 |
| Vivelid fjellstove |
Del V
Middagstur til Vivelid
Etter den harde 2 dagersturen som endte i går, tar vi oss en god hvile i basecampingvogna, for å kjenne på hvordan det er å være menneske og finne oss selv. På Stavali kom vi i snakk med et par tyskere som hadde blitt hekta på den norske fjellheimen. De skrøt uhemmet av den private turisthytta Vivelid, som de hadde startet på i år. Dette fristet til et besøk. Vi bestemmer oss derfor for å gå en korttur inn til hytta for å spise middag etter en lang utålmodig hviledag.Det blir en dristig biltur opp den smale, bratte og luftige veien til parkering ved Hjølmaberget (Hjølmo) Veien er knapt møtbar. Nesten helt oppe i bakken møter vi fjellfolk på vei ned, og bruker litt tid for å lirke oss forbi de. Ingen detter utfor, og vi fortsetter oppover, og gjør oss klar for lettere gange fra 850 moh.
Fra parkeringsplassen går vi på gode skogsstier gjennom bjørkeskog, og med bare 100 meter stigning. Vi passerer flere stikryss, med destinasjoner innover mot Hardangervidda, men er fast bestemt på å nå Vivelid til middagstid.
 |
| Veigsdalen |
Nedover mot dalen er det fine stier, med plankebruer over de mest fuktige partiene. Det er vakkert langs Veig, med et variert terreng fullt av berg, myr, bekker og flatrøys. På andre siden av elva ser vi denne tradisjonelle turisthytta, som har blitt drevet av etpar generasjoner. I mørkebrunt og rødt lyser den mot oss, og det er nesten vi kan kjenne matlukta.
Det er et stykke vi må nøye oss med synet av hytta, for brua over Veig henger helt oppe med en liten foss lenger oppe i dalen. Denn brua er flott og vi går over ville vannmasser, atter en gang, før vi vender direkte mot Vivelid.
 |
| Veig |
 |
| Vivo |
 |
| Vivelid 880 moh |
Vi tar turen videre, og prøver å stake kursen til Valursfossen. Vi legger merke til at mange navn er på "V", noen som forteller oss at vi er på vei mot en V-dal. (Logisk!) Nå prøver vi ut stien på rett side av elva i forhold til Vivelid. Stien er ikke merket men tydelig, og det er ikke langt tilbake. Derimot ser vi skodda tykne i fjellet, vandrende som et snikende teppe opp fra fossen.
Det begynner også å mørkne. Litt utrygge på hvilket stidele vi skal velge, og de naturlige faktorene som trenger innpå, bestemmer vi oss for å finne tilbake til hovedstien, og returnere til bilen. Det var nok et lurt valg. På tross av at vi gikk glipp av fossen, tetter tåka seg såpass at vi får redusert sikt. Men tilbake kommer vi fort, uten større problemer.
Distanse: ca. 5km
Høydeforskjell: 100 m
Terreng: Småkupert, gode stier, noen fuktige parti
Vanskelighetsgrad: Enkel
