Storåsen

Jeg trodde nesten dette var en spøk og at jeg lot med lure av at denne åsen er registrert som en fjelltopp. Men vi tok sjansen og gjorde et forsøk på å komme oss opp til toppen. Ved nærmere ettersyn ser vi at toppen ligger rett i leia mellom næring og viktigere næring. Det hele er toppet med et vannreservoar rett ved toppunktet, så noe villmark ser vi ikke for oss. 

Men så er det jo allerede kveld, og tiden er ikke akkurat på vår side, så vi tripper oss fra næringsområdet forbi gassledninger og opp på asfaltert vei til vanntanken oppe på fjellet. Der er det bare en rask svipp på fjellstien bort til en postkasse med 360 graders utsikt i et par mils avstand. 

Enkel

Tid: 30 min

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 80 m

Terreng: Grusvei, asfaltvei, fjellsti, jevn stigning, tørt

Ut.no

Ådnafjellet

Ådnafjellet opplevde jeg i konfirmasjonstiden for 11 år siden. Da dro jeg på eGotur midt i forberedelsen og nøt dagen ute i godt vårlig vær. I dag tar hele Goturlaget en befaring i området. 

Parkeringsmuligheter er det lite av. En sving før stistart eller en veilomme etter bakketoppen er vel best, tenker jeg. Vi parkerer i veilommen etter bakketoppen og går 100 meter tilbake til stistart. Stibeskrivelsen er den samme, men opplevelsen kjennes som ny. 

Vi er en måned tidligere på året, så det vintergolde Haugalandsterrenget sitter fortsatt godt i marka. Stien går i et variert vakkert terreng, gjennom beiter, skog og i vannkanten på småvatn. Ved Bårdstjørna er det gode plankebruer som holder oss tørre over de våteste partiene. 

Ellers er det tydeligvis storfe på beite her, for stien er hardt nedtråkket, og til tider gjørmete og hullete. Stien videre langs kraftledningen leder oss opp til topplatået og snart er det nærmest flatt bortover mot varden. Jeg har med skolebolle, som sist, så det blir en kaffepause på toppen før vi returnerer i solnedgangen, som nåe er senere for hver dag.

Les mer om turen i 2014

Enkel / Middels

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 5 km t/r

Høydeforskjell: 90 m (135 m totalt)

Terreng: Skogsti, myrlendt, plankebruer, berg, jevn stigning mot toppen, våte partier

Ut.no

Steinbrutindane

Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 

Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.

Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 

Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel

Tid: 30 min t/r

Distanse: 1 km t/r

Høydeforskjell: 110 m

Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no

Slettafjell

Slettafjell er for Goturen en nyoppdagelse, og med hjelp av topptur-appen vår dukker denne opp i bedagelig nærhet. Toppen ligger over Høyvik ved Førlandsfjorden i Tysvær kommune. Så sånn sett er vi spente. Vi finner såvidt en veiskulder i Høyvik å parkere på. Her bugner det av landssteder av noen perler ut mot fjorden. Men stien er vanskelig å få øye på, og vi må løfte hodet litt for å se startstedet på en natursteinsmur. Hint: "Strømstolpe" Så da er det bare å gå da.

Første bakken er over et gjengrodd jorde, og det føles som vi går midt i en hage. Vi passerer noen spor av hus og får snart kraftledninger hengende over oss i kryss og tvers. Men snart er vi oppe ved Høyvikvatnet og kan begynne å kose oss. Vatnet er tydeligvis en badeplass, for her er det rigget med badebrygge. 

Stien dreier derimot inn i skogen og snart opp i bratterreng. På vår venstre side har vi en bratt fjellvegg som jeg feilaktig tror er målet. Men stien vi går på holder kurs rett frem, og etterhvert skjønner jeg at vi skal på et høyre punkt lenger sørøst. 

Etter bratt bakke slakker terrenget seg og vi kommer ut åpent landskap med utsikt over hele Haugalandet. Lenger fremme ligger varden og toppunktet, og får vi utsikt innover mot Skjold. Denne turen var en positiv overraskelse, og mye finere i virkeligheten enn på kartet.

Middels / enkel

Tid: 1 t t/r

Distanse: 3,5 km t/r

Høydeforskjell: 230 m 

Terreng: Tydelig sti, umerket, bratt, myrendt, berg

Ut.no

Sandvikfjellet

Sandvikfjellet høres nesten ut som et fjell, typisk rundt Bergen eller noe, men er et lite berg i nærheten av det store gassanlegget på Kårstø i Tysvær. Navnet har det får fra Sandvika som nå er okkupert av Kårstø, og det tilhørende vatnet som misbrukes av gassfabrikken. Høyden er 185 moh, så ikke så aller verst til å være Haugalandet. Og når man bare har noen få ettermiddagstimer på seg, blir dette valget vårt, - i godværet. 

Haukadalen

Vi finner en gammel vei som vi kaller gamleveien. Helt uten grunn. Opp her kan vi kjøre et par hundre meter før det er full stopp. I enden av veien er det spor av bonde og vi er litt usikre på om parkering er innafor. Men vi setter bilen på en sjenert plass og starter oppstigning på traktorveien i det som på kartet heter Haukadalen. Denne følger vi til 120 moh  og tar resten av oppstigningen på utydelig sti gjennom et fint beite og opp til et lite tjern og en gjerdeklyver 160 moh. 

Rett etter gjerdeklyveren deler stien seg og vi går til venstre. Toppen har vi sett tydelig lenge, men ikke noen sti opp. Vi ser noe tråkk som fører rett inn i granskauen mot toppen men tenker det var vel tett til å  gå inn. Der tar vi feil, skal det vise seg. Dette er nemlig stien til topps.

I stedet forviller vi oss rundt granlunden ved å følge dyretråkk over våte myrer og gjennom tette kratt, før vi endelig finner fjellryggen og kan gå opp til toppunktet. Tips: Ikke gjør dette hjemme.

Nå vi kommer til topps får vi finere utsikt enn forventet. Selv om en liten del av gassanlegget er synlig, er det utsikten over fjorden og vestover som fanger oppmerksomheten. 

Jeg er lysten på å finne den raske veien til topps, og smyger meg nedover forbi varden på en sti jeg finner. Det skal vise seg å være snarveien, og fører ned en liten skrent, mellom grantrærne. 2 minutter tar det ned fra toppen, - som er ca. 8 ganger bedre enn den veien vi valgte. Sånn sett føler jeg meg smart....

Enkel

Tid: 40-60 min t/r

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 125 m

Terreng: Traktorvei, beite, skogsti, berg, bratt mot toppen, tørt

Ut.no

Geithaug

Geithaug 87 moh

Det er mye som kan kalles fjell, tydeligvis, og dette er en liten haug som faktisk har et eget navn. Det har forsåvidet det meste innen 200 meter radius, uavhengig av hvor du står på Karmøy. Vi tar en liten utflukt til toppen, siden ingen av oss har vært her før. Og siden ingen av oss har vært her før, vet vi ikke hvor vi skal starte, annet enn noen utdaterte markeringer fra kartverket.

Vi kjører like godt til Burmaveien og opp til Kigjavatnet. Det finner vi en port og en tydelig sti. Vi følger denne sørover langs Kigjavatnet og lar oss plutselig distrahere av motordur. Etterhvert oppdager vi ei hytte på en holme midt i vatnet, gjemt bak grana. Der står et strømaggregatet og forstyrrer freden, mens den sikrer mobilllading og sosiale medier. 

Kigjavatnet og strømaggregat 

I nordenden forsvinner den tydelige stien, og vi må navigere oss oppover bakkene. Midt i bakken ser vi varden og kommer oss opp dit, på et fast fint underlag uten hindringer. Oppe ved varden ser vi merket sti over ryggen nordover, og bestemmer oss for å følge den. Stien dreier mot øst så vi velger og gå mot Kigjavatnet og ta brattbakkene ned til stien vi nettopp har blitt kjent med. Så vandrer vi lett tilbake til bilen igjen, uten å ha nådd en time på tur....

Enkel

Tid: 40-60 min

Distanse: 2 km t/r

Høydeforskjell: 40 m

Terreng: Sti, off-piste, flatt, lett stigning, myrlendt, våte partier

Ut.no

Helgalandsfjellet

Goturlaget har blitt en smule "trimturlag" etter at årets "TellTur" ble lansert 1.april. Denne gangen er vi på et kveldsraid og har gått på både Spannavarden og Tronefjell for å vinne poeng til konkurransen, og krysse av flere turmål i kalenderen. Helgelandsfjellet håper vi å rekke før solnedgang og er, etter et gammelt minne; -en enkel topptur i Førre på Haugalandet. Det er nå ti år siden Goturlaget gikk en rundtur her i måneskinn, men nå skal det bli godt å få se den i kveldslys. Turen blir opp og ned bratta.

Turen er et populært trimområde for Førringene, så det er gode stier opp den bratte fjellsida fra nabolaget og lekeplassen i Førresdalen. Opp fjellet er det gode trappetrinn i stein, og stien oppover er ellers tørr og fin nå etter en tørr måned.

Jeg blir inspirert av et par joggere i som løper oppover, og setter opp tempoet så mye at "Gotur" blir "Trimtur", til turlagets fortvilelse. Sola truer med å legge seg, og jeg vil opp til de siste solminuttene, så kjører på. I ettertid tok jeg det til ettertanke og angret kanskje litt. For Godama tok seg tid til bilder og holdt kosen i stand, mens jeg telte puls.

Opp kom vi hvertfall på relativt kort tid, og fikk se den lave sola i nordvest skinne med bløtt lys over Haugalandet og Sveio. 

Dette er en fin tur. Neste gang skal jeg nyte den....

De fleste bildene er tatt av Godama Ingeborg Dale Mannes.

Enkel

Tid: 30-60 min t/r

Distanse: 2km t/r

Høydeforskjell: 150m

Terreng: Steintrapper, skogssti, berg, bratt