Tømmerhammarodden

Det er lenge siden jeg var på Tømmerhammar, og begge gangene var det mørkt. Så når både minnet og dagslyset svinner hen, er det ikke lett å huske turen. Men i kveld (atter en gang kveld) skulle Goturlaget bestige Tømmerhammar, denne lille fjellkanuasen 95 moh.

Vi bruker i kveld suksessruta fra Førland. Her er det greit å følge oppskriften for parkering, for bøndene har vel fått nok av idiotisk parkering rett foran låven...

Og da kan man bare gå med god samvittighet forbi gårdstunet og følge skiltinga til foten av fjellknausen . Vi går med god samvittighet, men litt tidsklemme, for jeg har sett utsikten i mørke før, så det lå ikke øverst på huskelista. 

Ved foten av fjellknausen er det et lite jorde. Der må man bare sikte seg ned til laveste punkt mot havet, så dukker det opp et hull i steingarden, og resten av stien er selvfølgelig. 

Vi tar selvsagt litt selfie på toppen, men fortsetter ned til varden Tømmerhammarsodden, og tenker på å gå ned til Tømmerhammarsoddevika, men synes Tømmerhammaroddevikhavet ser for stort ut, og vender hjem etter solnedgangen.

Utsikt sør mot Årabrot

Enkel

Tid: 1 t t/r

Distanse: 3 km t/r

Høydeforskjell: 70 m

Terreng: Traktorvei, skogsstiene, berg, bratte partier

Ut.no

Trodlakjerkå

Jeg hadde i grunnen ikke så lyst å gå tur i det småsure været i dag. Da var det godt at programmet "Telltur" lokket meg og goturlaet ut på korttur. Med mye bilkjøring til Tysvær, og korte turstier, reddet vi inn søndagen likevel, slik at vi slapp å surmule hjemme i egen sofakrok, stappmett av søtsaker.

Stistart

Første utflukt i dag gikk til Trodlakjerkå. Motsetningens religion. Turen er kort og går fra landsbygd til utmark. Oppstart var ved grendahuset langs Sagbakkevegen, så rett over veien og ut i nærmest uberørt natur. For her vokser furua seint, og det er lite tegn til skogplanting.  

Vi går på brede gode stier gjennom løvskog før villmarka møter oss. Det er da jeg føler meg hjemme. Vi passerer nemlig små furuer, karrig jord, og svaberg. Stien opp er kort og lett å gå på, så lange stunden tar det ikke før man kommer til nattverd med bergtrollene. 

Trodlakjerkå

Dissse klovsteinene former et slags kirkeskip og ligger rett på bakken i bakken, uten noe tegn til fjell eller ras. Det er nok allfader Isbre som har ordnet seg. 

Herfra er det mulig å gå videre og ta en lengre runde. Tipper de lokale gjør det. Men har sett det vi kom for å se, og går i fred, samt tjener herren med glede. Dagens kirkebesøk er over.

Enkel

Tid: 45 min t/r

Distanse: 3 km t/r

Terreng: Merket skogsti, berg, skog, flatt

Prøvepadling i Førlandsfjorden

Det er endelig tid, endelig stille luft, endelig oppholdsvær. I dag er det tid for å åpne padlesesongen. Vi har mange turmål på ønskelista, men det er første gang på 9 mnd. så vi starter i indre farvann og til et padlemål vi har tenkt på en stund; Førlandsfjorden. Når man zoomer ut på kartet er dette en liten fjordarm av Boknafjorden, som peker mot nord. Siden det på kartet ser ut som en liten fjordarm, tenker jeg at vi skal padle fra bunnen av fjorden og ut til skjærgården i området runt Høvring. Her har jeg vært noen turer med Gobåten, og kjenner området som svært vakkert.

Vi har lite kjennskap til fjærer eller strender å legge ut kajakkene, men med litt satelittsøk finner vi stedet vi ønsker å starte, nemlig Hadleholmen i Førland. Her er det langgrunt og leirbotn, så vi er heldige som starter på flo sjø.

Hadleholmen

Innerst i fjorden er det stille vatn, og gofølelsen kommer raskt mens vi padler sørover. Sola skinner godt til å begynne med, og langs fjorden ligger naust og småbruk idyllisk beliggende.

På bergene langs fjorden er det herr og fru Kjell som holder oss med selskap. Jeg funderer på hva de egentlig fordriver tiden med? Tjeld er jo vadefugler og burde fóre seg opp med makk og graps i fjæra, men her bare flyr de rundt og kvitrer med hverandre. Ikke akkurat energibesparende.... Godt selskap er de hvertfall, disse nydelige fuglene.

Tjeld uten zoom

Det er først når vi komme til det åpne partiet ved Ronnviksholmen at det butter litt mot, med solgangsbris og krusninger på vannet. Vi sikter oss mot et nes lenger sør og tar tak i årene, så vi kommer fort forbi partiet.

Det er der vi oppdager at lokket på skottet bak på kajakken min er borte. Jeg lurer på om vinden har tatt lokket med seg, eller om jeg har glemt det. Det siste er mest sannsynlig. Det er aunsett ikke forsvarlig å fortsette, så vi snur og padler nordover igjen.

Middag på stranda

Nå er det middagstid. Vi padler nordover og finner en liten strand, med noen båtstøer. Siden stedet ser folketomt ut, tar vi sjansen på å reke i land her, og ordner oss en middag på primus og kringle fra sekken. Det er bare 6 grader i lufta, så vi blir fort kjølige. Det er på tide å dra hjem.

Norijønå

På vei tilbake padler vi nært land og får med oss vakre berg der blåskjell har tatt bolig.

Tilbake til Hadleholmen har lavvannet trukket seg så mye tilbake at det ikke er mulig å gå i land der vi satte ut. Vi må derfor gå i land på flytebrygga, som jo er en treningssak. Men trening trenger vi, og klarer fint å komme oss opp. I fjæra finner jeg lokket til skottet på kajakken, og er lettet av at det ikke ligger i fjorden...

Førlandsfjorden er en nydelig fjordarm som er lengre enn man tror. Neste gang starter vi litt lenger sør, tenker jeg....

Sykling rundt Førlandsfjorden

Førlandsfjorden

Vi fortsetter oppvarmingen til sykling på Hardangervidda, og velger et mål lenger øst i dag. Målet var å runde Førlandsfjorden, som er en lang arm av Boknafjorden.

Vi kjørte til Slåttevik i Tyvær, hvor vi startet sykkelturen. Langs veien fulgte vi med på om det var gangstier langs den svært trafikkerte strekningen mellom Aksdal og Arsvågen. Dette er hovedåren mellom Stavanger og Bergen, så en gangsti er man avhengig av på slike veier. Det så bra ut i en fart på 80 km/t, men det skulle vise seg å være mindre gangstier enn først observert.

Tysværvåg

Det var en fin start på turen. Vi syklet i landlige omgivelser fra Slåttevik mot Tysværvåg, en nesten gjenlukket lagune i fjorden. Vakkert! Litt småkupert var det langs vegen, og bakketrening trenger vi jo. I Tysværvåg lå sjøeiendommene idyllisk til langs strendene som en skjult perle, bare et steinkast fra E39.

Krabbatveit

Fra Slåttevik langs fv780 er det ca.10km og anbefales for alle landeveis-syklister. Fra Førland gikk det bratt opp til gangstien ved E39. Herfra syklet vi sørover på nedsiden av veien, og var i perioder godt skjermet fra trafikken.

Gangsti?

Men allerede etter 5 km fikk vi problemer med å finne gangvei. For det finnes ikke her. Vi prøvde oss derfor på en kjerrevei som så ut til å lede rett vei. Denne skulle vise seg å være grov, og vi var i tvil om vi skulle snu.

Gangsti?

Vi fortsatte likevel, og endte opp på en åkerlapp. Gode satelittbilder viste likevel at vi kunne fortsette og komme opp på veien igjen. På veien (!).

Å krysse E39...

Vi havnet midt i fergetrafikken fra Arsvågen, og syklet nervøst videre sørover. 1,5 km syklet vi, med tungtrafikk susende forbi. Ikke spesielt hyggelig, så vi sjekket gps igjen, og fant en avstikker utenfor veien, ved Haukås.

På kjerrevei igjen

Denne ledet oss ut i en kjerrevei i villmarka, og så tilbake i tungtrafikken igjen. Vi gjorde et forsøk på å krysse veien igjen til neste kjerrevei, men dette var et blindspor. Dermed var det ut i tungtrafikken igjen.

Det ble heldigvis bare 1 km på hovedveien, før vi fant gangsti igjen, og kunne sykle trygt tilbake til Slåttevik.

At vi måtte ut på hovedveien, var et stort minus for denne runden, men om det ikke var for tungtrafikken, var dette en fin runde å sykle, spesielt på østsiden av fjorden.

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 1,5  t rundtur

Distanse: ca. 24 km rundtur

Vanskelighetsgrad: lett

Terreng: småkupert, grusvei, asfalt, landevei, kjerrevei