Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 8. juli 2018

Utladalen og Vettisfossen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.


Del V

Utladalen og Vettisfossen

Vi har lenge hørt rykter om den spektakulære Vettisfossen, og er endelig nær nok til å få oppleve fossen på nært hold. Men våre venner i Årdal utroper: "Utladalen er så mye mer enn Vettisfossen". Dette må vi komme til bunns i. Med basecamp i Lærdal er ikke bilturen lang inn til Utladalen. Så etter å ha forhørt oss rikelig og lest oss litt opp, har vi en plan. Vi skal bruke to dager i dalen, og gå Vettisvegen til Vetti gard. Derfra opp den bratte Brendeteigen til på den siden av dalen med best utsikt mot fossen. Overnatting blir på i den avsidesliggende Stølsmaradalen 850 moh. 

Hjellefossen
Vi kommer oss sent i gang. Parkeringsplassen på Hjelle har plass til mange biler, men vi må snike oss inn for her er det tydeligvis populært. Og det visste vi jo... Ved parkeringen renner Hjellefossen ned i dalen, og innbyr til en opplevelsesrik tur gjennom Utladalen.

Vi legger ut på en Vettisvegen, som har en imponerende historie fra nyere tid: Før 1977 var det bare en sti opp til Vetti gard, 5 km oppe i dalen. Den var svært rasutsatt, og en farlig ferdselsveg for turister og fastboende. I 1973 startet en stor dugnadsinnsats av lokalfolket, for å lage en ny vei opp dalen. I fire år jobbet lokalfolket i Årdal på dugnad med vegen, og i 1977 stod den ferdig, under navnet "Folkevegen til Vetti"

Gamlebrua ove Skori

Det er lett å gå inn Utladalen på en så fin vei. Veien er fint stelt med godt gruset underlag og har 4 solide bruer over elva Utla. Den neste fossen vi passerer er Avdalsfossen. Den renner ned fra en hylle der Avdalen gard ligger 460 moh. Fra riktig vinkel ser den ut til å bli slukt av dalbunnen. Men frykt ikke. Denne renner også ned i elva.

Avdalsfossen
Vi fortsetter videre, med brevann rennende med sin karakteristiske grønne farge i elva Utla. Det er rene søndagsturen innover, og bruset fra elv og fosser overdøver alle turgåerne som er på kultur.

Utla 


Det tar en time å komme seg opp til Vetti gard. En lett en. Gården ligger langt oppe i bakken Nede i dalbunnen ligger gårdstunet Flaten og midt i mellom, gårdstunet Lauvhaugen. 3 gårder på en liten plett. Vetti gard er sjarmerende, og selv om betjeningen ikke har utpreget Sognedialekt, er de behjelpelige med både vann og informasjon. På Vetti gard kan du sove i et privat stabbur, eller på rom i et av husene.

Flaten
Vetti gard



Vi har andre planer. Nå fortsetter vi forbi garden og i skaret ovenfor, før vi går litt brattere ned til elva og en kilometer inn til bunnen av Vettisfossen. Senere sender jeg "foggelen" opp og får litt bedre oversikt:

Vettisfossen og Huldra




Nå har vi dagens hardeste økt foran oss. Brendeteigen er en svært bratt li med stigning på 600 høydemeter før det flater noe ut. Stien opp er bare en drøy kilometer lang, så stigningen er på 50-60% den første kilometeren. 

Første utfordring er hengebrua over Utla. Den er ikke noen risiko, men det gir alltid et kick å krysse elv på vaggende underlag. Over kommer vi uten større dramatikk.



Brendeteigen er bratt, men den har ikke luftige partier, og stien er stort sett god å gå på. Unntaksvis er det grov ur, og noen plasser svaberg og klatre opp, men ellers er stien trygt plassert bak busker og trær. Det er mange utsiktspunkter på vei opp bratta, så kamera må frem.


Etter en time i bratta, flater lia noe ut. Her oppe 800 moh vokser det multer, og noe er modent. Det har vær en varm sommer... Vi smaker, nyter, og tar oss tid til å plukke en termoskopp med bær. Middagen i dag er ikke mye å skryte av, men det kan desserten bli...


Vi har fortsatt noe stigning igjen, men nå er det flatere, og sammenlignet med den forrige timen blir dette en lett del av turen idag. Gradvis legger vi Vettisfossen bak oss og har Stølsmraradelen et stykke lenger fremme. Stiene er gode og tørre gå på, etter den varme våren og sommeren på Vestlandet. 



Dagens utfordring har vært vann, og vi har spart på dråpene tross harde motbakker. Endelig krysser vi en bekk med friskt vann, og påfyllenes påfyll blir fullbrakt.



Hytta vi skal ligge på i dag er en ubetjent DNT-hytte liggende 848 moh. Ubetjent betyr at det ikke er matlager på hytta. På beskrivelsen til DNT står det:

"Det er ikke så mange som har funnet denne lille perlen, så ofte har du hytta og landskapet i Stølsmaradalen helt for deg selv."

Stølsmaradal-hytta

Vi hadde håpet på å ha denne for oss selv, men det er høysesong, og når vi ankommer hytta, har allerede 3 par etablert seg. Hytta har nok av sengeplasser, men det er litt mer utfordrende å holde seg privat. Likevel klarer vi å ordne egne kammers, og etter en meget enkel middag, men en deilig fersk dessert av multer, kan vi krype til køys. Ruta vi har gått i dag er mye mindre avskrekkende enn kart og beskrivelser viser til. Anbefales i tørt vær dog..


Middels/Krevende
Tid: 5-6 timer
Høydeforskjell: ca.800 meter
Terreng: Grusvei, skogsti, bratt, skiltet, merket

1 kommentar:

  1. Jeg veldig imponert over flyfotoene av Vettisfossen. Hvem er det som har levert disse og som gir oss bruksrett til dem. Og som jeg må spørre for å kunne legge dem ut på min egen Facebook side. Til ikke kommersielt bruk. Jeg bodde selv i Årdal i årene 1954 – 1973, og vil gjerne vise mine venner hvilket fantastisk landskap som omgav og preget meg i disse årene … Jørgen Thorkildsen

    SvarSlett