Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 2. oktober 2005

Røyningsbu

Røyningsbu
Med utgangpunkt i Skudeneshavn, Sandve, Risdal, Sandhåland eller fra Hillesland, er det en fin familietur med barn opp til Røyningsbu, Skudenes fjellag sin stolthet. Hit kan man gå hele året, og på søndager er det ofte åpen hytte med bevertning. Stor sannsynlighet for vafler. Denne søndagen i oktober, hadde nok fjellaget tatt vinterferie, men vi gikk opp dit likevel.


Den korteste turen dit er fra Sandhåland. Man kjører veien opp til Mjåvatn, til endes. Da kan man følge en lett sti fra demningen, og bruker en liten time, på små ben. På veien går man gjennom et variert terreng; gjennom lyng, skog, over bekk, berg og myr, før man kommer til kjerreveien fra Hillesland, og følger veien de siste 100 metrene til Røyningsbu. Hytta drives av tursitforeningen, og ligger fint til ved Røyningsvatnet.

Dette var dagens tur på mer eller mindre ben.

Det ble piknink med ostepop som snop, og kaffe til far, og vaflene var ikke noe savn, bare litt..