Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Medfjorden. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Medfjorden. Vis alle innlegg

mandag 21. juli 2025

Barden

Barden og Nordlandet

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 
med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,
  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  
Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 
og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 
helt til midnattsola går ned...

Dag 9: Barden

Barden i sikte fra Basecamp Fjordbotn

Etter turen til Sjurvikstindan var vi ikke hjemme før i 02 - tiden. Så vi tok en lang soveøkt utover formiddagen ved basecamp, bare for å nyte den nydelig Nord-Norges- sommeren. Men hele dagen ser vi bort på Barden. Det er et fjell som ligner på en barde, så min teori er at fjellet er oppkalt nettopp etter dette. :-) Denne dagen i sola bestemmer vi oss for å gå opp til Barden og i dag er vi på vei til det som skal bli vår siste topptur på Senja i denne omgang.


Vi starter ved tunnelåpningen på eidet ovenfor Medfjordbotn. Her i området har vi vært tre ganger før, for fjellene på Nordlandet er for spektakulære til å la være. Ved tunnelåpningen er det en god parkeringsplass, dessuten god info om den middels krevende toppturen. Oppover ser vi en dyne legge seg på aksla ovenfor oss. Men vi er optimister og håper på å slippe havtåka idag....


Når vi kommer opp på aksla er det et stidele til Keipen og den lille Daven rett der borte. Men vi går mot vestre og retning bratt egg. Det går ikke for på denne aksla for skyene leker seg i Ørnfjorden og utover Nordlandet. Dermed blir det mange spektakulære motiv allerede nå.



Det bratteste partier er rett rundt hjørnet og her må man tåle litt høyde og smale ster opp en bratt skrent. Stier er trygg og god, så det er muligens bare det psykiske man kan slite med her. I tillegg er partiet veldig kort og snart er man på mer behagelige stier igjen. 





Her oppe ser vi den skarpe eggen med et loddrett stup ned mot Ørnfjorden. Stien er på trygg avstand fra kanten, men om man våger seg kan man ta en titt, sånn av hensyn til adrenalinet... 




600 meter loddrett ned til fjorden

Og slik går turen videre med nye og gamle motiver som spretter opp på kanskje verdens fineste sommerdag. Overalt rundt oss har vi spektakulære topper. I sør ligger kongen av Senja: Breitinden. I øst ligger storslåtte Keipen og Grytetippen, mens nordover ser vi hele Nordlandet stikke seg nordover mot havet.

Øyfjorden

Breitinden, Senjas høyeste

Grytetippen med Keipen bak

Nordlandet med Segla nærmest ser vi først når vi er på toppen


Vi følger eggen trygt oppover til vi kommer til en enorm gressbakke, ca. 600 moh. Her ser vi rutas letteste parti bort mot Barden. Det er nesten flatt med en liten slakk bakke til toppunktet. Der oppe slipper vi fuglen fri og tar en aldri så liten drikkepause, før vi vender ned igjen i et enda bedre lys. 

Barden i sikte


Nydelig kveldstur tilbake


Middels
Tid: 3 - 4t. t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 550 m
Terreng: Gode stier, merket og skiltet, svaberg, bratt, luftig, fuktige partier

fredag 18. juli 2025

Hesten

Nordlandet på Senja

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 
med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,
  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  
Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 
og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 
helt til midnattsola går ned...

Dag 6: Hesten

Posering foran Segla

Egentlig skulle overskriften vært "Selfie-toppen Hesten", for det er det de fleste gjør på denne toppen og andre topper på Senja, og verden for øvrig... Men denne toppen er mest populær, for utsikten er overmåte spektakulær, med knivsegget Segla i sør og tindene på neset "Nordlandet" i nord. På Senja er dette selveste "Instagram-toppen" og derfor flittig besøkt døgnet rundt. For oss er dette den sjette dagen og den sjette turen under vårt opphold på Senja. For tredje kveld på rad søker vi oss til solnedgangen som aldri går ned. men nå ha vi startet på siste uka med midnattsol her på Senja, og for andre gang er utgangspunktet Fjordgård.

Vi nyter dagen i sol og sommer på basecamp, før vi igjen parkerer på den gode parkeringplassen ved skolen. Vi går (feilaktig) opp mot stikrysset ved Holta. Det gir oss en god omvei, for vi må uansett ned til skitrekket lenger nord i grenda. Men her er det uansett god turveg, og trolig også en skiløype vinterstid. 

Segla sett fra alpinbakken

Endelig nede ved skitrekket går vi opp i løvskogen oppover i effektiv høyde. Segla ligger der som en bratt vegg foran oss, og ser ikke like knivskarp ut som den skal vise seg å være. Den er likevel loddrett og avskrekkende, så vi frister oss til å hovere over at vi allerede har vært der oppe. Kanskje enda mer imponerende er Grytenuten som strekker hals på andre siden av fjorden, der den rødmer i sensola.

Grytenuten t.h.

Lenger oppe blir Segla smalere og vi har en bratt ur foran oss på nordsiden av dalen. Vi går opp denne og kommer til en fjellrygg med Stavelitippen til høyre / øst og Hesten til venstre / vest. Vi har allerede satt målet og er på full fart over ryggen og inn i det bratteste partiet på turen. 


Hesten i sikte

Nå kan vi se ned i Korkedalen og opp på kongene på Nordlandet. Der ligger de majestetiske; Inste, Ytste og Midtre Kongen. Disse er klatrebratte og kjekkest å bare se på... for oss.

Kongene på Nordlandet

Vi fortsetter opp mot et klyveparti på sørsiden av Hesten. Der vi bruker alle fire. Men det finnes også en sti på nordsiden, som riktignok er bratt men ikke like krevende. Den stien velger vi å gå ned igjen utpå natta. Men nå må vi komme oss opp, før det flokker seg til på toppen.



Mens vi klyver opp bratta kommer havtåka sigende. Den begynner å bli forutsigbart... Men havtåka er normalt her oppe. Det som kanskje ikke er like vanlig, er at den forsvinner til frokost hver dag mens vi er på basecamp. Men nå leker den seg og legger et mykt bomullsteppe rundt Segla, slik at hele naturen blir personifisert....


Vel oppe på toppen skjønner vi at det er bokstavlig 90 grader stup ned til Medfjorden. Dermed bestemmer Godama seg for å posere på en liten knaus, slik at alle skal holde pusten, og noen besvime...


Nå er det straks midnatt og lyset bløtes opp til maksimum. Mens havmåka famler rundt fjellene går vi sakte ned igjen og opplever det hele. Igjen er vi her i sentrum av opplevelsen....






Middels
Tid: ca. 2-3t. t/r
Distanse: 4 - 5 km
Høydeforskjell: 410 meter
Terreng: Skogsti, løvskog, plankebruer, ur, berg, bratte partier, luftige partier, utsikt