Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 28. september 2008

Trolltunga

Denne helgen var vi tre kompiser i et fantastisk naturlandskap i grenseland mellom høst og vinter. Målet var Trolltunga og Preikestolen i Odda, som er to fjellhyller på toppen av stupbratte fjellsider som peker rett ned mot Ringedalsvatnet i Skjeggedal/Tyssedal.

Jeg, Jan Sigve og Fredrik startet opp den bratte stigningen på 400m, opp trappene langs Mågelibanen. Det var 3000 små trappetrinn opp lia, før vi omsider var på toppen.

Trombeskaret 1200 moh
Derfra gikk vi innover på litt flatere kjerrevei, mot Gryteskaret, som var enda en bratt stigning. Været var høstlig, og vått, men fargene praktfulle da vi gikk gjennom Trombeskaret 1200 moh og ned til det lille dalsøkket "Store Floten", hvor det lå en lten hytte som passet til en liten rast. Videre gikk turen i stadig tettere regn og tåke, over Hestaflåene. Vi gikk langs kanten av stupet, med Ringedalsvatnet langt der nede.

Ringedalen sett fra Hestaflåene
Nå var vi stadig nærmere hytta, men la ikke merke til den, hverken i syn eller andre sanser. Det begynte å bli kveld, og vi så bare 50m foran oss, da frykten kom for at vi kanskje var på feil sti. Til slutt besluttet vi oss for å gå "manngard, med 10m avstand. Etter litt leting, kom det et vinddrag som blåste vekk noen skyer, slik at jeg fikk øye på hytta. Etter 13km gange på 6 timer, og en stigning på 800m, var vi omsider fremme på Reinaskorsbu, en liten turisthytte som ligger på 1185 moh. Der ble det fårikål, før kvelden tok oss, og vi sovnet av og drømte om kuling og snøstorm i ytterveggene. (som faktisk ikke var en drøm engang)

Reinaskorsbu
Neste morgen gikk vi et kvarter sørøstover til den lille Preikestolen (ikke den i Lysefjorden altså!) Det var en liten uthengning 300 meter over vatnet, der Jan Sigve testet ut den sterke høydenerven, og satte seg på en liten hylle.
Preikestolen
Jeg tenkte mest på kjærlighet og fant naturens hjerte langt her oppe. Snøen hadde falt denne natten, og det var et pent hvitt dekke over fjellandskapet.

Loving on the edge
Tilbake på hytta hentet vi sekkene, og gikk det lille stykket nordvest til  Trolltunga, der vi testet ut adrenalin og andre søtsaker. Tunga stikker langt ut fra fjellveggen, og geipet sektakulært utover i høstlufta.

Trolltunga
I delvis regn, delvis snøvær brukte vi de slitne bena, og labbet stolt nedover igjen. Denne gangen valgte vi turstien ned Mågeli, som var en skogsopplevelse i sterke høstfarger. En nydelig tur, med sterke inntrykk, både værmessig og naturskjønt...

Les om dagsturen til Trolltunga - sommerstid i 2013