Telemarkeringen
Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker, fra høye fjell og vidde i nord, dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve.
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder.
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark, fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.
Del 9
Panoramatur til Hægefjell
Hægefjell har rykte på seg for å være vakkert, med glattskurte berg som er næringsfattige nok til at få planter vokser på det. Fjellet får også skylden for de fine strendene i vatnet Nisser, der etpar år med finvasking har dratt sand ned til vatnet og skylt det på land i hytt og pine. Vi har valget å gå fra Horgevikå, og dalen derfra, eller følge fjellryggen fra Stemnetten, litt lenger nord. Valget faller på fjellrygg, da trangen til utsikt er stor.
I motsetning til blikkstille vatn med padling i Eidstodpølen, blåser det godt i dag. Men varmen er bedre enn på lenge, så det skal bli en fin vandring gjennom fjellterrenget. Med basecamp i Vrådal er turen kort opp til "panoramaen" og stistart. Det er bomvei opp hit, men selv bondeveiene har blitt modernisert, og i et vipps, så er vi gjennom.
t.h. Hægefjell t.v. Brennstøylnuten |
Det blir derfor litt romstering fra varder til stimerker, til myr og det som finnes, før vi har en anelse om hvor vår sti leder oss. Årsaken er at det er merket mange rundløyper, sykkelruter, og skiruter i samme område. Etter å ha lett litt finner vi stien som leder mot første bakke og opp til Tverrfjellet 850 moh.
Allerede her oppe får vi oppleve svaberg i Vest-Telemarks karakteristika stil. Disse slakke bergene er lett å ta seg frem på, og snart har vi en følelse at vi er på fjellryggen.
Men ryggen som som går mot Hægefjell er mer kupert enn først antatt. Vi må snart ned i et søkk til tjernet Luktarhola. Nydelig navn det der. Det er ikke mange vannhull mot Hægefjell så jeg våger meg til å fylle opp flaska. Det er varmt i dag.
Utsikt mot Eidstodpølen og Nisser |
Vi går videre opp mot en liten kolle, før vi fortsetter i det kuperte terrenget via Brennstøylskaret.
Den neste stigningen går opp mot Brennstøylnuten og inn i et myrlendt område 900 moh, teppelagt med myrull.
Brennstøylskaret, bak Brennstøylnuten |
Stien tar oss ikke over toppunktet på 950 moh, men leder oss istedet rundt nuten i en mer fuktig skråning og ned til Hægefjellskaret, hvor vi skal ta vår siste stigning opp mot turmålet. Selv om det blåser friskt på fjellryggen er det trykkende varmt ned i skarene.
Her møter vi en vandrer som har kommet fra andre siden, og forteller om en vakker li, bratt men nydelig, på sørsiden av fjellet. I skaret er det ikke merket mot Hægefjell fra den retningen vi går, men når vi går forbi, snur vi oss og ser skiltet på andre siden av en trestamme. Da er det bare å klatre oppover.
Hægefjellet ligger bratt og staut opp fra det omliggende terrenget, på svaberg opp 200 høydemeter fra skaret. Det er i grunnen ikke så voldsomt, for høydemetrene spises fort opp i bratta, og det tar ikke lang tid før vi er oppå ryggen og kan vandre lett mot toppunktet 1022 moh.
Hegefjell har vid utsikt i alle retninger og vi kan i klarværet se store deler av Vest-Telemark. Dette nyter vi med medbragt middag i le for vinden bak en stein.
Mens vi sitter der kommer det mye folk opp fra stupkanten i sør . De kan fortelle om en spektakulær rute fra Bjønnstoga, men en bratt nydelig tur på sørsiden. Vi biter i oss at vi kanskje hadde hatt en enda finere opplevelse med å gå fra motsatt side, men konkluderer med at vi har hatt en nydelig dag på tur i høyden, uansett.
Middels
Tid: 5-6t t/r
Distanse: 12 km t/r
Høydeforskjell: 300 m / totalt 650 m
Terreng: skogsti, berg, myr, fuktige partier
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar