Til Sålefjell fra Åkra eller Sevland

I kveld er det ikke verdens beste solskinn. Det er heller ikke spesielt varmt eller sommerlig. Men jeg har to ruter jeg vil stake ut. Begge disse er fotturer til Søre Sålefjell og begge går fra vestsida av Karmøy. Dette innlegget blir som en veiviser i så måte.

Til S.Sålefjell fra Åkra via Vaulen

Jeg blir skysset opp Myrdalsvegen til markas begynnelse og får disse valgene:

Dagens første rute går opp mot Vaulen og forbi. Opp til Vaulen er det så gode stier at det er for kjerrevei å regne. Så gode at jeg sikler etter å prøve ut terrengsykkelen min her. Det er omlag 2 km til vatnet og etterhevert ser man det avlange Strigvatnet til venstre / nord.

Strigvatnet

Ved Vaulen er det et nytt valgens kval, når man kommer til vatnet og kan gå nord  mot Sevland eller sør gjennom Ulvadalen mot Rossafjell. Jeg derimot følger stien rett frem, som er mot Søre Sålefjell og ikke videre skiltet her.

Det går videre over en liten høyde til man havner rett i nedre Buadalen, hvor to stikryss ligger tett i tett. Etter min mening er dette rutas fineste punkt, med vesle bekken som renner ned til Brekkevatnet og er livets kilde for de som er merket på kartet til vannverket.

Nede i dalen, ved første stikryss kan man ta til høyre, sør mot øvre Buadalen og Steinhytta, eller rett frem mot brødrene Sålefjell.

Jeg går rett frem, og passerer et godt infoskilt som forteller meg at jeg herved er i Stangelandsmarka, og har forlatt mine røtter. Litt lenger oppe er det et stikryss som kan virke uklart for fremmedfolk. Stiene deler seg kun med 15 graders vinkel, hvorav det til venstre går mot Nordre Sålefjell og det til venstre fører til Søre Sålefjell. Altså kan en velge å gå til Karmøys nesthøyeste eller høyeste fjell.  Jeg tar det høyeste og går mot Søre Sålefjell. Dette er også den mest brukte stien av de to, og leder inn i et dalsøkke, og forbi to myrer.

Sålefjell i sikte

Etter en kilometer ser man toppunktet og da er det ingen tvil hvor man skal gå.

Middels
Tid: 1,5 km èn vei
Distanse: ca. 6 km
Terreng: Grusvei, kjerrevei, skogssti, små partier myrlendt.

Til S.Sålefjell fra Tjøsvoll

Dagens andre rute starter jeg fra Søre Sålefjell. Men skal man starte fra Sålefjell trenger man helikopter. Jeg ser meg derfor hardt presset til å beskrive ruten i motsatt rekkeføge slik at den blir rett.

Oppstart er ved Ljosheim eller Statoil/Circle K på Sevland. Her finnes det parkeringsplasser. Man kan vandre den asfalterte veien opp mot Mariaskogen, eller ta sjansen på å parkere der, for å spare en liten kilometer. Ved Mariaskogen er det kjerrevei helt opp til 2. grind, hvor man kan velge å gå til pumpestatsjonen ved Aurei, eller ta korteste vei mot Sålefjell som er til høyre.

Ved Aureivatn

Jeg velger minste motstands vei og går rett mot Aureivatn. Det er en god sti med plankebroer over våte parti som holdes godt i stand av grenda. Opp til vatnet er det en god kilometer. Forbi vatnet følger man fortsatt stien en halvkilometer før man tar andre kryss til høyre; "Nikkostien".

Nikkostien fører til Vaulen og Vaulen fører til Ulvadalen, hvorav resten av turen er beskrevet ovenfor.

Middels
Tid: ca. 2 t èn vei
Distanse ca. 8 km fra Sevelandsvik
Terreng: Asfalt, kjerrevei, skogssti, delvis myrlendt

Nikkostien med sykkel

Jeg har fått litt dilla på terrengsykling igjen, og prøver meg på nye utfordringer utenfor stuedøra.  Noen teknisk god terrengsyklist er jeg ikke, men gøy kan man ha det likevel. Kveldens rute ble staket ut fra Åkravegen. Veien går forbi skole og boligfelt på asfalt, til grusvei forbi en gård, og til gode stier mot Vaulen. Asfalt og grusvei er enkelt, men utfordringene kommer på stien. Det er gjerne store stein og små bratte trange motbakker.

Videre opp mot Vaulen er det skiltet "Nikkostien". Den er oppgradert med mange plankebroer, men også her møter jeg de sammme utfordringene, så da er det bare å nyte utsikten i kveldssola.

Etter noen hundre meter på Nikkostien, er det en bedre sti som er lettere å sykle, og jeg følger denne ned til Mariaskogen. Dermed er dagens trim unnagjort i det fri, på en effektiv og måte full av kreasjon.

Middels
Tid: 1 time terrengsykling
Distanse: 8 km
Terreng: Asfalt, gårdsvei, skogsti

Storesåt via Svartamyr

Det ble en hastig tur av hensyn til dagsplanen. Nesten på grensen til trim. Andpusten var nært forestående, og tempoet skulle bli i stigende rekkefølge. Nysgjerrigheten hadde tatt meg, da jeg la ut på en ekspedisjon i Stangalandsmarka. Jeg hadde sett skilt til en sti jeg ikke har gått før, og det måtte prøves ut.

I Kopervik er det Rotary-klubben som har omsorg for skiltingen av stiene, og ved Svartamyr er det satt opp et nytt skilt som viser vei til Storesåt, en av høydene i marka. Jeg startet opp fra parkeringsplassen på Liarlund, og nærmest jogget opp til myra og veiviseren.

Stien mot fjellet er mindre brukt og litt mer myrlendt enn ellers i Stangalandsmarka, men huggormen trives tydeligvis her. For foran mine føtter krøket et lite eksemplar seg, og stakk av i graset. 100 meter senere kom jeg til ei lita hytte. I ettertid har jeg skjønt at jeg gikk litt utenom ruta, men merkingen innover var  overvunnet av gress og kratt, så jeg fulgte minste motstands vei inn dit.

Jeg lette litt etter mer merking, og prøvde meg i dyretråkk osv. før jeg til slutt fant både merking og sti oppover bakken. Ikke lenge etter kom jeg til toppunktet på 115 moh.

I minnet hadde jeg også nabotoppen Skrivarvarden, og tenkte jeg  like godt kunne toppe den også, som en fin rundløype. Jeg fulgte den mest naturlig retningen, men stien forsvant i et kratt, og jeg måtte peile igjen. Da så jeg en gjerdeklyver nede i bakken, og kom inn på merket sti igjen.  Men nå hadde jeg hastverk, og måtte sette opp tempoet.  Dermed ble det det en andpusten og lite kreasjonsvennlig avslutning på turen, denne travle søndagen.Men godt vær hvertfall!

Middels:
Tid: 1,5 t
Distanse: 7 km
Terreng: Gruset gangvei, skogssti, delvis myrlendt, småkupert