Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.

Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal

Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 

Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 

Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 

Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.

Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 

Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 

Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.

Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 

På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 

Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse 6 km t/r

Høydeforskjell: 500 m

Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

Ut.no