Grånuten i Vats

Det er endelig skoleferie og vi lar ikke turen vente på seg i det fine sommerværet vi har fått som åpning av en lang og innholdsrik ferie. Turen går til Grånuten i Vats. Vi var på nabotoppen "Fuglen" for 12 år siden. Den er like høy men er vendt mot Skjoldafjorden. I dag blir utsikten østover og vi går fra gamlehjemmet opp traktorvegen til fjells. Det er godt skiltet så vi er sikre på at vi skal nå til topps.

Traktorvegen er ikke spesielt bratt så det føles som en ferietur opp beitene. Det er en nydelig sommerdag, så feriefølelsen er god å få i ben og kropp.

275 moh tar vi av til en annen traktorveg og kommer snart til skogsti som leder oss inn i blandet skog opp til fjellkammen. Deler av dette partiet har små bratt kneiker, men er sikret med kjetting. Det er ikke eksponert. Nå vender stien i en halvbue opp på fjellkammen før vi er over tregrensa og får vid utsikt over Vats.

Oppe på platået ser vi en liten topp stikke opp, og vi tror først dette er toppen, men Grånuten skal vise seg å være den neste. Her på fjellplatået er det flere toppunkter som ligger mellom 500-537 moh, mens Grånuten er 532.

Mot Vatsfjorden og Frølandsvatnet

Det blir en kort rast med kaffekopp og sjokolade, før vi vender nesen nedover igjen. For nå er det sommer og det haster med en is. Den fikk vi nemlig ikke plass til i sekken...

Middels

Tid: 1,5- 2 t t/r

Distanse: 6,5 km t/r

Høydeforskjell: 512 m 

Terreng: Traktorveg, skogsti, berg, bratte partier

Ut.no

Blikraåna

Denne rundturen er mer kraftanstrengende enn den ser ut til. Midt i april tenkte vi at vi skulle ta en enkel tur på vei hjem fra basecamp Gohytta. Med 4 km og på kjerrevei skulle dette gå lett. Men det lønner seg å studere kartet, og infotavla. 

Turen er likevel ikke spesielt lang. Den starter med fint vær og god kjerrevei gjennom kulturlandskapet i slakt terreng opp mot fjellsida. Her er det rester av over flere hundre års slit som vi ikke ser mer igjen av i dag. Langs den lille elva er det rester av flere kvernhus og sager slik de gjorde det før maskinen. Det er god informasjon og forklaringer underveis.

Men etter kulturminnene går veien over til skogsstiene i et nokså ulendt terreng. Vi følger stien i et juv og under en fjellskrent, bratt oppover lia. Her har de lokale ildsjelene sikret de bratteste partiene oppover. 

Forbi juvet kommer vi opp i til en liten demning, der det er kvilebenk med bruksanvisning og årsak. Herfra ha vi vært på vandring før. Veien videre går nemlig til Vardafjell og Aksla, men den turen gjorde vi i 2015, og på vei hjem, er det nok best å følge traktorveien ned til gards. Da tar vi enkleste veg helt fram til bilen og får dermed en fin rundtur.

Kvilebenk med bruksanvisning

Middels

Tid: ca. 2 timer

Distanse: 4 km

Høydeforskjell: 270 m

Terreng: Bilvei, kjerrevei, skogssti, ulendt, bratte partier, skog, åker

Norgeskart

Gaupefjellet

Det er et nydelig høstvær og vi frister oss ut til en tur i Vats. Gaupefjellet ligger ytterst i Vatsfjorden og midt i Krossfjorden. Vi kommer dit ved å kjøre til Åmsosen og videre til Stokka og Kvamstjørna. Der er det en liten parkering på bakketoppen, og godt skiltet 150 meter fra parkeringen. Det er ettermiddag allerede så vi trenger tempo i dag. Dagene har kortet seg inn og sola går ned før det er kveld.

Stokkadal

I starten  av turen går vi på skogsvei noen hundre meter, og stadig ny skilting oppover. Det er fremdeles vått i bakken etter uker med pøsregn og få soldager i oktober, men stien er ellers tydelig oppover den første brekka. 

Over bakketoppen er det myrlendt. I dag er det svært fuktig så selv i skogbunnen må vi vasse oss gjennom stien. Det er derfor ikke mulig å gå tørrskodd gjennom dette partiet. Før neste lille bakke hopper vi over den lille idylliske Røssåna.

Røssåna

Det er et lite dalsøkk opp til neste myr hvor skiltene viser til både Tordisnuten og Gaupefjell. Vi går opp mot høyre og kommer snart på bedre stier. 

Nå er det mest berg under føttene og den siste biten går i slakt terreng ut mot toppunktet på 415 moh. Det høyeste punktet er en halvmeter høyere enn målet vårt i dag, så vi studerer kartet litt før vi springer ut mot den ytterste toppen, som er skiltet Gaupefjell. Det lønner seg.

Høyeste punkt har falt ned. Vi går litt lenger ut.

På toppunktet er det utsikt mot Krossfjorden, Vatsfjorden og Yrkefjorden (Yrkje). Nærmest over fjorden ser vi Gaupåsen, og Grytenuten litt lenger borte. 

Gaupefjell, med Krossfjorden/Yrkjefjorden og Gaupåsen bak ryggen.  Grytenuten i horisonten.

Sola står lavt nå, så det gjelder å komme seg tilbake før skyggene råder i fjellet. Vi går i solnedgangen nedover, fornøyde etter en godværsdag i vakre Vats.

Middels

Tid: ca. 2t t/r

Distanse: 6 km t/r

Høydeforskjell: 310 m

Terreng: Skogsvei, kjerrevei, skogssti, myrlendt, bratte partier, fuktige partier

Aurdalsdalen

Navnet kan lett forveksles med Aurlandsdalen, men denne er er en miniatyr i overkommelig nærhet. Hadde navngiverne vært greie hadde de kanskje begrenset seg til Aurdal, men her holder det ikke, nei. (!) Denne dalen er en av Norges tusener av daler, og vi er heldige som kan krysse den av lista, for vi kommer ikke til å krysse av alle... 

Dalen ligger i Vats, en av vår vakreste dalfører i nordfylket. Her liker vi oss alltid, og denne lille sidedalen er ikke noe unntak. 

Vi starter ved garden som på kartet heter Aurdal, men er drevet av familien Haslemo. Denne ligger der dalen slutter. Her er det ordnet parkeringsplass og god skilting fra det lokale turlaget med Jon Arne Velde i spissen. Dette navnet er verdt å merke seg, for maken til ildsjel ser man sjeldent. Han har visst skiltet alle turene i Vindafjord, og turbeskrivelsene hans finnes på ut.no.

Vi følger gårdsveien oppover dalen, og får raskt oppleve landdbruksidyllen, der veien går ved den fine Aurdalselva, og videre opp mellom beitene ved foten av Aksla.

Veien går videre opp i skogen og til brua ved Fjellgardsbakken. Her er det en rasteplass, parallelt med en grushaug og noe graps. Dermed dropper vi rasteplassen og starter på bakken opp gjennom skogen. Septembersola gjør sitt ypperste for bløtt lys og lange skygger. 

Stien til Sønnanåstølen

Opp fra bakken får vi skilting til Sønnanåstølen, mens de andre skiltene peker på nye fristelser. Her går vi til høyre og inn gjennom litt løvskog før vi kommer inn i et bløtt myrområde. Det nydelige Sønnatjørnet ligger vakkert foran Stølshaugen, og den gylne årstiden viser seg i sin fineste prakt.

Vi går opp til stølen og skjønner at denne er restaurert av et lokallag. Men ingen flere invitasjoner for øvrig, så vi spiser matpakka og returnerer. 

Sånnanåstølen

Et studie av kartet viser en kjerrevei på andre siden av tjernet. "La oss prøve", sier jeg... Men turen blir på en gjengrodd sti. Selv om vi ser rester av gammel vei, er det lite som tyder på at denne veien blir brukt i fremtiden. Vi karrer oss tungvint nedover, og ser til slutt en bedre vei på andre siden av bekken. Bare 500 meter omvei, men ikke verdt det...

Aurdalsdalen er i det hele en idyllisk liten dal. Her kan man gå videre til Sandeid, eller på fine topper som omringer dalen. Dette er et område vi kan tenke oss å komme tilbake til.

Enkel

Tid: ca. 2 t t/r

Distanse: ca. 7 km t/r

Høydeforskjell: 210 m

Terreng: grusvei, skogsti, lettgått, våte partier