Tre av Sju Søstre

Goland

Del III

I år er Goturlaget på ekspedisjon i Nordland. Det er Helgelandskysten og Lofoten som er målet. Middelet er fri luft i et eventyrlig norsk område. Enda et eventyr... Men vi er langt hjemmefra og tyr til bobil for å komme oss opp fra Sørvestlandet, frem og tilbake til Nord-Norge på mest effektiv og opplevelsesrik måte. På 2 uker får vi oppleve Torghatten, Vega, Tjøtta, Sju Søstre, Træna, Værøy og Lofoten, samt fantastiske kjøreturer og båtturer mellom destinasjonene. 

Dag 6

Endelig så værmeldingen bedre ut, etter flere dager med gråvær. Men vi våkner til tunge skyer, der vi camper ved foten av Sju Søstre. Det blir en svipptur til Mosjøen før vi legger ut på tur, og klokka blir 17. Har for så vidt ingen betydning i midnattsolens rike, så vi legger ut på tur i håp om at været lettet. Vi parkerer på Markvoll, og møter et turlag som nettopp har avsluttet turen. De var til topps, men hadde gått i tåke. Ingen utsikt i dag.

Markvoll 55 moh

Vi tenker vårt, men har værmeldingen i minne, og satser (!) Når vi labber bort langs foten av de mektige fjellene, ligger skylaget tykt på omlag 200 moh. Vi skal opp til 1000 (!) Vi starter ved et småbruk, og går videre gjennom en idyllisk skoglund, før barfjellet ligger foran oss, - et bratt fjell.

Den første stigningen er en tøff start. Bratthellingen er ikke mulig å bare spasere opp, så det er bare å benytte seg av merkingen opp via sprekker, og torvtuster. Litt kratt å holde seg fast i er det også innimellom. Etter regntunge dager er det fuktig og med gjørme i sålene blir det ekstra stor sklifare oppover. Men etter en halvtimes klyving var vi opp over kanten på ca.250 moh.

Den første kanten, 250 moh

Oppover den neste bratta ser berget enda glattere ut, og bekken sprer seg i hele bredden og danner småfosser  nedover fjellsida.

Skyene ser ut til å ha lettet litt. De ligger nå kanskje 500 moh. Det ser ut til at vi jager skyene mens vi går oppover. Det vekker motivasjonen i oss. Kanskje kan det bli glimt av utsikt der oppe?

Vi går bare 10 minutter før jubelen bryter løs. Oppover ser vi et blåglimt av himmel i en skysprekk, og vi ser hele fjellsiden opp til neste kant på ca. 500 moh. Vi ser deler av Skjerdingen på vår venstre side, men lite av Tvillingan på høyre side. Aller mest ser vi lys i tunnelen, og får ekstra energi i beina.

Bra er det, for den neste bakken er  både bratt, og har lite sprekker og hyller å gå på. Bekken renner i alle retninger. Det er også mange glatte partier. Men vi har T-merking og er priviligerte med et stadig bedre vær.  Utsikten blir videre for hvert steg. Det går i rett kurve på alle plan.

Skjerdingen

Vi nærmer oss kanten på 500 moh. da skyene sprekker opp og viser oss en av Tvillingan. Disse er vel selveste symbolet på Syv Søstre. Den nærmeste tvillingen har mange småtopper som står på rekke nedover. Kunne nesten vært søstre i seg selv. Vakre er de!

Nå tar vi fatt på den siste hellingen mot eggen mellom Tvillingan og Skjerdingen. Denne er ikke like bratt, men har mer svaberg. De 250 høydemeterene opp til eggen går greit, og når vi står på kanten får vi blå himmel. Skyene har landet ned i sjøen. Dønnamannen stikker opp over skylaget på andre siden av sundet, og i mellom er det et hvitt mykt teppe. Dermed tar vi en pose tørrmiddag, og en halvtime i bakken.

Etter den korte pausen er vi full av energi og fortsetter. Vi er nå på ca.750 moh. Første topp vi skal bestige er Tvillingan, den nordre. Det er 250 høydemeter opp dit, og vi stamper oss opp dagens fjerde etappe. Stigningen er slakere enn de forrige. Vi får utsikt over Vefsnfjorden og Rødøya i øst. En liten halvtime senere er vi på Tvillingen, men bare en fortopp. Det høyeste punktet finner vi ikke stien til, og det er bratt på alle kanter.

Tvillingan Nordre 945 moh

Likevel er det en herlig følelse å ha besteget den første toppen. Utsikten er fantastisk, skyene har lettet over havet, og vi ser så langt øyet kan se. I sør venter den sørlige Tvillingen og Kvasstinden.

Tvillingan Søndre 980 moh og Kvasstinden 1010 moh

Langt bak mot horisonten ser vi toppene på Vega. I vest får vi oversikt over den fantastiske skjærgården, og Dønna høyreist i forkant, Lovund og Træna i bakgrunnen.

Dønnamannen, med Lovund og Trænstaven i bakgrunnen

Skjerdingen skjermer foran de siste 2 søstrene i nord. Det frister mer og mer å gå dit, selv om vi egentlig har hvilt oss på planen om at Tvillingan er nok for en kveldstur.

Etter å ha latt oss begeistre over været, utsikten og de fantastiske omgivelsene, skråner blikket mot Tvillingen i sør. Vi starter på den lille nedstigningen til flata mellom toppene, og klatrer 100 meter opp igjen før vi er på 980 moh. Toppen er stupbratt på sørsiden og juvet er på 500 meter. På andre siden er den skarpe Kvasstinden en vegg som skjermer for den siste søstra i sør.

Å komme på toppen er en skikkelig luftig overraskelse. Et steg til og vi spaserer i friluft (!). En ordentlig gotopp med enda bedre utsikt. Skyene danser rundt Kvasstinden, og kveldslyset begynner å farge fjellene.

Kvasstinden 1010 moh. Rødøy i Vefsnfjorden til venstre

Vi begynner på nedturen. Det er en lett spasertur ned til eggen på 750 moh. Så lett at vi tar en sporty avgjørelse. Bena kjennes sterke, og vi bestemmer oss for å bestige Skjerdingen også, selv om klokka nærmer seg natta. Nå legger jeg fra meg tursekken på eggen, og har bare kamera med som bagasje.

Tvillingan Nord og Skjerdingen bak til høyre

Oppover igjen. Denne gangen 300 meter stigning opp til fjellkjedens nest høysete topp (1037 moh). Stigningen er dagens slakeste, og er lett å gå, med få utfordringer.

Opp igjen

Da vi nærmer oss toppen blir steinene grønne av kartlav. Noen steiner ser ut til å bevege seg, men med nærmere blikk er det to ryper som tripper rundt og i mellom. De vandrer ut mot snøfonna og nyter utsikten, - ikke videre anspente, og later ikke til å frykte jegeren med objektiv.

To søstre på Sju Søstre

Etter naturopplevelsen bestiger vi toppen, og får kveldens beste utsikt. Nå ser vi alle søstrene: Grytfoten (1019 moh) og Botnkrona (1072 moh) i nord:

Med Botnkrona (1072 moh) på hodet

4 søstre mot syd

Vi ser Tvillingan (945 / 980 moh), Kvasstinden (1010 moh) og Stortinden/Breidtinden (910 moh) i sør. I vest har midnattsola begynt å spille nattfargene over Dønnamannen (858 moh) og ute i havet ser vi nå tydelig både Lovundfjellet (623 moh) og karakteristiske Sanna med Trænstaven (338 moh).

Trænstaven t.v. Lovund t.h

Dønna

Vi spaserer ned i solnedgangen som danser over havhorisonten, med fjellformasjonene som ramme, og klatrer ned de fire siste etappene tilbake til parkeringen, stadig mer overveldet over goturens utvikling denne fantastiske sommerkvelden på Alsta. Vi er ikke fremme med Gobilen før klokka er halv to, helt utslitt i bena, men motivert for padling på flatt hav i morgen...

Midnattsol over Helgelandskysten

Tid: 3t til første topp. 8-9 t totalt

Distanse: ca 12 km t/r

Terreng: Bratt, fjell, T- merket

Høydeforskjell: Tvillingan N 890m S 925m Skjerdingen 980m. Alle: ca.1300m

Vanskelighetsgrad: Middels krevende

Korttur på Træna

Goland

Del II

Polarsirkelen, Træna

I år er Goturlaget på ekspedisjon i Nordland. Det er Helgelandskysten og Lofoten som er målet. Middelet er fri luft i et eventyrlig norsk område. Enda et eventyr... Men vi er langt hjemmefra og tyr til bobil for å komme oss opp fra Sørvestlandet, frem og tilbake til Nord-Norge på mest effektiv og opplevelsesrik måte. På 2 uker får vi oppleve Torghatten, Vega, Tjøtta, De Syv Søstre, Træna, Værøy og Lofoten, samt fantastiske kjøreturer og båtturer mellom destinasjonene. 

Etter sykkelturen til Torghatten får vi et antiklimaks på turen vår. Sterk vind forhindrer oss å padle på Vega, nybegynnere som vi er. Fjellene er nedtynget av skyer. Vi blir liggende på vent.
Tålmodigheten tar oss fort, så vi bestemmer oss neste dag for å reise videre til Sandnessjøen, og se an været litt lenger nord. Men pøsregn og lavt skydekke gjør at vi blir sittende på vent nok en dag. Denne gangen med ferske reker (?!) Topptur uten utsikt er ikke toppen. Værmeldingene er heller ikke gode. Det meldes regn og lavt skydekke, og vi må legge om planene våre. Da kommer vi på en glimrednde idè. Ta hurtigbåten til Træna og komme oss til Sanna for å oppleve synet av de karakteristiske fallos-symbolene langt ut i havet.

"Sanna" ankommer Sanna

Neste morgen tar vi hurtigbåten til Træna, en 3 timers reise mellom øyer sund, fjorder og holmer. Vi passerer kjente navn som Dønna, Nesna og Lovund før vi endelig havner utaskjærs. Vi får ikke med oss veldig mye av utsikten. Havet er nedtynget av skyer det også, og Trænstaven har en kåpe liggene over seg. Vi hopper likevel av og noterer retur-tidspunkt. Vi har 5 timer til rådighet. Ved brygga ligger lokal-lokal båten som går mellom fiskeværene i Træna kommune. Den tar oss ut til Sanna, ytters i yttersten, hvor Trænstaven er den mest kjente av 5 karakteristiske topper. På Sanna har vi bare 2 timer til rådighet. Men en korttur skal det bli!

Norge blir nok ikke mer eksotisk enn dette. Her ute er det 2 fastboende, under bratte fjell. Det er ingen biler her, men likevel asfaltert, et bidrag fra den militære hemmeligheten på en av toppene. Vi går gjennom en husklynge og passerer en fin strand. En ATV blir brukt til å slepe en båt ut i fjæra. Det første vi hører av dyrelyder her ute.

Trænstaven med kondom

Tåka ligger tett over toppene på Sanna.Vi håper at vi, - om så i et øyeblikk, vil få øye på hele fjellformasjonen, men det ser skytungt ut. Etter å ha gått gjennom husklynga kommer vi opp i skaret mellom Trænstaven og Breitinden. Skyen ligger tungt, men foran oss letter skyene over Nova, babytoppen ved siden av selveste staven. Stilig den også..

Nova

Vi går på en god gammel kjerrevei forbi Nova, og sikrede stier videre mot Ålvoren. Det er et langt nes som utgjør vestsiden av Sanna. Det ligger som en slakk rygg i forhold til toppene. En blomstereng omkranser oss. Overveldende mye blomster i fremmed fauna. Nå skal det sies at fauna generelt sett er fremmed mark for meg og latinske navn helt gresk..

Ålvoren

Tiden jobber mot oss, men vi kommer oss så vidt ut på Ålvoren før alarmen går, og vi må vende tilbake. Nå letter skyene litt og spenningen stiger. Kanskje får vi se Trænstaven i full formasjon..?

Når vi nærmer oss Trænstaven og asfalten har skyene nesten lettet fra staven,  og vi ser skissene av hele fjellet. Hovedmålet er nådd, og det knipses i et strekk de minuttene vi får se fjellet. Så blir vi fornøyd, da og kan gå tilbake til kaia, der båten snart kommer og henter oss.

Trænstaven

ATV`ene brummer forbi oss når vi går gjennom grenda. Nå er det benker som kjøres. Det brygger til konsert. For vi har havnet midt i Trænafestivalen, og det er mye folk tilstede på øyene nå. På veien møter vi også et lite klatrelag som er på vei til topps.  Vi ønsker dem blå himmel videre og rusler til kaia.

Torghatten på sykkel

Goland 

Del I

I år er Goturlaget på ekspedisjon i Nordland. Det er Helgelandskysten og Lofoten som er målet. Middelet er fri luft i et eventyrlig norsk område. Enda et eventyr... Men vi er langt hjemmefra og tyr til bobil for å komme oss opp fra Sørvestlandet, frem og tilbake til Nord-Norge på mest effektiv og opplevelsesrik måte. På 2 uker får vi oppleve Torghatten, Vega, Tjøtta, De Syv Søstre, Træna, Værøy og Lofoten, samt fantastiske kjøreturer og båtturer mellom destinasjonene. 

Brønnøysund

Etter tre dagers biltur med Gobilen, ender vi opp i Brønnøysund, hvor vi camper, og finner frem sykkelen med en gang. Målet er å sykle gjennom byen, over brua og utover Torget med hatten sin. Sommeren 2015 hadde så langt ikke vært særlig sommerlig, og i dag var intet unntak. Gradestokken vippet på 10 grader og det var bygevær. Vinden var ikke så ille, så vi klaget ikke over motstanden.

Nordhussundet

Det ble noen kilometer fra Mosheim, gjennom sentrumsområdet og tettbygd strøk før vi kjente på landligheten. Selv om det er asfaltert ut mot Torghatten, er det fri luft og lite trafikk. Stadig vekk dukket "hatten" opp i fronten mens vi syklet sørover, og på vår østlige side så vi den vakre skjærgården "innabords" med holmer som hadde plass til ett hus hver.

Legg til bildetekst

I lufta hadde Tjeld og Måkefar selskap med hverandre og speidet etter småfisk i det vanvittig klare vatnet her. Så satte de seg ned for en prat oppå et møne, med trygg og distansert avstand. Det var vel været de kaklet om, de også...

Vi hadde en riktig gotur ut mot Torghatten. Veien var småkupert med småbakker både i vår favør og litt ikke. Når vi kom til Vestavågen var det et veiskille mellom Ytter og Inner- Torget. Torghatten ligger på Inner-Torget og vi vendte mot syd, dvs. venstre. Rett opp bakken der lå det en fristelse vi ikke klarte å motstå. En traske - og sykkelrunde på 6 km rundt hele hatten. Det ble ingen diskusjon. Den måtte prøves (!).

Det var gode traktorveier langs Vestavågen. Vi nøt landligheten og myste mot skjær, nes og holmer, da vi brått ble overrasket. Det var et overrasket dyr som spratt over veien, bare 10 meter foran oss. Jeg ble stående å måpe, og glemte hele kameraet der midt i opplevelsen. Et rådyr krysset veien vår og danset videre opp i skogen. Det er vel det nærmeste jeg har kommet rådyr noensinne. Flåttbærer eller ikke, rådyr er et flott dyr!

Vestavågen

Vi syklet med høy puls, nå med fingeren tett på utløseren, og skuet observant videre, med ører og øyne på stilk, slik rådyret selv gjør. Men neste overraskelse ble av et annet slag. Der pilte nemlig ei mus over veien, og jeg ble for sen, nok en gang, for det kreves jaktinstinkt og sikt-egenskaper for å fange opp dette lille krypet i fart.

Veien videre ble roligere, sånn dyrisk sett. I vikene svømte ender, måker og tjeld fløy ivrig og tett over vannkanten, men ingen hval vaket i fjærsteinene. Litt skuffet, sånn sett.. Derimot var det andre syn som trakk oppmerksomheten vår. Vi kom til veiens ende, hvor det lille småbruket ved Ytter-Hatten ligger som et nasjonalt postkort, inneklemt mellom berg, innerst i ei vik. Småbruket er privat, så vi holdt god avstand, og syklet på stien som går rundt eiendommen.

Nå fikk vi dagens mest populære motiv, som sikkert alle besøkende tar, og som det finnes tusenvis av eksemplarer av på Internett. Likevel ble vårt bilde det beste, for i dette lå hele den fantastiske opplevelsen av å være her. Vi knipset og nøt utsikten.

Ytter-Hatten

Det var gode grus-stier videre. Smalere men gode å sykle på. Snart kom vi til campingplassen som ligger på Inner-Hatten. Vi hadde gledet oss til kaffe og vafler. Det fantes ikke. Noen entusiaster hadde bygget opp en finere restaurant der, så med våre to hundrelapper strakk ikke dette til... Men et serviceinnstilt personale serverte oss lemoncake og cappuccino for de pengene vi hadde, til vår begeistring. Nå var vi klare for grottevandring.

Vi syklet et par hundre meter nordover igjen og fant lett et tydelig turistkilt med anvisning av retningen. Det var en bratt sti opparbeidet med trapper av naturstein og ca. 100 meter stigning opp til hullet i hatten. Ura føltes lengre enn den var. Men den varte ikke lenge. På toppen av bakken stod vi der i det forbaska hølet. Det er jo enormt!

Grotta var mye større enn forventet. Enda mer spektakulært er det at den er et hull tvers gjennom fjellet. Kan ikke konkludere med annet enn at sagnet er sant (!)

Vi tok oss gjennom hølet til den andre siden, og fikk utsikt over Ytter-Hatten og småbruket som vi passerte tidligere. Utenfor speilet havet seg i holmene, eller motsatt, og kveldslyset nærmet seg midnattslys.

En øldrikkende verdensmester satt på kanten og sperret "selfie-platået", så vi plasserte oss i pinlig nærhet og fotograferte oss selv. Han tilbød seg dermed å være verdens beste fotograf, uten autoprogram. Dermed fikk vi noen overeksponerte bilder av oss selv. Ikke passende for allmennheten.

Midt i grotten tok jeg mitt vanlige rituale med gregoriansk sang, før vi smettet ut og ned, for å fortsette sykkelturen tilbake til campingplassen. Vi måtte rekke det før det ble mørkt (haha).

Idet vi var kommet halvveis nordover på Torget, løp enda et rådyr rett ved veien, og falkeblikket mitt ble nok en gang på vakt. Men man blir lei av å skue skogen for trær, så jeg la kameraet på ryggen, og lot som ingenting. Men bare et par minutter senere kom dagens største overraskelse. På en gjerdestolpe 5 meter fra veikanten stod en hubro og glanet meg i senk. Godama kom glidende bak meg og jeg forsøkte å gi tegn til stillhet. Men da hun nærmet seg meg gjorde hubroen et byks og flakset inn mellom trærne, lavt over bakken og forsvant. Jeg var snyltet for mitt tredje nærbilde av dyrelivet på Torget...

Nordover igjen ble lufta klarere og lyset varmere. Vi stoppet mange ganger for å avbilde et vakkert Helgelandsk kystlandskap, før vi nådde Brønnøysund, og et kaldt regn jaget oss tilbake til Gobilen og sen middag.

 Vår første gotur i eventyrland var over...

Sykling fra Mosheim camping

Tid: ca. 2-3 timer sykling totalt

Distanse: 40 km (inkl løypa rundt Torghatten)

Terreng: Småbakker, flatt, grusvei rundt Torghatten

Vanskelighetsgrad: Enkel

Turen opp til hølet

Tid: 40-60 min totalt

Distanse: 1 km  t/r

Terreng: Noe bratt på steintrapper og sti, tretrapp inne i grotta

Vanskelighetsgrad: Enkel