Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 24. september 2026

Kvassåsen

Kvassåsen t.h. over Voll-gården

Denne turen var helt usannsynlig for oss å gå, hadde det ikke vært for "Fjelltoppjakten", som er en fin målsetning med ikke mer enn 13.700 fjelltopper i Norge. Turen går fra Voll i Hervik, og virker enkel nok i turbeskrivelsen. heldigvis går vi den nå, for det er ikke lenge til ruta gror igjen.


Vi parkerer langs Hundsnesvegen ved Voll-gården, og går over enga til vi ser ei steinbu. Her skal det i følge en beskrivelse finnes en kjerrevei, men vi må lete litt lenger inn i skogen før den dukker opp. Kjerreveien er i ferd med å gro igjen, og ligner mer en sti. 

steinbua

kjerreveg

Vi følger denne opp til ca 100 moh, hvor vi har forstått at vi skal lete etter en sti inn i skogen på andre siden av bekken. Men her er det lite som tyder på sti, og vi satser derfor på noe nedtråkket gress, som like gjerne kan være av hjort eller sau. 

Mye busking langs ruta

Lenger opp på berget ser vi innimellom antydning til sti, der lyngen og furuskogen dominerer. Men når det flater ut, er det igjen gresset som skjuler stien for oss. Men ser det ut til at det er en slags sti, og vi følger den gjennom et lite dalføre i rett strekning helt til vi kommer til Vodlavatnet 113 moh. 

Litt mer tydelig sti øverst i bakken


Stien er overgrodd av gresset

Vodlavatnet 113 moh. Kvassåsen i sikte

Ifølge beskrivelsen skal vi følge vatnet og dreie mot høyre opp mot åsen. Vannet ligger der idyllisk og uberørt, tror vi, helt til vi ser en stemme/demning og skjønner at vatnet må ha vært viktig for gården der vi startet. 


Vi følger vatnet på østre/høyre side og har åsen på vår høyre side, helt til tålmodigheten blir satt på prøve og vi staker rett kurs mot toppen. Det er bratt berg oppover men vi treffer ikke toppunktet helt. Omtrent 40 meter under toppen kommer vi til et lite søkke. Her er det fullt av braker og urskog, så vi må buske oss gjennom før vi kommer opp til den neste ryggen. Her er det enda brattere, men ikke så langt, så etter 45 minutter på tur er vi på høydepunktet og kan ta bilder av utsiden.

Bratt opp på feil rygg

Voll nedenfor stupet, Botnavatnet og Hervikfjorden, sikt til Bokn i bakgrunnen 

Vi finner en bedre vei tilbake. Nå går vi litt lenger øst og i en dal mellom to skrenter ned til nordenden av Vodlavatnet. Da er resten av turen lett, siden i nå vet veien, og skjønner ikke hva problemet er, egentlig....

Nede ved Voll-gården selges det nyklekte egg i brunt, grønt og hvitt. Verdt å ta en handletur...

Enkel / Middels
Tid: 1-2 t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 160 m
Terreng: Eng, kjerreveg, skogsti, berg, myrlendt, off-piste, bratte partier, våte partier

mandag 21. september 2026

Husafjellet

Husafjellet sett fra Kjerkevegen, Aksnes

Det er mange Husafjell i Norge, men denne er en beskjeden og bortglemt topp i Karmøy på fastlandssiden.  Goturlaget har vært en del i området nord for toppen, men aldri på denne. Og det med god grunn. Denne toppene er nemlig ikke så lett tilgjengelig som den ser ut. Vi staker ut en rute fra Aksnes. Der parkerer vi foran privat eiendom på veiskulderen til en anleggsveg, og går noen hundre meter mot T-forbindelsen og under den. 


Jeg har et falskt minne om at vi skal lenger mot Vormedal, men her har marka endret seg etter veibygging, så vi må snu nede på myrene og gå tilbake til undergangen. Vi går over en gjerdeklyver og utforsker venstre og høyre. Dessverre er jeg stabeist og overbeviser laget om at vi skal sørøst i retning fjelltoppen, altså til høyre. Dette fører til våte dyretråkk, bratt busking og kaving gjennom braker opp mot fjellryggen. 

Utsikt mot Kjerkevegen, og Tronefjellet i nord

På ryggen ser vi masta på den sørligste toppen og går gjennom et lite dalsøkk på tørrest mulig måte til masta.

Masta på den sørlige toppen

Utsikt sørover mot Bokn

Veien tilbake følger vi en bedre rute. Da går vi over til ryggen mot det høyeste punktet 122 moh, der det er en tydelig varde, og nedoverbakken ligger bratt mot veien. Det er bratt, og stiløst nedover, men ved hjelp av dyretråkk og fornuftighet kommer vi oss lettere ned fra fjellet på returen.

Husafjellet 122 moh

Husafjellet har et fint utsiktspunkt, men en stygg tur. Dersom du ikke skal samle på topper eller puls, er det lite vits å komme opp hit. Nedenfor er GPS-sporet til den enkleste veien opp, hvis du føler trang til busking....

Middels
Tid: 1 t t/r
Distanse: 2,5 km t/r
Høydeforskjell: 80 m
Terreng: Grusveg, busking, bratt, myrlendt, våte partier, umerket, delvis dyretråkk