Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 14. august 2026

Morvigkilen


Vi forsøker å late oss i starndkanten av Morvigsanden på en utrolig gammel campingplass. Her venter vi på flo og hiver oss på SUP og bading, når floa kommer. Sånn går nu dagan. Men rett borte på gresset er det et skilt og en liten gangbru som pirrer nysgjerrigheten. I et svakt øyeblikk er vi klare for tur....

Morvigsanden

Byselskapet???



Stien slynger seg opp i bakken forbi en hyttetomt, og videre inn på grusvei. Vi fortsetter forbi en bjeffebikkje og inn i skogen igjen. Til sluttt ender vi på en grusvei og ned til en brygge som virker mer offentlig.


Der blir det bilder av Rhododendron og fjord. Vi kunne selvsagt fortsatt utover fjorden frem til Terje Vigen-stua, men det har vi allerede gjort. Dermed returnerer vi tilbake til latskap og sommerfølelse...

Enkel
Tid: 30 min t/r
Distanse: 2 km t/r
Terreng: skogsti, skogsveg, småkupert 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar