Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 16. mai 2005

Komsafjellet

(Wiki) Navnet Komsa er trolig en lokal språklig forenkling av et norsk navn, Kongshavnfjell. 

Komsafjellet i Alta, er min barndoms lekeplass. Her herjet vi dagen lang, med klatring, ekspedisjoner, fantasileker og småturer, hele året. Det er gode lysløyper i det lille fjellet, som ligger rett ved skolen og barndomshjemmet mitt.Herfra er det full oversikt over både fjord og daler som omkranser Alta.

Lysløypa i Komsa
Denne våren var jeg på besøk hjemme, og mine foreldre hadde blitt ivrige trimmere. De tok meg og Joachim på en gåtur rundt lysløypa. Snøen hadde stort sett smeltet bort, men noe lå igjen.

En kort rast fikk vi langs stien, før Jeg & Sønn bestemte oss for å klatre opp på modertoppen "Storkomsa", der utsikten er best. Mine foreldre gikk like hjem og lagde middag til oss imens.

Utsikt fra Storekomsa

Oppe på toppen 212 moh, ble det vardebygging på den yngste av oss, og bildene gikk i spinn, av den eldste.

Vardebygging på Storekomsa

Anbefales for alle innbyggere, og tilreisende med dårlig tid. Bestigningen tar 0,5t - 1,0t avhengig av utgangspunktet.

mandag 21. februar 2005

Smått og godt i Skudemarka


I tiden jeg bodde i Skudeneshavn, lot jeg meg forelske av den kuperte Skudemarka. Her gikk jeg daglig, året rundt. Det er et stort nettverk av stier og turlaget her har lagt godt tilrette med grusing og broer i mellom småskog, småberg, småvatn og småmyrer. Hver gang jeg hadde sjansen tok jeg med min 4-åring, som gikk tålmodig, med opplevelser som ble store i et ungt barnesinn.

Marka anbefales for småbarnsfamilier, siden man kan sikte på å gå langt, men det finnes alltid en snarvei tilbake igjen. I tillegg er det mange lune plasser med fin utsikt, der man kan raste og bruke stormkjøkkenet, for å gi turen en ekstra piff. Her er bilder fra en korttur i februar.


mandag 10. januar 2005

Bris i Beiningen

I den sørøstlige delen av Skudeneshavn, lengst sør på Karmøy, ligger et spektakulært berglandskap ut mot havet. Her er det mye private eiendommer, og ikke alle eierne er glade for at man tar turen rundt her, men spør man pent, og argumenterer med allmannsretten, vil de fleste si at det er greit. Helt ytterst er det en fyrtlykt, med omliggende losboliger, bygget på brattneset Skudenes, som står majestetisk ut mot havet.

Skudenes

Denne nyårsdagen var jeg med noen lokale kjente, for å se bølgene slå mot bergene, i brisen som blåste fritt fra vest. Er det kuling eller storm her, anbefales ingen å gå ned på bergene... Vi tok en kort tur fra veien, og fikk dette fantastiske synet av Atlanteren som bruker sine krefter på bergene.


 

Beiningen finner man om man kjører veien til Falnes, øst for byen, og følger den til endes. Her kan man gå og klyve over berg i alle ender, og om man går kjerreveien rett sør, kommer man til selveste Skudenes. Man trenger ikke lang tid for å få opplevelser og inntrykk som varer i lang tid..