Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Fløyfjellet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fløyfjellet. Vis alle innlegg

søndag 20. oktober 2024

Rundemanen og Blåmanen


Ii det store fjellmassivet øst for Bergen sentrum ligger Rundemanen (568 moh) og Blåmanen (554 moh)  tett ved siden av hverandre. Toppene har vært offer for forsvar, radio og teleutbygging. Med unntak av masta er det ingenting som fortsatt er i drift. I alle fall ikke offentlig. Veien opp er enkel, på brede gamle militære veier, og etpar hundre meter på sti mellom toppene. For oss er dette siste etappe av vårt 12-årige prosjekt: 7-fjellsturen, som de fleste bergensere vet er en dagsetappe på 35 km. Men ikke si det til de andre.

Vi planlegger en tur opp i motvinden på Rundemanen i dag, og skal ta med oss lillebror Blåmanen på vei tilbake. Siden vi har vært på baby-fremvisning og brukt opp det meste av dagen og regnet, tar vi Fløibanen til topps, og starter med et lett utgangspunkt. 


Veiene inn til til toppene går i jevn stigning og slynger seg uten anstrengelse hele den brede veien inn til Brushytten, som ligger ved foten av Blåmanen. Da er vi allerede 405 moh.



Brushytten og Blåmansvatnet 405 moh

Fra Brushytten blir veien opp langs fjellveggen brattere og smalere, men asfaltert og med betryggende høye gjerder. 



Storediket og Sandviksfjellet


Mot Store Tindevatnet slakker det ut, og fremme ved vatnet tar vi av til venstre / nord og følger den gamle anleggsveien inn til Rundemanen. 

Ved Store Tindevatnet 520 moh

De siste metrene til varden er på svaberg, og vi følger også svaberget videre til masta, som ser ut som den er 100 år gammel, men bare er 35. 


Rundemanen 568 moh

Bunkersene på undersiden av toppen er gammelt radio / telesenter som ikke lenger er i bruk. Men byggingen her oppe har satt sine sår i fjellet, så omgivelsene er ikke så vakre. Da må man løfte blikket og se ned til byen og omegnet. Vest for toppen ligger en nesten like høy høyde. Der ligger gamle Bergen Radio, som også er lagt ned for lenge siden, men som er verneverdet og holdt i stand for museumet. Slikt skjer jo ofte med stygge bygg.

Bergen Radio

Mot sør ser vi Blåmanen, og vinden blåser oss nedover til Tindevatnet og opp neste mål. Opp den første slakke bakken kan vi se kanonstillinger som ikke lenger er i bruk. Når vi når høyden er den markante varden på andre siden av et dalsøkk, så vi durer avgårde.



Blåmanen 554 moh

Ned fra Blåmanen tar vi den utslitte vegen på andre siden ned igjen. Der er det bare store stein igjen, som vitner om veg, og det er jo synd for denne vegen kunne vært bra for hjulbente som ville til topps. Den har nemlig svak helling ned til Blåmanvegen. 

Ulriken i sikte




Etter dette er det bare å trippe ned til brushytten og de brede fine turvegene tilbake til Fløyen. Så lett synes vi nå det er at vi bestemmer oss for ikke å ta banen tilbake, men går like godt ned til byen langs fjellet på fine turveger her også. 

Blåmansveien

Vi samtaler litt om turvegene her i byfjellene, og skjønner at det bergensere kaller fjelltur er noe helt annet enn vi er vant til. Men så er vi litt glad for at det er tilrettelagt, for her i byen kan alle få seg en skikkelig fjelltur, uavhengig av om bena fungerer...

Krevende
Tid: 3 - 4 t. rundtur 
Distanse: 12 km
Høydeforskjell: 500 m (850 m totalt)
Terreng: Grusveg, asfalt, svaberg, fjellsti, turveg, jevn stigning, tørt

torsdag 21. januar 2016

Vinteraften i Bergen

Bergen by night, med Løvstakken i midten, Skomakerdiket opplyst rett der nede
Jeg er tilbake til studier i Bergen og trenger luft etter en lang studiedag. Det er fortsatt mørkt om ettermiddagen, og jeg satser på ekspedisjon rundt Fløyfjellet. Jeg er ikke veldig kjent der oppe i baken over den særegne banen som går fra sentrum, men noen stier har jeg da gått, så helt stril er jeg ikke.

Godt opptråkket i Fløyfjellet
Forrige gang jeg gikk tur i Bergen gikk jeg de lange bakkene opp til restauranten. Dette sparer jeg meg for i dag og tar banen opp, slik at jeg fort kommer meg vekk fra bylarmen og livsfarlig forurensing. 

Jeg er tydeligvis ikke kjent med vinterkulturen i byen, for når jeg setter meg i Rødhette for en fredelig tur i ensomme natten, strømmer det inn familier av alle slag, godt utstyrt med kjelker ski og akebrett. Det kommer til å myldre på toppen...

Jeg kommer meg i gang fra kafèen der opp og går en sti oppover med mål om å nå Brushytten, ved foten av Blåmanen. Et langt stykke er det godt tråkket skikløpe, hardt nok til at fotbente kunne gå tur, og godt nok preparert til både skiløpere og kjelkekjelkere. Jeg så til og med en syklist på stien.




Et stykke oppe var det ikke lenger belyst, og jeg vandret en kilometer videre inn mot Blåmanen. Jeg endte opp ved Brushytten, og der snudde jeg. Hadde jeg vært mer kjent med forholdene videre, kunne jeg fortsatt, men jeg la min konsentrasjon i å prøve å fotografere i nattemørket.

Brushytten
Blåmansvatnet og Ulriken
Månen viste seg fra svart stjernehimmel og i snøen glitret det av månelyset. I sør kunne jeg se masta til Ulriken. Den rikket seg ikke. Etter noen forsøk med min amatørkunnskap i nattefotografering, vendte jeg tilbake.

En liten omvei på returen ble det, siden jeg er glad i å gå på tur, så jeg gikk ned til Skomakerdiket, som er opplyste og folkevennlig. Her er det også akebakke for de akende.


Tid: ca. 1 t t/r
Distanse 4 km t/r
Terreng: Grusvei / skiløype, oppoverbakke
Vanskelighetsgrad: Enkel