Goturen: Vårskitur til Indrejordsnuten

søndag 3. mai 2026

Vårskitur til Indrejordsnuten

Indrejordsnuten 1281 moh

Det var ikke planen å gå denne ruta på ski, men slik blir det når andre alternativ er verre...

Store deler av turen er den samme som ruta til Kyrkjenuten, men den blir litt annerledes i skispor og bratte bakker blir litt mer krevende oppover på ski enn til bens. Men været er upåklagelig i dag, så vi finner frem vårski-utstyret og kjører mot start ved Indrejordet i Slettedalen.

Når vi kommer til Slettedalen blir vi usikre på om det går an å kjøre inn de siste 6 km til stistart. Vi snakker med de lokale og de sier veien er stengt, men at noen prøver seg innover likevel. Med høy tillit til 4-hjulstrekkeren vår satser vi og finner veien gjennom noen snøflekker. Uten større vansker kommer vi oss inn til Indrejordet og slipper unna et par ekstra timer av denne ellers ukjente vinterløypa til toppen.

Nuten i sikte, 800 høydemeter over oss

Nesten vår i Slettedalen

Fra stistart er det bart på bakken, så skiene må pakkes på sekken og vi går med fjellsko de første 300 høydemetrene til Ormekvelv. Våren er nesten i gang, og bekken er stor av snøsmeltingen. Det blir kanskje ikke så mye smelting i år, etter en snøfattig vinter, stakkar...

Ormekvelv 800 moh

Litt oppe på flaten 800 moh. tar vi på oss skiene. Det er fint å gå på vårsnøen inn til den første brekka. Vi har nuten rett over oss, så bratt at vi får kink i nakken og gikt i psyken. Det er mange barflekker over oss, så vi lurer på om nedkjøringen blir lite effektiv... Men her oppe er skiterrenget nydelig, og med kortbent bukser langer vi ut til den neste brekka.

Sikt mot toppen, 500 høydemeter lenger oppe

Opp brattbakken må vi gå i sikksakk opp til 900 moh. Sola skinner og koker snøen godt denne dagen, og vi ser etter faretegn til snøskred, men det er små mengder snø igjen, så vi vurderer brattene som trygge.

Ved tjern ca.900 moh, med Reinaskardnuten i fleisen

Fra 900 moh går vi inn i bratt skråterreng til et skar som skal lede oss opp til Raudhammartjørna. Her har sola stått på og grovura har kommet frem i dagen. Snøbruene over bekken ser utrygge ut, så oppe i skaret tar vi av oss skiene og klatrer opp brattsida på bar bakke til vi har snø under bena igjen. Da er det bare å ta fiskebena fatt og klatre opp den øverste delen av skaret opp til Raudhammartjørna 1030 moh.

Vi klyver opp barflekkene inn i skaret

Med fiskebensteknikk opp siste delen av skaret

1000 moh, med Slettedalen bak oss

Forbi Raudhammartjørna har vi et litt flatere parti og i slakk skråning oppover, før vi kommer til den siste bratte kneika. Her er det mer snø, så vi finner vår egen rute i sikksakk opp til 1150 moh.

Raudhammartjørna, men Indrejordsnuten bak, 250 høydemeter over oss

Nå kan vi endelig gå normalt på ski over vide sletter og slakt terreng. Vi runder et lite dalsøkke før vi peker ut rett linje mot det vi tror er toppen. Noen kjennetegn har vi fra barmarksturen for to år siden, men ellers er terrenget totalforvandlet på vinterstid, så kartet kommer til nytte.

Vi bruker diagonalteknikk frem til kanten, og skjønner at vi bommer med 200 meter. For Indrejordsnuten er i grunnen bare en varde på stupkanten, med Indrejordet liggende 800 meter nede i dalbunnen. Helt ned til varden våger vi ikke å ta med skiene, så vi lar de ligge 50 meter fra kanten og går til bens ned til varden.

Her oppe får vi oversikt over Slettedalen og ser "ned" til Nevroldsnuten og Reinaskardnuten. Vi har med brakt mat i termos og nyter middagen i drømmevær og vakker utsikt, før vi returner med lyset på vår side, - for det er mai...