Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
Våren i år har vær mer en sommerlig, og vi har fått oppleve goturer i govær i mange uker. Den korteste av disse har likevel vært den mest forbløffende. En svært liten tur til et minnesmerke på Ferkingstad. Denne lille utflukten har vært et yndet mål på kveldstid, med sitt magiske kystlandskap, der man kan få oppleve alt fra de hardeste stormene til de nydeligste solnedganger.
Jeg har etterhvert lært meg at man ikke drar til Ferkingstad uten kamera, for her er det nesten unntaksvis et motiv å finne. Denne våren har vært en fest for linsa, og det har gitt resultater:
Sykkeltur fra Åkra til Ferkingstad
Siste tur tok vi like godt sykkelen til hjelp, og syklet hjemmefra langs den fine kyststien til havna. Da brakte vi med oss fugleperspektiv og nøt juniblomstringen fra markens synsvinkel.
Det er godvær i vente nok en dag. Alt for godt og varmt for å svette seg gjennom marka. Vi må derfor benytte morgentimene til tur, før det blir for varmt. Vi bestemmer oss for en kort topptur til Karmøys høyeste fjell; Søre Sålefjell. Ofte ønsker vi at toppen var høyere enn 132 moh, og prøver å gjøre noe med det denne formiddagen...
Veivalget blir Gruveveien, fra østsiden av Karmøy. Den korteste og enkleste veien til topps. Marka er helt uttørket etter ukevis med sommervarme. Det er såvidt vi kan kalle myr for myr, og vatna er mer som myr å regne. Dessuten; hvor er bekkene?
Vi lager støvskyer etter oss, når vi tråkker gjennom de tørre grusveiene mot Iglatjørn, og det mislykkede gruveområdet i enden av veien. Inn på sti er ikke spørsmålet «tørrskodd» et emne, og gjørme er forvandlet til hard leire, og plankebruene ser helt latterlige ut over den tørre marka. Men heldigvis vet vi hva Karmøyklimaet er i stand til, og tar til takke med fornuften...
Iglatjørn
Godværet nytes til å ta bilder og video av vinkler fra småfugleperspektiv, og litt hønsehauk...
Det går raskt oppover til toppen, spesielt om tiden flyr. Der oppe er ikke 132 moh nok, så vi sender opp «gofoggelen» 120 meter lenger opp, og nyter ustikten fra monitor, og senere på TV.
I grunnen er det så flatt på øya at 120 meter ekstra ikke gjør store forskjellen, men like fullt gøy når man likevel skal trimme til enhver pris...
I dag er det varmt i været, og lite frister til aktivitet, men jeg vil (!) Etter formiddagsturen har dagen vært rolig i den høye temperaturen, og jeg planlegger heller padling på kveldstid. Det er nemlig ikke vind heller...
Pådel
I kveld går jeg ut fra Pådel på Mannes og frister meg nordover mot Salvøyene. Det er blankt hav, men fortsatt en del dønninger etter tidligere vinder. Jeg padler meg litt mer utaskjærs enn vi tidligere har våget oss. Denne gangen vender jeg dermed Sårevågen sideflesket...
Jeg padler ut mellom Varholmane og på utsida av Såøya, før jeg finner en "kanal" gjennom Gongholmane. Det er en del strømninger etter dønningene, men jeg surfer gjennom i god fart.
Mot Salvøyene
Såøya
Nå vender jeg inn i vikene mellom Hapaløk og Rundehagen, i stillere vann enn stillest, og lar meg bare flyte med strømmen som ikke eksisterer.
Gongholmane
Rundehagen
Videre fortsetter jeg forbi Rundehagen, og inn i Salvøysundet. Her møter jeg båter i frisk fart, med og uten promille, som lager litt liv i sjøen. Inne i sundet har få båter respekt for havnefart, så det blir mye bevegelser, til jeg kommer inn til Hedleholmen, hvor jeg snur. I ettertid forundrer jeg meg over at jeg har padlet mellom så mange rare navn (!)
Dønningene kjennes godt, der jeg vugger meg tilbake over sletta mot Varholmane igjen, og finner veien tilbake til Pådel, hvor trygg havn og solnedgang venter meg. Jeg var dog aldri i fare...
Varholmane
En senere anledning ville jeg nok unngått Salvøysundet, og heller padlet utaskjærs. På stille dager som dette er det åpne havet roligere enn båtleia..
Det er en sommerlig vår vi har i år, og tur frister hele tiden. Men noen dager blir for varme, så da er det best å gå en tur om morgenen eller kvelden. I dag gjør jeg begge deler. Formiddagen tar jeg meg en tur i Åkramarka. Denne må oppleves fra luften, så jeg sender opp "gofoggelen" min og får oppleve marka fra høyden gjennom digitale øyne:
Av og til på gotur, skulle jeg ønske jeg var en fugl som så alt ovenfra, stien videre inn, eller bare med en annen synsvinkel. Dette måtte jeg komme til bunns i...
Godama ga meg derfor en avansert "foggel" i anledning alder, som nå kommer til å være flittig i bruk for mine landskapsbilder. Mitt første amatørmessige forsøk, gikk til Sevlandsmarka og Aureivatnet.
Heldig som vi er med været nå i mai, ble det både en fin kveldstur, og utsikt til marka i en vinkel som jeg bare har forestilt meg i hodet. Tusen takk, Godama!
