Rotsethornet

Rotsethornet er det nærmeste fjellet til Volda sentrum. Her befinner jeg meg en sen augustdag, og med strålende vær klarer jeg ikke å la vær` å gå på gotur. Rett etter dagens forpliktelser stikker jeg ut. Med mangel på bil må jeg ta første etappe på asfalt og bruke en halvtime fra hotellet til tunnelåpningen på Nygarden, hvor jeg finner skiltet sti til topps.

Kolsethola

Frem til Kolsethola er det gruset veg, og ca 100 høydemeter. Det er en fin familiær plass med utsikt over Volda. I dag er plassen okkupert av de familiære så jeg starter oppstigningen mot hornet.

Det er svært bratt opp de første 250 høydemetrene. Stien er god å gå på, men enkelte plasser må jeg klatre på berget. På disse stedene er det slått inn jernsteg og lagt ut kjetting, så klatreturene går fint selv om det kjennes luftig. Når jeg ser ned er det som om hustakene er rett under føttene på meg. Men for det meste er det trær som sperrer utsikten, så pulsen kommer bare av at det er slitsomt....

Jeg kommer meg opp til Aksla, 400 moh. Der er det noe slakkere stigning gjennom småvokst løvskog. Men jeg skal snart i bratta igjen for foran meg ser jeg den siste "veggen".

Jeg får igjen føle på hvor bratt det er, den siste bakken til topps. Hele fjellsida stuper ned mot fjorden både på venstre og høyre side. 

Jeg fortsetter ivrig mot toppen og ser flere store varder oppe på fjellet. Disse er kanskje laget for å vise gode utsiktspunkt, men jeg styrer mot toppvarden på 649 moh. Etter en times klatretur er jeg på toppen og kan nyte medbrakt senlunsj. For det har blitt ettermiddag og sola skinner mykt på meg her oppe. Ikke et vindpust er å se...

Men det er sent i august og det lønner seg å komme seg ned før sola. Jeg har planlagt rundtur og skal nå følge ryggen bort til Nonstuva og ned gjennom Litledalen. Det er nydelig å labbe over ryggen. Tørt i bakken og høst i lyngen, med sunnmørske alper som bakgrunn og fjorden som skjærer mellom.... Norge, ass...!

Instehornet er 4 meter høyere enn Rotsethornet, så jeg gir den ikke mer oppmerksomhet enn at jeg passerer fint. Nedenfor stuper Torskegjølet 600 meter ned til fjorden, men her på ryggen er det fint å gå.  

Torskegjølet

Jeg kommer snart ned til Nonstuva der jeg kan se hva jeg har foran meg. Litledalen er skyggenes dal på kvelden, så jeg går forsiktig frem til jeg ikke kjenner solstrålene lenger.

Nonstuva

Dalen er delvis bratt, men på gode stier og enkelte partier med kjetting og tau. Men det er en mørk skygge over dalen, så kamera legger jeg i sekken. 

Noen hundre meter ned i skogen kommer jeg til en skogsvei. Denne følger jeg et par hundre meter og kommer til grusvei. Grusveien følger jeg hele veien tilbake til Nygarden. 

Fra jeg kommer på skogsveien er det 4,5 km tilbake til hvor jeg startet. Men på grusveier og med lite utsikt over Rotevatnet, blir denne siste delen ganske ensformig i forhold til resten. Da er det bare å finne frem Pokemon Go, så har jeg litt underholdning.

Men så avsluttes kvelden med en siste solstråle, rett før jeg kommer til bebyggelsen, og da må kamera frem igjen for å fange det siste øyeblikket av en nydelig kveld på tur i Volda. Rundturen fra stistart tok ca. 3 timer. Fra hotellet måtte jeg ha en time ekstra t/r.

Krevende

Tid: 3 t rundtur

Distanse: 9 km rundtur

Høydeforskjell 580 m / 640 m totalt

Terreng: grusveg, skogsstiene, via ferrata, berg, fjellsti, svært bratt, tørt

Middagshornet

Tinderne

Juli 2022 oppholdt vi oss i Romsdal og Sunnmøre for å date berømte tinder i noen av Norges mest fryktede og trolske fjell. Det ble et opphold med mye dårlig vær, og ikke spesielt tett mellom turdagene, men de turene vi gikk var så fantastiske at de veide opp for alle regndagene i mellom. 

Date V

Middagshornet

Vi har ventet lenge nok på været i Romsdalen og bestemmer oss for å flytte basecamp til Sunnmøre. Det er  meldt noenlunde oppholdsvær i Ørsta, så vi benyttet regndagen i går til nedrigging, transport og oppringing av ny camp her. I dag skal det være opphold etterhvert, selv om skyene ikke ser ut til å slippe taket. Vi bestemmer oss for stevnemøte med en middels heftig topp nord i kommunen.  Av alle halsbrekkende tinder og egger er nok ikke Middagshornet den mest heftige, og det er bra. Skjelven etter Romsdalseggen sitter fortsatt i kroppen.

Barstadsætra

Vi tar oss god tid til å vente på at det verste regnværet gir seg, men er klar ved Barstadsætra når regnet tar slutt tidlig på ettermiddagen. Her oppe er det god parkering, og godt skiltet. Etter en kort seanse på grusvei, går vi opp langs den brusende Barstadelva i skog og kratt til fjellandskapet åpner seg. Toppen ser vi ikke i gråværet, men vi satser på at skyene letter nok til å få utsikt der oppe. 

Det er en lang og jevn stigning opp til Litledalen 570 moh, hvor det er et stikryss. På veien opp ser vi Grøthornet, som staker seg opp mot Klovetinden, og stiller seg på fremste rekke. Spektakulært landskap. Her tar vi oss litt niste, klare for en bratt oppstigning.

Grøthornet 914 moh - Klovtinen 949 moh t.h.

Vi følger skilting motsatt vei og ser en kam langt der oppe som vi resonnerer oss frem til at må være en del av Middagshornet. Oppover bakken dukker det opp flere småvatn gjennom Litledalen, som perler på ei snor. De heter Småvatna, treffende nok.

Småvatna 595 moh

Foran oss får vi en bratt bakke å slite oss opp. Høyden forsvinner under oss og for hvert blikk nedover er utsikten bedre og bedre. Nå ser vi snart Storvatnet i enden av snora med Småvatna. Kammen over oss ser uendelig lang ut. For i skylaget ser vi ikke til endes.

Når vi har kommet oss over den første bratta, har vi en egg foran oss. Ikke spesielt bratt på vår side, men lenger opp ser det veldig luftig ut, og jeg begynner å tenke på om jeg skal vurdere å være skeptisk. 

Oppover langs den brede eggen nyter vi synet rundt oss. Fjellsida er grønnkledd og lun, og når skyene letter litt får vi noen nydelige utsyn over dalen langt der nede.

Nå kommer vi til et bratt parti, som ser ut som skal bli tung, men det viser seg å være overraskende fint å gå opp, og snart flater det ut. Her oppe endrer fjellformasjonene seg. Urene blir grove og utallige pinnakler stikker uryddig ut av fjellsidene. Vi klyver oss over de største kampesteinene, og går ellers lett fremover. Rundt oss tetter skyene seg til og i enkelte øyeblikk har vi bare noen få meter sikt.

Oppover blir fjellformasjonene mer og mer grove, men fjellfloraen gror fritt og vilt på og ved siden av steinene, så det er ikke noe gråfjell vi går på. 

Etter 3 timer på tur kommer vi til hornet. Vi følger en fjellhylle ned i et lite skar, før vi får en siste klyve-etappe mot det vesle toppunktet. De siste metrene er vi glade for at skyene ligger så tett opp mot fjellet, for i lufta som beveger seg her oppe kjennes det ut som vi er ved et stup. Vi slipper unna med høydeskrekken, og kommer oss til topps.

Middagshornet i sikte

Siste klyve-etappe til toppen

På toppen ser vi først ingenting, men så letter skyene seg i noen sekunder om gangen, og vi skjønner at vi befinner oss på en eksponert topp. I noen sekunder ser vi også en smal egg, som ledere nedover på andre siden. For oss er dette nok. Jeg våger knapt å stå her oppe, så etter noen raske og lite presise bilder, går vi ned fra toppen igjen.

...det ukjente bak skyene

Eggen på andre siden

Litt mer skeptisk Benjamin enn Ingeborg

På vei nedover får vi mer sikt, og noen solstråler kjemper seg gjennom skylaget, slik at utsikten vises bedre. Etter 5 timer er vi tilbake ved start. Fjellet er vel ikke vakrere eller mer dramatisk enn når skyene leker med det. Nå er vi fornøyde av å ha vært på Middagshornet. Det er tid for middag...

Krevende

Tid: 5t t/r

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 880 m

Terreng: Fjellsti, ur, jevn stigning, bratte partier, tørt, våte partier

Tinderne

• Urkeegga
• Slogen
• Saksa
• Middagshornet
• Aksla opp
• Padling i Istra
• Romsdalseggen
• Litlefjellet