Dersom du ønsker å gå inn i et stygt hogstfelt, lete forgjeves etter merking, vasse gjennom gjørmete myrer og krangle med sinte okser, anbefaler jeg denne ruta til Såt. Herved presenterer Goturen: "Den verste stien til Såt"
Etter beregningen skal vi klare denne turen til solnedgang. Men den anviste parkeringen er stengt og dermed starter man 500 meter lenger borte, enten fra Skåredalen eller fra Bratthammar. Når vi kommer til stistart ved Toskatjørn går det en sti gjennom et idiotisk hogstfelt hvor merkingen stopper etter hundre meter. Jeg prøver å hente frem minnet om en tur i området for 10 år siden og mente det var en sti opp langs bekken. Og der finner vi en gammel sti, med litt steinheller innimellom. Ellers ser det ut som den gror igjen. Det er ingen merking her, så vi lurer på fortsettelsen.
 |
| fortsettelsen |
Når vi kommer opp bakken ligger myra godt dyppet i vann. Vi ser antydning til spor bortover og skjønner fort at vi kommer til å bli våte i dag. Det er bare å vasse bortover og unngå de dypeste gjørmehullene. Vi sikter mot nærmeste høyde, for der viser kartet at stien skal gå. Stien er så våt at det lønner seg å ikke bruke den. Nå har vi blitt våte likevel. Lenger borte ser vi en gjerdeklyver, og håper at vi nå skal komme på bedre sti.
 |
| Såt i sikte |
Vi håper på litt tørrere sti når vi går opp bakken, men her er det enda verre. Bakken fungerer som en foss, og gress og sti er "trøtna" i vann, så alt renner på oversiden. Nå kjenner vi myrvatn opp til knærne. Vi blir litt lei av vassingen og går opp på høyden og til venstre, der bakken blir litt hardere. Her ser vi et tydelig spor og følger denne rundt den lille åsen-
Men så hører vi rauting. Stien forsvinner i beitet og vi går litt opp på høyden for å få oversikt. Der er det en liten flokk storfe nede i bakken. Rett hvor de står er det en gjerdeklyver, og vi forsøker å gå ned dit. Men da hører vi fresing og stamping og skjønner at oksene prøver å skremme oss. Det lykkes de i, så vi finner en alternativ vei over gjerdet, og kommer oss i sikkerhet.
Vi har Såt i sikte, men mellom oss og toppen ser vi nå enda en myr. Det er spor gjennom den, så vi forsøker å komme oss på rett vei. Dette fører til enda en gjørmete vasse-etappe før vi endelig kommer inn på en sti som ser ut til at er i drift. Nå kan vi endelig følge merking og skilting de siste hundre metrene til toppen.
På returen følger vi skilting og merking helt til foten av Store Trongjo, men så leder den i feil retning og det er bare å vasse ned til Toskatjørn over de samme myrene igjen. Idiotisk tur, men den er i et naturskjønt område...
Prøv heller denne.Middels
Tid: 1,5-2 t t/r
Distanse: ca. 5 km t/r
Høydeforskjell: 180 m
Terreng: skogssti, vått, dårlig merket, dårlig skiltet, myrlent, idiotisk sti
