Røyningsvatnet |
Vi kler oss en smule for vinterlig, da vi trasker opp fra idrettsanlegget i Skudenes, og opp på de grusete stiene via Allmannamyr og "New Zealand hytta". Noen familiefolk tenker at "snø e snø" og drar på barna med rattkjelke, selv om snøsålen nok er vel tynn i dag.
Men mer snø er det oppe i marka. Det er lite opptråkket opp mot myrene ved Ilsvatnet. Etterhvert treffer vi på fonner fra forrige helg, og må brøyte vei gjennom snøen, men ingen dramatikk over det. Eneste tanken som slår oss er at ski kunne vært bedre her oppe...
Høghåland |
Ilsvtanet |
Vi delvis vasser oss gjennom stiene til Røyningsvatnet, men snart er vi der, og i strålende sol, og litt ikke, så kommer vi frem til fjellagshytta. Her er det åpent i 10 minutter til (som vanlig) og vi setter oss ned for kaffe og kjeks, med standardbidraget på 20,- som de har for besøkende. Praten går i lokale slekters gang, og selv om det frister å snakke om gamle Johansen hjemme i Alta, tar jeg meg selv i å være for imperial. Så jeg holder kjeft.
Røyningsbu |
Røyningsvatnet |
Slik som Godama ser det, er snøen naturens korrekturlakk, og gjør helheten renere med blanke ark og nye muligheter. Selv tenker jeg bare på et heldekke med melis på Statoilbollene, og blir mer og mer søtnos, generelt sett. Etter å ha skuet utsikten i vinterens motiv, tar vi returen, med et håp om at vaffel og syltetøy venter oss i fars hus i Skudeneshavn. Og så lenge det er håp, er det energi.
Middels
Distanse: ca. 9 km t/r
Høydeforskjell: 75m
Tid: ca.2t t/r
Terreng: Småkupert og flatt, myrterreng, gode stier