Lav sol ved Rossavatnet

Noen vinterdager er helt uimotståelige, selv om ettermiddagen er kort og sola går ned før vi kommer halvveis på tur. I dag er det en sånn dag, da vi ikke klarer å gå hjem før vi har luftet oss. Vi tar en fin runde fra Gamle Sundvei og inn i skogen ved Slettvatnet, før vi følger myrene inn mot det forgrenede Rossavatnet. Her står solen lav og vakker før den forsvinner... Vi runder vatnet og er tilbake på plass etter solnedgang, men før mørket...

Stemmevatnet

Rossavatnet

Enkel/Middels

Tid: 1,5 t rundtur

Distanse: 5,5 km

Terreng: Grusveg, skog, myrlendt, kupert

Ut.no

Frost på Karmøy

Det er heldigvis frost. Den ellers så fuktige traseen fra Vorrå til Rossavatnet er hard og frossen, og vi tar med klassen på et isete eventyr i marka. Med noen får læringsmål i lomma er vi klare for en sjelden vinteropplevelser på Karmøy. For disse kommer ikke hvert år... 

Vi skal ikke langt uti marka før vi opplever vinterens kunstverk. Rimfrosten har omdannet gran og kratt til skulpurer, slik bare naturen kan, og motivene passerer vi for raskt, til at jeg klarer å fange de. Men selv med et lite mobilkamera finner jeg noen....

Vel fremme ved Rossavatnet er det klart for dagens oppgave. Vi skal finne ut om isen er trygg å gå på. Et minimum er 12 cm, og helst vil vi holde oss innafor 15. Med bor, øks og tommestokk finner vi ut at isen er for tynn. 

Men vinteren er kald nok til å fyre opp et bål ved gapahuken der vi har satt oss, så noen pølser og litt Marshmallows blir dagens lunsj.

Vi fortsetter forskningsruta videre med retning mot Fotvatnet.  Litt småkupert over berg og myrområder går vi, og klarer ikke fortsette før flere motiv er fanget...

Og slik går turen gjennom Vinter Vunderland, videre forbi Slettvatnet, Store Fotvatnet, og med retur langs kjerrevei til Vorrå.

Middels

Tid: 2-3 timer rundtur

Distanse: ca. 5 km rundtur

Terreng: asfalt, kjerrevei, skogssti kupert, fuktig, myrlendt

Rundtur fra Fotvatnet

Stifinneren har funnet en ny rundtur i Kopervik-området. Denne går fra Fotvatnet på gode stier og  kjerrevei, og er nesten tørrskodd til å regne, men ikke helt.

Oppstart er fra Lille Fotvatnet. Der hvor speiderne leier ut kano og de lokale gjerne tar et bad. Fra Fotvatnet kommer man seg lett ut på en grusvei som vannverket har i sin besittelse. Den leder inn til den nordligste vika av store Fotvatnet. Her er det skiltet mot Vorrå, men det er ikke dit vi skal...

Jeg går mot Vorrå, hvor jeg møter på hesteglade hestefolk, sniker meg forbi ved å unngå innpust og luktesans. En fin tørr kjerrevei er dette, men ikke spesielt lang, før jeg studer kartet, og  smetter inn mot venstre i en noe buskete sti. Selv i frykten for flått inntrenger meg gjennom sti med busk og kommer ut på en ny kjerrevei, som later til å lede meg i riktig retning.

Denne kjerreveien følger jeg over myrene, fortsatt tørrskodd og lettgått, inn i skog og en bratt bakke, som man skulle tro hørte til Vats, men det er ikke dit vi skal...

Kjerreveien blir gradvis omvandlet til skogssti, og når nedoverbakken kommer, - for den kommer alltid, er jeg allerede på god vei inn mot Rossavatnet ved Sund. Bare på andre siden. Her er jeg på kjente stier, for jeg har rundet Rossavatnet mange ganger. Jeg kommer snart ned til et stikryss som er skiltet Kjerringtuva. Det er ikke dit jeg skal... men jeg tripper likevel lett nedover, for her nede er Rossavatnet i min skue, og en fin rasteplass med tak.

Etter en kort fotopause, vel vitende om at jeg slapper av, fortsetter jeg på runden min. Nå følger jeg Rossavatnet et stykke, i lynghei, myr og forbi viker. Det er bare høsten siden jeg gikk her sist. Da gikk jeg med goadama frem til gamle Sundvei. Skal ikke dit heller....

Jeg fortsetter i turens våteste område, i nærheten av Slettevatnet. og selv om jeg ikke skal dit, passerer jeg nordenden av vatnet, såvidt, og er snart ved den vestligste vika av Fotvatnet. Nå snakker vi (!).

Videre gjennom en idyllisk skog, ti grabn å være, på tørre stier og frem til jeg ser vatn igjen. I nordenden av Fotvatnet er stien oppgradert, trillevennlig og grusete som den er. Snart er ringen sluttet, og jeg vandrer raskt tilbake til hvor jeg startet, glad over å ha funnet en ny sti..

Enkel
Tid: ca. 1 time
Distanse: ca. 4 km
Terreng: Grusvei, kjerrevei, skogssti, litt myrlendt, flatt

Rossevatnet i høstlys

Rossevatnet

Vi hadde i grunnen ikke så god tid, men det nydelige været med sol fra blå himmel og vindstille, gjorde at vi tok oss en korttur i nærområdet. Da ble det tur til Sund, og en runde via Rossevatnet.

Oppstart er fra Gamle Sundvei, en fin grusvei uten trafikk på ca.1,5 km inn mot Sund. Langs veien er det fine allèer av gran og skog, og en passerer vatn og beiter. På fine dager som i dag leker sollyset mellom trærne og lager skumle skygger. Fargene danner en rik palett av farger i grønt, gult, rødt og blått.

Når vi passerer Slettvatnet, speiler breddene seg i vatnet, slik at fargene kommer enda bedre frem.

Vi smyger oss videre mot Sund, til veien stopper, og ender i den nyere Sundveien. Men ca. her skal vi ta av til høyre og følge en god kjerrevei og sti inn til Karmøys fineste speiderplass, og Rossevatnet.

Det er en lett tur inn til Speiderplassen. Tørr og god kjerrevei gjennom beiter og små furutrær. Dagen er fortsatt en av årets fineste, og vi lar oss imponere av speiderenes innsats ved vatnet. Slike leire ser en bare på film (!)

Speiderplassen

Ved speiderplassen kan det være vanskelig å finne stien videre. Det er mye aktivitet i området, og stier overalt. Men jeg har vært her før, og finner retningen, og til slutt stien videre.

Det er nå betydelig mer fuktig sti med enkelte gjørmehøl, og vi er takknemlige for at det har vært tørt en stund, for ellers kunne dette ha blitt en nokså kladdete opplevelse. Vi kommer snart til den innerste vika, og lar oss fenge av en stor mengde sivgress i vika. De står der og speiler seg i vatnet, med et heftig sollys strålende mot seg.

Videre følger vi vannkanten inn til en sitteplass. Langs vannkanten er det steinete, og vi går nesten på vannet enkelte steder, før vi kommer bort til en gapahuk. Der sitter to mennesker og opptar plassen, så noen rast blir det ikke. Heller ikke den store samtalen. Beklager det.

Vi tar til venstre og opp gjennom tett skog til neste stidele, så til høyre. Nå kommer vi opp i åpnere terreng, med lynghei og kratt. Vi passerer en vik og går over neste haug, nå forbi et nærmest gjengrodd vatn, som i sin glanstid nok var en del av Rossevatnet. En libelle leter etter partner, mens en annen parer seg i flukt. Så undrer vi oss over om det er forsket på om libellenes paring i flukt gir bedre produksjon enn stillestående..?

Libelle (singel)

Den siste vika er også en del av Rossevatnet, og her skinner sola gjennom gulnede bjørkeblader og lager stemning i seg selv. Vi avslutter hvertfall turen langs Slettvatnet (Janstemmen) og haster videre på andre gjøremål. Dette er en enkel tur uten utfordinger. Høyeste punkt er 38 moh (!)

Sjekk ut Rossevatnet vinterstid

Tid: 1- 1,5 t rundtur

Distanse: 5 km

Terreng: Flatt, grusvei, kjerrevei, sti, delvis fuktig

Vanskelighetsgrad: Enkel

Sundrunde

Rossavatnet

Gamle Sundveien

Jeg har tenkt på denne runden en stund, men har aldri gått den i sin helhet. Som i går, ble det igjen en tur mellom jobb og middag. Jeg var litt senere ute i dag, var jeg spent på om sola skulle gå ned før jeg var fremme, eller om jeg kom tilbake til bilen senere enn 16.36.

Ruta jeg har funnet, har startpunkt ved det østlige krysset til gamle Sundvei (Svehaugen). Jeg tok første etappe i godt tempo på denne grusveien, like inn til Juvika ved Sund. Det er 2 små kilometer å gå, og man passerer både Slettvatnet og Tomåsstemmen, før man såvidt kommer inn på nye Sundveien, og så ut i marka igjen, denne gangen på kjerrevei. Sola stod lavt på himmelen, og et vakkert rødskjær farget landskapet og de isbelagte vatnene.

Kjerreveier i Juvika

I Juvika er det grønne enger over bergene en liten kilometer, og er man heldig, slik jeg var i dag, kan man se sauer i silhuett.

Det er en fin kjerrevei over de små heiene før man kommer til Skår speiderplass ved Rossavatnet. Her har speiderene gjort en formidabel innsats, og bygd opp et riktig fort av en camp.

Fotspor på Rossavatnet

Fra speiderplassen er det delvis våte stier hele veien tilbake sør og øst, mot Slettvatnet og Fot. Idag var det frost i bakken, så stiene var lett å gå på. Vatnet lå tydeligvis med trygg is, for her var det fotspor. Jeg våget meg utpå. Litt stor sjanse å gå på is når man er alene, så jeg holdt meg nær kanten, og våget meg ikke til å krysse rett over vatnet. På andre siden er det et grindahus, og herfra går det sti mot Vorå, og et nytt stidele mot Fot, rett bak.

Det er kortvokst skog på nordsiden av Rossavatnet, før man kommer ut på små berg, omkranset av myr og gjengrodde tjern. Sivet vokser tett i kantene, og stod i kontrast til det hvite dekket over tjernet i dag.

Jeg gikk raskt videre, og våget meg ut på isen i neste vik igjen, før jeg gikk mot Fot, passerte Slettvatnet, og tilbake på de samme stiene jeg gikk i går. Jeg nådde bilen 10 minutter før solnedgang. Klokken var 16.26.

Trykk på kartet for zoom

Tid: 1t

Distanse: ca.5 km

Vanskelighetsgrad: Lett

Terreng: Grusvei, skogsti, flatt, småkupert