distanse: ca.7 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert, off-pist