Mjåvatnet

Ved Mjåvatnet er det god parkering for biler, og herfra er også den korteste ruta inn til Røyningsbu. På kartet er det anvist sti rundt vatnet, og det var dette som pirret nysgjerrigheten min for en korttur i dag. Men i tillegg til bare å runde Mjåvatnet, fikk jeg se flere vatn langs veien.

Leteksjon ved Holmavatn i dag

Det er fortsatt en nydelig vår på øya, og har lenge vært tørt, men uvitende om hvor fuktig stien var, kledde jeg meg i gode fjellsko. Det første som slo meg når jeg så Mjåvatnet var den klare blåfargen. Det er da jeg føler man fanger øyeblikket som aldri kommer igjen. Akkurat i dag var lysforholdene og vindforholdene perfekt til å se akkurat denne fargen...

I dag fikk jeg selskap av storfuglen Sea King, som lager nok lyd til at man ikke føler at man er i villmarka likevel. Senere fikk jeg vite at de var ut på leteaksjon, så min overbærenhet fikk likviditet, sånn rent politisk.

Indre Holmavatn

Furua

Jeg gikk mot Holmavatnet, med  propelllyd langs hele Mjåvatnet, og søkte blikket mot andre siden av Mjåvatnet, hvor jeg skulle gå. Jeg la merke til små knauser, og tenkte at dette ikke skulle bli så verst... Det tok ikke lang tid, kanskje under 20 minutter før jeg nærmet med Holmavatnet, og måtte ta av til høyre, ved denne furua, som eneste sikre skilting. En sti så ut til å gå der, så jeg prøvde meg...

Det tok ikke lang tid før stien ble utydelig. På høyre side hadde jeg likevel Mjåvatnet, men foran meg, et hav av braker. Braker er kanskje det verste jeg vet på tur. De har stive kvister med stikkende nåler, som gjør det vanskelig å ta seg frem. Men med noen små stopp og et stort falkeblikk, fant jeg logikken og veien videre til neste spor av mennesker (evt. sau)

Videre østover og vekk fra vatnet ble jeg nå ledet, delvis på tydelig sti, og delvis gjennom myr eller braker. Jeg fulgt hjertet og ikke fornuften.. Nå kom jeg etterhvert opp på en høyde, og fikk se grensen til et landbruksområde, med grønne beiter på andre siden av gjerdet. Det ble et fotografisk minne av plassen, før jeg prøvde å finne veien videre.

Her er graset grønnere på andre siden

Morsomme bergformasjoner.

Et vagt minne hadde jeg fra en vinterdag, omlag 10 år siden. Da gikk jeg over disse heiene på snødekke for en planlagt rute sør fra Vik i Skudeneshavn, men endte opp på Burmaveien, og måtte gå hele Austrevegen hjem på asfalt. Disse åsene var fulle av minner...

Jeg fulgte gjerdet over neste hei og så en hytte rett der borte. Da la jeg inn en pause der borte, og satte meg ned, på grensen til enda et beite, med myrområder marmorert inn i marka. Det ble en müslibar, og medbrakt drikke, før jeg fortsatte videre ned langs heiene over Hilleslandsvatnet.

Hilleslandvatnet

Tørketid?

Jeg bet meg merke i at tørketiden denne våren hadde satt merke i jorda. De partiene som ellers skulle vært gjørmete og våte, var nå skrupet inn og sprukket opp.

Kvitsøy i horisonten

På min høyre side var et yrende hekkeliv,  og foran meg så jeg Skudefjorden og sørøst til Kvitsøy. Nå kom jeg på kjerreveier, og snart velbrukte gårdsveier. Ved Tronganhaugen fulgte jeg skilting mot Røyningsbu. Nå hadde jeg mulighet til å gå rakt til Mjåvatnet.

Yrende hekkeliv over myr og tjern

Men jeg nøt det gode været, og vendte like godt over Tronganhaugen til Presteveien. Denne stiene går helt til Kvilhaug, og leder meg på sørsiden av Røyningsvatnet. Nå gikk jeg enda litt mer nordover Presteveien, og flere stideler, før jeg endelig tok et valg, og vendte mot Mjåvatnet, på stier som ikke er merket på kartet, men godt skiltet der inne i skogen. Snart var jeg tilbake ved bilen, etter nok en ny oppdagelse, og en vakker tur rundt Mjåvatnet.

Kart fra UT.no

Tid: 2 t rundtur

Distanse: 7 km

Terreng: Småkupert, delvis merket løype, berg, myr, kjerrevei

Ådnafjell

For et par år siden, mens Goturlaget enda var på høgget med Geocaching, var det en topp, og en cache i Tysvær vi snakket om, men aldri dro til: Ådnafjell. Det var et nydelig vårvær 1.mai, og jeg bestemte meg for å marsjere til denne lille toppen. Kjøreturen ble lengre enn forventet. For p komme til området, må man kjøre fra Frakkagjerd eller Førresvik, og følge veien sørover, nesten helt til Stegaberg / Hauge. Her er det ikke anvist noe parkering, men det går an parkere ved Stegaberg skole noen hundre meter fra stistart, eller finne en lomme langs veien i Våge-området.

Stistart fra Våge

Jeg gikk ut av bilen, ganske nært stistart, og sauen stirret på meg, som om jeg skulle vært nordfra. Jeg fikk på meg skoene, og lette meg fram til skiltet ved veien, som pakte frem leden min. Stien gikk først over grønne små enger, og tror du ikke sauen var nysgjerrig på med der også... - eller kanskje skolebolla i sekken min..

Videre langs en steingard, til jeg kom til en port, og ble ledet på noen småberg, og fikk utsyn nordover ut over det vakre Vågevatnet.

Porten

Rotavika i Vågevatnet

Vågevatnet

Etter noen bilder, noen småhauger, og noen småmyrer, kom jeg til Bårdtjødnå, som er et personlig tjern med plankebroer rundt. Jeg fikk øye på på denne sommerfuglen. Om noen vet navnet på den, så grunn på dette..

Ådnafjell

Etter Bårdtjødnå, ble stien mer kjedelig et stykke. Her fulgte den kraftledningen, som jo aldri er særlig sjarmerende. Men rett frem gikk det, og etterhvert rett opp en bakke også. Ikke før jeg var på bakketoppen skjønte jeg at jeg hadde kommet opp til Ådnafjell (126 moh). Nå var det bare en slakk helling på berget bort til toppen. Og turen hadde blitt unnagjort på under 45 min.

Ådnavatnet

Jeg spankulerte litt rundt toppområdet, og når jeg gikk litt sørover åpenbarte Ådnavatnet seg for min fot. I turbeskrivelsen ahr noen også kommentert at det går en ti mot Apeland. Den hadde jeg lyst å prøve ut, men ale stilignende spor endte opp i braker eller lyng, så til slutt måtte jeg bare sette meg ned, nyte lunsjen, utsikten, og fuglelydene, før jeg vendte hjem igjen.

Kart fra UT.no

Tid: 1,5 - 2 t t/r

Distanse: ca.5km t/r

Terreng: Skogsti, myrlent, litt bratt mot toppen

Åkra i påska

Utsikt fra Gamlamyrå

Søndag 20.april

Etter et vårlig opphold i Sauda, kommer vi tilbake til Karmøy på tampen av ferien. De siste dagene tar jeg meg to naturlige trimrunder i Åkrehamn-området.

Det høytid for ormer nå, og det er vanlig å se huggorm på stiene, nå som sola gir varme. Huggormen er vekselvarm, og er gjerne en tur i solsteika for å varme seg opp, nå på våren. Huggorm er bare farlig om man kommer overraskende på den, eller truer den opp i "et hjørne". Jeg synes alltid det er litt gøy å se om det ligger en orm på stien, og har derfor kameraet klart, når jeg vandrer min vante trimrunde rundt Aureivatn.

Denne dagen ser jeg bare mange familier rundt vatnet, som camper med engangsgrill, eller pensjonister på vårlig marsj. Når jeg kommer til Tistreivatnet, velger jeg stien nærmest vatnet. Her er det fin utsikt over vatnet, og jeg kan se etter fugler i hekken. Ser noen få, og knipser litt, før jeg går videre.

I dag velger jeg å gå ned til Brekke, og så den gamle Aureiveien over Heia, til jeg kommer til vanntanken, og der hvisler det plutselig ved siden av meg, og en orm stikker av og inn i graset. Kameraet kommer for sent frem, men det gjør ikke noe skal det vise seg. Minnekortet er ikke satt i, og derfor ingen bilder i dag...

Fra vanntanken går jeg inn i skogen ved Aureivatnet, og på kjente stier til pumpestasjonen, hvor jeg har parkert bilen.

Mandag 21.april

I dag er det enda mer sommerlig enn i går, og jeg må ut på vandring igjen, mens godama er fullt sysselsatt med forberedelser til konfirmasjon. I dag har jeg omhyggelig satt inn minnekortet i kameraet mitt, og legger ut på vandring; denne gangen fra Grindhaug. Jeg parkerer ved Åkra Sementstøperi, og går østover på Åkraveien mot Vaulen. 

Liadne

Over Liadne setter jeg meg litt for å høre, og forhåpentligvis se fugler i trærne. Det kvitrer ivrig rundt meg på alle kanter, men jeg får ikke fanget noen vårtegn med linsa i dag.

Vaulen

Jeg fortsetter videre til Vaulen og etter 3 km når jeg vatnet. Her finner jeg spor av festing og grilling. Her hører jeg også hvisling i graset, og tenker at det like godt kan være mus, som orm eller annet amfibiøst. Jeg ser bevegelser i graset, men dyrene er god il å gjemme seg!

Vaulen

Nå vender jeg sørover, og føler hvislingen over alt, men plutselig ser jeg noe ormaktig slynge seg inn i krattet, og stopper. Jeg finner frem kameraet og prøver å fange det på film. Det som jeg først trodde var en ormeyngel, viser seg å ha ben. Jeg har oppdaget en firfisle, viser det seg. Lykkelig knipser jeg videre til dyret blir redd og forsvinner under en stein.

Firfisle

Godt fornøyd med å få denne fredete arten på linsa, går jeg vestover igjen, og følger de gode brede stiene mot Åkrehamn, og tilbake til bilen. En nydelig dag, med en alt for kort tur!

Rød tur:

Tid: 1 - 1,5 time 

Distanse: 4,5 km

Terreng: Skog, tørre stier, lynghei

Grønn tur:

Tid: 1,5 - 2 timer

Distanse: 6,5 km

Terreng: Skog, tørre stier, lynghei