Goturen: Dyrskardnuten

lørdag 22. august 2026

Dyrskardnuten

Dyrskardnuten 1369 moh

Det er så mange "Dyrskard" i Sauda, Ryfylke og Vestlandet for øvrig, at det kan være greit å vite hvor du er før du starter på tur dit. Navnet er nemlig ikke mer avansert enn at det er skar som dyr kommer over, og da tenke vel Bonden Bjørnar at "Der kan det mogleg også eit einkelt menneskje gå?" Så da gikk han, og det ble en fjelltur av det hele. Dette har skjedd mange steder, tror jeg....

Veien mot Breikvam og Dyrskard

Dette Dyrskardet er på grensen mellom Sauda og Suldal, med utgangspunkt fra Breikvam i Sauda. Vår interesse og kunnskap om toppen kom gjennom utfordringen "Sauda 7 Summits", som vi er med på andre året på rad. I dag blir det målgang, med siste toppen for året.

Vi har forsøkt oss i retningen på vinterstid i år, men med for lite kjennskap til terrenget snudde vi før rasfaren. I dag er det bart, med sommer på hell i høyfjellet, og vi kan kjøre med bil helt opp til 740 moh. Vi halverer dermed lengden og høyden, så da blir turen mye enklere. Noen enkel tur er det likevel ikke. Det er både bratt og delvis stiløst, og gode beskrivelser finner jeg ikke. Så følg heller med på denne, eller lenken min til UT.no, nederst i innlegget.

Breikvam 740 moh

Én ting vet vi med sikkerhet. Vi skal opp til Dyrskard og finne toppen derfra. Da er det bare å krangle om hvilken vei vi skal gå. Vi forsøker oss i bort til en sti fra Breikvam og på østsiden av dalsøkket. Stien virker tydelig bortover en kilometer og frem til skråningen. Der følger vi fortsatt tydelig sti oppover mot Dyrskardbotnen.

Mot Dyrskarkdsbotnen

Svartavatnet og Birkelandsheiene i bakgrunnen

Breikvamselva

Dyrskardbotnen er en flate der elva kommer fra flere retninger. På flaten må vi derfor krysse elv to ganger og opp nordsiden av botnen. Der skimter vi dyretråkk eller en lite brukt sti i bakke opp mot ei bratt ur gjennom brattskaret.

Dyrskardsbotnen 940 moh

Vi krysser elva, med litt hopping og bading og kommer oss opp på vollen der tråkket er. Snart passerer vi 1000 høydemeter, akkurat der elva er vakrest og fjellsida strekker seg over i føydalismen, mens vanlige folk som oss må gå selv... Foran oss har vi nå dagens hardeste bakke.

Ura er bratt og vi tar oss opp til 1150 moh før det flater ut i et gudsforlatt område. Her oppe er det nesten bare gråstein, med unntak av irrgrønn mose i de våteste søkkene. Ellers er det bare gråstein foran oss.

Det er bratt opp ura

Goldt og steinete opp mot Dyrskardsvatnet

En halvkilometer videre kommer vi til Dyrskardsvatnet. Vi har fått tips om å følge nordsiden / venstre side av vatnet, og går over en kolle som skiller vatnet fra tjernet rett ved siden av. Her er det grov steinur. Noen har plantet småvarder i hist og pist til ingen nytte, for her mister vi synet av de med en gang vi bestemmer oss for å følge de. Men retningen er udiskutabel: I øst ligger ryggen opp mot Dyrskardnuten, bare 200 høydemeter over oss.

Med sikt mot Dyrskardnuten

Relieff av Moder Natur

Et passende værskifte kommer med gråterrenget, Fra vest kommer legger det seg skyer over fjellene i hastig tempo, men vi har fremdeles klar sikt på bakken. Vi følger vannkanten i grovura, og deretter i vekslende berg og ur oppover Gråbotnane, til toppen av Dyrskard, 1275 moh.

Dyrskardsvatnet 1167 moh

Gråbotnane og ryggen til Dyrskardsnuten

Nå kan vi bare følge ryggen til topps. Skyene har kommet før oss, og det blir ingen utsikt fra toppen, så vi spretter like godt en minimal sjampanje og feirer suksess i årets utfordring.

Dyrskard

Dyrskardnuten 1369 moh

Vi har et lite håp om at skyene skal forsvinne, men tåka tetter seg til, så vi tar frem gps-sporet vårt og famler oss ned fra fjellryggen ned til Dyrskardsvatnet.

Skyene har lagt seg tykt her også, og slipper regnet ned foran fjellsidene, så det blir en våt tur helt ned til 900 moh før sikten åpenbarer seg og vi kan se Breikvam.