Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 13. juli 2020

Jomfruland

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 10

Jomfruland

Basecamp Jomfruland
Vi har vært i Telemarks daler lenge, og bestemmer oss for å flytte til skjærgården sør i det gamle fylket. Utenfor Kragerø ligger det en øy bygd opp av rester etter en isbre. Her etablerer vi basecamp etpar netter for å utforske nasjonalparken. Av moreneryggen ligger det stein på stein, og vegetasjonen ligger oppå disse. Dette gir Jomfruland særpreg. Vi har en følelse av Danmark på dette flate landet.


Den beste måten å oppleve Jomfruland  på er med sykkel. Vi tar oss derfor en sykletur fra Åsvik, midt på øya, og sykler retning sydvest. I begge ender av den smale øya Jomfruland er det fuglereservat.


Vi er litt tidlig ute i forhold til restriksjoner i forbindelse med hekketid, og adgangen sørover blir noe begrenset. Men på landeveier kommer vi oss til veiens ende og begynner vandringen over steinfjærene nedover mot Skadden.



Det er noe "Skagensk" over hele turen, her vi går langs strendene og kjenner vindpusten fra Kattegat stryke oss i fleisen. Det er nå vi skjønner at Skagerak er rett ned i fjæra. Vi går nemlig på Skagerakstranda.

Morene

Skadden
Etter å rullet oss i stein en stund, snur vi og vender nordover. Vi forviller oss litt langt nord i det monotone landskapet, men finner syklene etter hvert. Nå er det pedalene som skal til livs igjen. Ruta går langs veien på utsida; Utsidaveien. Den følger vi forbi en mengde hytter som ligger fint og steinprydet langs fjæra. På hele øya er det porter med solstråler. Jomfruland er kjent for å ha sol selv om det skulle regne på fastlandet. Og dette har hyttebeboerne symbolisert på hver en port. 


Vi sikter videre mot Tårnbrygga, der det sosiale livet på øya er. Her står det to gamle fyrtårn, og to kafeer på vestsiden av øya. Det er fristelser på begge kafeene, så vi må bare velge, og setter oss ned for en god ufortjent pause. Det har ikke akkurat vært en hard turdag så langt.

Tårnbrygga

Med en god lunsj i magen fortsetter vi ekspedisjonen til nordenden av øya. Her er det mer skogkledd, og med en deilig skygge gjennom eikeskog.



Etter etpar kilometer kommer vi til Turistforeningens hytte ved Øytangen. Dette er et stort fint leirområde litt sør for fuglereservater lengst nord på øya. Vi kler av oss syklene og bestemmer oss for en liten rundtur ut til spissen. 

Øytangen


Også her er det fuglereservat, så vi trår forsiktig inn i grenseland, og knipser noen måker og andre hvitkledde fjærkre.

Kråka

Da er det heller ikke langt å krysse over til Skageraksiden igjen, hvor steinstrendene blir et gjenkjennelig gjensyn. Steinene virker blekere her oppe, men akademikerne i oss ligger langt ned i kontorskuffa, så vi synser oss bare til idiotiske grunner, og tar det heller med ro på vei tilbake til syklene. 

Skagerak
I nydelig ettermiddagssol kommer vi oss tilbake til basecamp, hvor vi frister oss til en natt til, og med lumske planer om en kajakktur i morgen...



Enkel
Tid: 1-2 timer
Distanse: Rundtur: 10-15 km
Terreng: Flatt, grusveier, rullestein, skogsti


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar