Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Møre & Romsdal. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Møre & Romsdal. Vis alle innlegg

onsdag 31. august 2022

Rotsethornet


Rotsethornet er det nærmeste fjellet til Volda sentrum. Her befinner jeg meg en sen augustdag, og med strålende vær klarer jeg ikke å la vær` å gå på gotur. Rett etter dagens forpliktelser stikker jeg ut. Med mangel på bil må jeg ta første etappe på asfalt og bruke en halvtime fra hotellet til tunnelåpningen på Nygarden, hvor jeg finner skiltet sti til topps.

Kolsethola

Frem til Kolsethola er det gruset veg, og ca 100 høydemeter. Det er en fin familiær plass med utsikt over Volda. I dag er plassen okkupert av de familiære så jeg starter oppstigningen mot hornet.


Det er svært bratt opp de første 250 høydemetrene. Stien er god å gå på, men enkelte plasser må jeg klatre på berget. På disse stedene er det slått inn jernsteg og lagt ut kjetting, så klatreturene går fint selv om det kjennes luftig. Når jeg ser ned er det som om hustakene er rett under føttene på meg. Men for det meste er det trær som sperrer utsikten, så pulsen kommer bare av at det er slitsomt....



Jeg kommer meg opp til Aksla, 400 moh. Der er det noe slakkere stigning gjennom småvokst løvskog. Men jeg skal snart i bratta igjen for foran meg ser jeg den siste "veggen".





Jeg får igjen føle på hvor bratt det er, den siste bakken til topps. Hele fjellsida stuper ned mot fjorden både på venstre og høyre side. 






Jeg fortsetter ivrig mot toppen og ser flere store varder oppe på fjellet. Disse er kanskje laget for å vise gode utsiktspunkt, men jeg styrer mot toppvarden på 649 moh. Etter en times klatretur er jeg på toppen og kan nyte medbrakt senlunsj. For det har blitt ettermiddag og sola skinner mykt på meg her oppe. Ikke et vindpust er å se...




Men det er sent i august og det lønner seg å komme seg ned før sola. Jeg har planlagt rundtur og skal nå følge ryggen bort til Nonstuva og ned gjennom Litledalen. Det er nydelig å labbe over ryggen. Tørt i bakken og høst i lyngen, med sunnmørske alper som bakgrunn og fjorden som skjærer mellom.... Norge, ass...!




Instehornet er 4 meter høyere enn Rotsethornet, så jeg gir den ikke mer oppmerksomhet enn at jeg passerer fint. Nedenfor stuper Torskegjølet 600 meter ned til fjorden, men her på ryggen er det fint å gå.  

Torskegjølet


Jeg kommer snart ned til Nonstuva der jeg kan se hva jeg har foran meg. Litledalen er skyggenes dal på kvelden, så jeg går forsiktig frem til jeg ikke kjenner solstrålene lenger.



Nonstuva

Dalen er delvis bratt, men på gode stier og enkelte partier med kjetting og tau. Men det er en mørk skygge over dalen, så kamera legger jeg i sekken. 


Noen hundre meter ned i skogen kommer jeg til en skogsvei. Denne følger jeg et par hundre meter og kommer til grusvei. Grusveien følger jeg hele veien tilbake til Nygarden. 




Fra jeg kommer på skogsveien er det 4,5 km tilbake til hvor jeg startet. Men på grusveier og med lite utsikt over Rotevatnet, blir denne siste delen ganske ensformig i forhold til resten. Da er det bare å finne frem Pokemon Go, så har jeg litt underholdning.



Men så avsluttes kvelden med en siste solstråle, rett før jeg kommer til bebyggelsen, og da må kamera frem igjen for å fange det siste øyeblikket av en nydelig kveld på tur i Volda. Rundturen fra stistart tok ca. 3 timer. Fra hotellet måtte jeg ha en time ekstra t/r.

Krevende
Tid: 3 t rundtur
Distanse: 9 km rundtur
Høydeforskjell 580 m / 640 m totalt
Terreng: grusveg, skogsstiene, via ferrata, berg, fjellsti, svært bratt, tørt

fredag 22. juli 2022

Urkeegga

Tinderne

Juli 2022 oppholdt vi oss i Romsdal og Sunnmøre for å date berømte tinder i noen av Norges mest fryktede og trolske fjell. Det ble et opphold med mye dårlig vær, og ikke spesielt tett mellom turdagene, men de turene vi gikk var så fantastiske at de veide opp for alle regndagene i mellom. 

Date VIII
Urkeegga


Vi stortrives i Urkebygda og bestemmer oss for å utforske området enda mer. Mellom regndagene har det allerede blitt to toppturer, og vi har lagt både Saksa og Slogen trygt inni mimreboka. Fra basecamp ser vi og sikler på enda en bratt tur. For rett over campingplassen ligger Urkeegga og frister oss. 

Urkeegga sett fra basecamp Urke

I dag er det fint turvær så da benytter vi sjansen til en av de fineste turene denne sommeren. Urkeega er en sammenhengende rygg fra 
Urkedalen med Klokksegga og Maudekollen som toppunkt, før det stopper opp  i brattveggen til Slogen. Vi velger en anbefalt rundtur over ryggen og ned Langsæterdalen i retur.

Fra Myrsætra til Haugemyra med Saksa i fleisen

Leknesnakken i nytt perspektiv, med Litlehornet bak skylaget

For å skåne beina for bratte nedoverbakker  på returen starter vi ved parkeringsplassen på Myrsætra 370 moh og går ned til parkeringsplassen ved Haugemyra 200 moh. Denne grusveien slipper vi dermed å gå på slutten av turen. Men det er fra Haugemyra turen starter for alvor på bratte stier oppover mot Furekammen. Disse er nå svært våte etter mye regn, så vi subber en del i gjørme i brattbakken. 

440 høydemeter i bratterreng

Inn Urkedalen med Elsantindane t.v. og Urkedalstindane t.h.

440 meter stigning på en god time er akseptabelt, før vi kommer til utsikt. Og det skal bli utsikt resten av dagen, for nå er vi over tregrensa og har flere kilometer med brattvegger nedenfor oss på turen over egga. Vi nyter utsikten litt før vi fortsetter. Klokksegga har et høydepunkt på 950 m, så det er fortsatt 300 meter stigning til topps. 

Utsikt fra Furuhammaren mot Hjørundfjorden 

Men stigningen glemmer vi lett når vi er i slike omgivelser, med motiver rundt oss hele tiden. Det er en god unnskyldning å senke farten når man har kamera med seg. Vi har nå begynt på selve Klokksegga, og går bratt opp partiet Furehammaren. Noen partier må vi klyve litt, men det er kun luftig i ryggen.

Norangsfjorden, Øye, Norangsdalen


Egga blir litt mindre bratt mot toppunktet, men flater ikke noe særlig ut før vi er på 950 meter. Det er en nydelig dag, så vi nyter turen oppover. Bakover kan vi se formasjonen tydelig. Ryggen vi går på er smal, men bred nok til ikke å få høydeskrekk. 



Etter 2,5 time på tur, når vi toppunktet og den fine gapahuken Egilbu som ble bygget til ære for turentusiasten Egil Åmbakk. Gapahuken Bentebu ligger på andre siden og er satt opp til ære for turentusiasten og kona hans Bente Åmbakk. Begge døde tragisk i forholdsvis ung alder før prosjektene var fullført. 

Egilbu på toppen av Klokksegga

Egilbu er noe for seg selv. Den ligger på en egg, med en platting rett ved stupet ned mot Norangsfjorden. Det er en nydelig dag i dag, og flere turgåere har funnet rasteplassen. Men vi venter litt før vi kaprer den beste plassen, og lager oss en finnbiff for å gjøre alle andre misunnelige.


foto: Ingeborg Dale Mannes


Etter en god pause med god middag og enda bedre utsikt, fortsetter vi videre mot meste toppunkt; Maudekollen. Vi går lett ned fra Klokksegga og "mister" 130 høydemeter før oppstigningen opp mot neste topp er i gang. Nå skal vi få ca 200 meter stigning opp til det høyeste punktet på turen.


Mot Maudekollen, med Slogen i skylaget

Vi legger Klokksegga bak oss

Den ser hverken bratt eller luftig ut, bakken mot Maudekollen, og den skremmes oss heller ikke. Vi går lett oppover bakkene, med noen få små klyveetapper og et par gisp, for da går vi rett ved rennene som fyker 1000 meter ned mot Norangsfjorden. Rundt oss er fjellene majestetiske. lenger fremme leker Slogen i skylaget, mens Geithornet strutter villig frem i solskinnet. Nedenfor oss ligger den lange Langsæterdalen som vi skal gjennom på returen til Myrsætra. 

Maude 1000 meter nedenfor

Maudekollen, med Slogen bak

Geihornet 1460 moh

Mot toppen blir stupene litt mer luftige og landskaper mer steinete. Maudekollen har et et lite platå, med noen kampesteiner hengende over stupkanten ned mot Norangsfjorden. For instagrammere er det et mylder av plasser man kan ta bilde av seg selv. 






Maudekollen 1021 moh

Fra varden er det først et litt luftig parti, men så ser terrenget lett ut. Det er en slakk bakke nedover mot ura som henger ned fra stupene til Slogen. Her tenker vi det bare er å labbe nedover, og stort sett er det det. Slogen kommer nærmere og viser hvor stor den er, og Langsæterdalen breier seg mot oss, og viser hvor lang den er.




Slogen t.h.

Vi kommer snart frem til en enorm ur. Denne ura er foten av Slogen, og strekker seg et par kilometer nedover dalen. Her må man holde beina rett i munnen for ikke å snuble. Dermed er det ikke bare å labbe ned ura. Men etterhvert blir stien enklere. 


Gradvis blir det mer vegetasjon. Hele dalen ned til parkeringsplassen er ca 3,5 km og tar en god time med nydelig utsikt nedover. Ved foten av egga ser vi over på andre siden med Geitehornet høyt over oss og Langsætra ved foten av den. Stiene nedover har ur i bunn, og er ganske steinete og snublete, spesielt nå som det har vært vått, men stien er tydelig, og det går relativt raskt nedover.

Langsæterdalen

Slogen


Langsætra 550 moh

Etter 7 timer på tur, med en lang middagspause er vi tilbake ved bilen, klar for å rekke en is på bryggekroa, og en god kveld på basecamp. 

---

Neste dag forlater vi Urke og det er klart for å evaluere: Bygda er sentralt i forhold til fjellturer i Sunnmørsalpene, men samtidig rolig og hyggelig. Her får man alt man trenger, utenom det man ikke trenger. Anbefales!

Krevende
Tid: 5-7 timer
Distanse: ca. 11 km
Høydeforskjell: 830 m / Totalt 1030 m
Terreng: Kjerrevei, skogssti, fjellsti, ur, steinete, bratte partier, luftige partier, skiltet