Det var ingenting som lovet godt, - værmessig, før vi dro på tur denne første dagen på vår lenge planlagte tur i Etnefjella. Hele vinteren, våren, sommeren og høsten har foreløpig vært et eventyrlig år med sol og fint vær på Vestlandet, men nå skulle vi få igjen... Foran oss lå 3 dager med gråvær, og en 3 - dagers mars på over 35 km.
 |
| Grusveier fra Lyngmyr til Nordstøldalen |
Været skulle likevel ikke stoppe oss, for motivasjonen var absolutt tilstede, og godama ville heller ikke gi seg. Vi har tidligere opplevd at værmeldingene slår feil. Fra hytta i Svandalen skulle vi i dag ta oss via Lyngmyr og Nordstølen, til Storavassbu, en 24 år gammel DNT-hytte i Etnefjella, men like innenfor Saudas grenser.
Det var yr i lufta, da vi parkerte ved Lyngmyr og tok til vandringen opp de bratte bakkene mot Mosbakka og Risvollia. Vi gikk på gruset bilvei, så underlaget var ikke til å klage på. Det tok ikke lang tid før jakkene var dekket av dugg, og det var langt igjen.
 |
| Risvollia |
Etter en times gange kom vi til parkeringsplassen ved Risvollia, og kunne begynne oppstigningen mot Nordstølen. Vi fortsatte på gruset vei, i duggete regn, og var etter en halvtime kommet til i åpnere terreng, med stølen liggende fint midt i den. Dalen er vakker, med høye fjellsider liggene rundt, men dessverre er det noen høyspentmaster som ødelegger litt for det fotografiske.
 |
| Nordstølen |
Vi møtte to eldre par opp langs dalen, hvorav de ene bare ønsket oss bedre vær, mens de andre ønsket oss lykke til. De siste kunne fortelle oss om utfordrende stier mot Storavassbu. Jeg tenkte at det var godt å være forberedt på det, spesielt på våte dager, der berg er glatt og stiene våte.
 |
| Nordstøldalen |
Det hadde begynt å gnage litt i skoene til Ingeborg, og idet det var slutt på veien, og våte stier lå foran oss, så vi fant ut at det måtte festes gnagsårplaster på hælene. Vi hadde gått i to timer, og tok oss tid til en matbit. Så begynte vi på stigningen mot ...skaret.
 |
| Gnagsårplasteret må frem |
Omgivelsene var ikke til å klage på. Midt i det golde landskapet, brukket av rød blåbærlyng, grønne stikkete einer og gråhvit myk reinlav på steinene, var det brudeslør av fosser i alle retninger. Hele scenen ble rammet inn av skylaget som truet med å rulle ned hele teppet før dagen var slutt. Vi ville frem før den tid.
 |
| Mot Hanaskar |
"Hanaskaret" var helt annerledes enn vinterstid. Da gled vi lett gjennom det trange skaret, og ned til Storavatnet. Når snøen forsvinner, er terrenget ulendt med våtmark midt i skaret. Her måtte vi klatre mellom store steiner, som lå i en ur langs leden vår. Men skaret er ikke langt, så snart var vi nede ved Storavatnet.
 |
| Ingeborg finner modne blåbær i høyden |
 |
| Storavatnet |
Fra vatnet går stien opp langs en hylle, et stykke. Vi gikk i en høyde, omtrent 20 meter over vatnet og passerte bjørkeskog, og vakre fosser.
 |
| Fin hylle langs vatnet |
 |
| Siste ura frem mot Storavassbu |
Så, halvveis langs vatnet, går stien gjennom nok en ur. Det går helt fint på tørre dager, men i dag var steinene glatte og sleipe, og det var lett for å gli å slå seg. Det hadde vi ikke særlig lyst til, siden vi hadde 2 dager til foran oss. Vi passerte derfor ura med stor forsiktighet, og kom trygt i havn til Storavassbu, uten en skramme. Det var enda tidlig på dagen...
 |
| Storavassbu i sikte |
DNT-hytta har 3 soverom og en stor sovesal på kvisten. I tillegg en liten sikringshytte med 2 sengeplasser og utedo.. Vi etablerte oss fort med vedkubbe i ovnen, finnbiff i panna og en vinskvett i glasset, og koste oss foran peisen til det ble for varmt. Til desert forsynte vi oss av provianten på hytta, og Ingeborg stekte lapper.
 |
| Storavassbu |
 |
| Skyene trenger seg på inn i dalen |
En lang ettermiddag ble det til å hvile ut, og godt var det, for neste dag skulle bli mer utfordrende enn forventet...
Tid: ca. 4 timer
Distanse: ca. 9 km
Terreng: Grusvei, sti, ur, myr, bratt
Vanskelighetsgrad: Middels
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar