Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 22. mars 2025

Steinbrutindane


Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 


Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.


Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 


Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel
Tid: 30 min t/r
Distanse: 1 km t/r
Høydeforskjell: 110 m
Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar