Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 11. juli 2015

Tre av Sju Søstre

Goland

Del III


I år er Goturlaget på ekspedisjon i Nordland. Det er Helgelandskysten og Lofoten som er målet. Middelet er fri luft i et eventyrlig norsk område. Enda et eventyr... Men vi er langt hjemmefra og tyr til bobil for å komme oss opp fra Sørvestlandet, frem og tilbake til Nord-Norge på mest effektiv og opplevelsesrik måte. På 2 uker får vi oppleve Torghatten, Vega, Tjøtta, Sju Søstre, Træna, Værøy og Lofoten, samt fantastiske kjøreturer og båtturer mellom destinasjonene. 

Dag 6

Endelig så værmeldingen bedre ut, etter flere dager med gråvær. Men vi våkner til tunge skyer, der vi camper ved foten av Sju Søstre. Det blir en svipptur til Mosjøen før vi legger ut på tur, og klokka blir 17. Har for så vidt ingen betydning i midnattsolens rike, så vi legger ut på tur i håp om at været lettet. Vi parkerer på Markvoll, og møter et turlag som nettopp har avsluttet turen. De var til topps, men hadde gått i tåke. Ingen utsikt i dag.

Markvoll 55 moh
Vi tenker vårt, men har værmeldingen i minne, og satser (!) Når vi labber bort langs foten av de mektige fjellene, ligger skylaget tykt på omlag 200 moh. Vi skal opp til 1000 (!) Vi starter ved et småbruk, og går videre gjennom en idyllisk skoglund, før barfjellet ligger foran oss, - et bratt fjell.



Den første stigningen er en tøff start. Bratthellingen er ikke mulig å bare spasere opp, så det er bare å benytte seg av merkingen opp via sprekker, og torvtuster. Litt kratt å holde seg fast i er det også innimellom. Etter regntunge dager er det fuktig og med gjørme i sålene blir det ekstra stor sklifare oppover. Men etter en halvtimes klyving var vi opp over kanten på ca.250 moh.


Den første kanten, 250 moh
Oppover den neste bratta ser berget enda glattere ut, og bekken sprer seg i hele bredden og danner småfosser  nedover fjellsida.





Skyene ser ut til å ha lettet litt. De ligger nå kanskje 500 moh. Det ser ut til at vi jager skyene mens vi går oppover. Det vekker motivasjonen i oss. Kanskje kan det bli glimt av utsikt der oppe?



Vi går bare 10 minutter før jubelen bryter løs. Oppover ser vi et blåglimt av himmel i en skysprekk, og vi ser hele fjellsiden opp til neste kant på ca. 500 moh. Vi ser deler av Skjerdingen på vår venstre side, men lite av Tvillingan på høyre side. Aller mest ser vi lys i tunnelen, og får ekstra energi i beina.


Bra er det, for den neste bakken er  både bratt, og har lite sprekker og hyller å gå på. Bekken renner i alle retninger. Det er også mange glatte partier. Men vi har T-merking og er priviligerte med et stadig bedre vær.  Utsikten blir videre for hvert steg. Det går i rett kurve på alle plan.


Skjerdingen

Vi nærmer oss kanten på 500 moh. da skyene sprekker opp og viser oss en av Tvillingan. Disse er vel selveste symbolet på Syv Søstre. Den nærmeste tvillingen har mange småtopper som står på rekke nedover. Kunne nesten vært søstre i seg selv. Vakre er de!



Nå tar vi fatt på den siste hellingen mot eggen mellom Tvillingan og Skjerdingen. Denne er ikke like bratt, men har mer svaberg. De 250 høydemeterene opp til eggen går greit, og når vi står på kanten får vi blå himmel. Skyene har landet ned i sjøen. Dønnamannen stikker opp over skylaget på andre siden av sundet, og i mellom er det et hvitt mykt teppe. Dermed tar vi en pose tørrmiddag, og en halvtime i bakken.



Etter den korte pausen er vi full av energi og fortsetter. Vi er nå på ca.750 moh. Første topp vi skal bestige er Tvillingan, den nordre. Det er 250 høydemeter opp dit, og vi stamper oss opp dagens fjerde etappe. Stigningen er slakere enn de forrige. Vi får utsikt over Vefsnfjorden og Rødøya i øst. En liten halvtime senere er vi på Tvillingen, men bare en fortopp. Det høyeste punktet finner vi ikke stien til, og det er bratt på alle kanter.

Tvillingan Nordre 945 moh
Likevel er det en herlig følelse å ha besteget den første toppen. Utsikten er fantastisk, skyene har lettet over havet, og vi ser så langt øyet kan se. I sør venter den sørlige Tvillingen og Kvasstinden.

Tvillingan Søndre 980 moh og Kvasstinden 1010 moh
Langt bak mot horisonten ser vi toppene på Vega. I vest får vi oversikt over den fantastiske skjærgården, og Dønna høyreist i forkant, Lovund og Træna i bakgrunnen.

Dønnamannen, med Lovund og Trænstaven i bakgrunnen
Skjerdingen skjermer foran de siste 2 søstrene i nord. Det frister mer og mer å gå dit, selv om vi egentlig har hvilt oss på planen om at Tvillingan er nok for en kveldstur.

Etter å ha latt oss begeistre over været, utsikten og de fantastiske omgivelsene, skråner blikket mot Tvillingen i sør. Vi starter på den lille nedstigningen til flata mellom toppene, og klatrer 100 meter opp igjen før vi er på 980 moh. Toppen er stupbratt på sørsiden og juvet er på 500 meter. På andre siden er den skarpe Kvasstinden en vegg som skjermer for den siste søstra i sør.



Å komme på toppen er en skikkelig luftig overraskelse. Et steg til og vi spaserer i friluft (!). En ordentlig gotopp med enda bedre utsikt. Skyene danser rundt Kvasstinden, og kveldslyset begynner å farge fjellene.




Kvasstinden 1010 moh. Rødøy i Vefsnfjorden til venstre
Vi begynner på nedturen. Det er en lett spasertur ned til eggen på 750 moh. Så lett at vi tar en sporty avgjørelse. Bena kjennes sterke, og vi bestemmer oss for å bestige Skjerdingen også, selv om klokka nærmer seg natta. Nå legger jeg fra meg tursekken på eggen, og har bare kamera med som bagasje.

Tvillingan Nord og Skjerdingen bak til høyre
Oppover igjen. Denne gangen 300 meter stigning opp til fjellkjedens nest høysete topp (1037 moh). Stigningen er dagens slakeste, og er lett å gå, med få utfordringer.

Opp igjen
Da vi nærmer oss toppen blir steinene grønne av kartlav. Noen steiner ser ut til å bevege seg, men med nærmere blikk er det to ryper som tripper rundt og i mellom. De vandrer ut mot snøfonna og nyter utsikten, - ikke videre anspente, og later ikke til å frykte jegeren med objektiv.

To søstre på Sju Søstre
Etter naturopplevelsen bestiger vi toppen, og får kveldens beste utsikt. Nå ser vi alle søstrene: Grytfoten (1019 moh) og Botnkrona (1072 moh) i nord:

Med Botnkrona (1072 moh) på hodet
4 søstre mot syd
Vi ser Tvillingan (945 / 980 moh), Kvasstinden (1010 moh) og Stortinden/Breidtinden (910 moh) i sør. I vest har midnattsola begynt å spille nattfargene over Dønnamannen (858 moh) og ute i havet ser vi nå tydelig både Lovundfjellet (623 moh) og karakteristiske Sanna med Trænstaven (338 moh).

Trænstaven t.v. Lovund t.h
Dønna
Vi spaserer ned i solnedgangen som danser over havhorisonten, med fjellformasjonene som ramme, og klatrer ned de fire siste etappene tilbake til parkeringen, stadig mer overveldet over goturens utvikling denne fantastiske sommerkvelden på Alsta. Vi er ikke fremme med Gobilen før klokka er halv to, helt utslitt i bena, men motivert for padling på flatt hav i morgen...

Midnattsol over Helgelandskysten


Tid: 3t til første topp. 8-9 t totalt
Distanse: ca 12 km t/r
Terreng: Bratt, fjell, T- merket
Høydeforskjell: Tvillingan N 890m S 925m Skjerdingen 980m. Alle: ca.1300m
Vanskelighetsgrad: Middels krevende

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar