Nuten fra Skokland

Det står ferdig en ny dagsturhytte på Nuten. Dette må observeres, så vi planlegger en ekskursjon blant oss dagsturhytte-eksperter. Hytta åpner ikke offisielt før om 11 dager, faktisk...

Vi har før startet fra nabolaget på Kvala, ved foten av Nuten, både opp bratta og ned slakka, utover, innover og tilbake igjen. Alltid fra nabolaget. Idag prøver vi en ny vri. Jeg har nemlig sett at det finnes en villere slakkere sti fra Skokland. Vi kjører dit og prøver. Parkering blir ved Haugesund Modellklubb. Utrolig nok slipper vi ikke inn.

I stedet modellerer vi en sti opp i skogen på andre siden av vegen. Stien er mye bedre enn ventet. Har aldri sett beskrivelser eller hørt om denne ruta til topps, men her var det jammen meg preparert med steinheller og trappetrinn den første bratta. 

Og mer trengs ikke. Store deler av stien går tørt gjennom skogen eller på berg med god friksjon. På en liten halvtime er vi oppe ved dagsturhytta, rett ved toppen til Nuten.

Utsikt mot Kvala / Årabrot

Det er alt vi trenger i kveld. Ny kort rute til ny dagsturhytte og topptur: Lett!

Enkel

Tid: 1t t/r

Distanse: 2 km t/r

Høydeforskjell: 100 m

Terreng: skogssti, berg, jevn stigning

Ut.no

Kortturer fra Kvala

 

Det ble kveld før vi rakk ut på tur i dag. Men sola er sent oppe, så da er vi det også. For på jakt etter nye "TellTur" poeng kan vi ikke late oss foran TV-en. I dag er det to mål som skal registreres: Nuten og Tjelltjørn. Begge ligger i Kvala, nord i Haugesund, med kort avstand og lite bistand.

Vi prøver oss på korteste og bratteste vei opp. Ulveskar er et skar der det tidligere bodde ulver. I alle fall dersom man sikter til navnet. Når vi går inn i mørkeste bratteste skogen, skjønner vi at det knapt må være plass til 2 ulver her. Og de må være gode klatrere. Terrenget passer kanskje bedre til Lundehund, som har flere tær. Vi har bare ti fingre og to føtter til å bruke, og gjør så godt vi kan for å finne sti.

Oppover bakken er det mye berg, og en og annen hylle å klatre på, men ellers er det mange hindre av tettvokste busker og trær og store kampesteiner. For oss goturere blir det mer buldring enn forventet, så vi puster og peser oss oppover bakken, inntil vi ser lyset igjen. 

På bakketoppen leter vi etter den lette stien opp, og finner den etterhvert. Der er det også skiltet både hit og dit, så vi tripper lett opp til topps og får kveldssol i fleisen. 

På ryggen mot Kariklovane

Vi blir ikke lenge på toppen, men går nå den lette stien ned i granskogen for å finne frem til Tjelltjørna. Det blir et godt stykke ned i skogen før vi ser skilting til målet. Så er det et stykke oppover bakken i delvis fuktige stier, før vi når frem til Tjelltjørna. Nå er sola nær leggetid, og et nedgangslys skinner over vannet og danner dagens siste idyll. 

Tjelltjørna

Noen bilder må taes, før vi skynder oss til bil og hjem, før nattens mulme mulmer seg for mye...

PS! Denne turen kan gjøres mye enklere om man følger ordinære stier, og dropper Ulvaskar. Av erfaring lærte jeg ingenting...

Middels/Enkel

Tid: ca.1,5 t rundtur

Distanse: ca. 4 km rundtur

Høydeforskjell: 130 m / 160 m totalt

Terreng: Tett granskog, kampesteiner, klatring, skogssti, våte partier

Bratte vegen til Nuten

I dag ble jeg invitert av Jackson 4 til en topptur som ikke er rare turen, men ble det.Vi tok nemlig den bratteste vegen opp skåret fra Bleikemyr mot Skårenuten, og fant fort ut at dette måtte være bratteste kneika på Haugalandet.

Vi gikk fra lekeplassen rett der borte. Fredrik var god far og bar minstejenta i meisen, mens storebror og kona var på slep. Så lå skåret framfor oss, og de var bare å bruke lårmusklene idet vi gikk på barnåls-underlag oppover. allerde de første stegene fikk vi minner om Melderskin i fjor, som også er en sti som går rett opp. Men granskogen var sterkere tilstede her.

10 minutter oppe i bakken møtte vi veggen, bokstavelig talt. Her stod fjellet steilt foran oss, og det så ikke ut til at vi fikk passere. Men vilje var der, så vi sonderte området litt, og fant likevel et passeringspunkt som lgnet en sti. Nå skjønte vi at det var en sti for klatring, gode veivalg og dessuten lite barnevogn-tilpasset. men Fredrik har meis, og selv om ravnene sirklet over oss, var motet og staheten sterkere tilstede. Han ville opp.

"Veggen"

Mellom enorme kampesteiner, tett granskog og stupbratt nedover klatret vi oss opp, med handstrekning, løfting, kryping og begeistring til vi bvar gjennom det kampesteinete området, og så barnåls-underlag igjen.

Kupert i skåret

Den flateste kampesteinen i bakken

Det tok ikke lang tid før vi så lyset komme frem igjen, og myrterreng lå foran oss. Det kunne ikke være langt igjen (!) Bare 200 meter over myra, kom vi inn på hovedstien til toppen.

Den var tydelig, og tydeligvis ikke så bratt og utfordrende. herfra var det bare 5 minutter opp til nuten (Skårenuten) på 153 moh, og vi fikk et utsyn over Haugesund, Sveio og like til verdens ende, sett fra lokalt ståsted.

Skårenuten (153 moh)

Men undertegnende hadde hastverk for å rekke korpsmusikk på Karmøy, så ferden ned måtte gå i stor fart. Da valgt jeg hovedstien nedover, som var en bakke med mykt barnåls-underlag til man var nede på en enda bredere sti, og ble ikke mer religiøs av den grunn. Nede var jeg på 15 minutter. Ikke for å skryte, men nettopp derfor.