Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 25. juli 2026

Hardangervidda Vest dag 5 og 6

 

Hardingen

Hardangervidda Vest


Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av Vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 5 og 6

Kristofferbu - Hadlaskard - Vivelid - Hjølmo


Det er ingen bu vi våkner i, men vi har funnet en lun teltplass ikke langt fra Kristofferbu, nede ved elva som her heter Veig. Det har blitt tunge skyer og værvarselet melder litt våtere dager fremover. Men det har enda ikke kommet og dagen starter med opphold mens vi oppholder oss på campen vår. 


Vi starter opp med 67 km i kroppen, men har lett terreng foran oss nedover mot Hadlaskard. Vi går på vidda og her kreves det lite av bakkemusklene. Like flatt som i går er det likevel ikke. Fjellene reiser seg sakte og gradvis mens vi synker ned i vide daler og myrområder. 




Regnet holder seg likevel unna, med bare litt snilt dryss i innimellom. Det tar ikke mer enn to små timer før vi er ned ved Hadlaskard, og ringen er sluttet for oss. Her har det skjedd nedbygging siden vi forlot hytta for noen dager siden. For her har det kommet myndige folk for å ta ned skilting til Hårteigen og dessuten merkingen over platået. Det har skjedd dagen etter vi forlot Hadlaskard, så nedstengningen er i hælene på oss.


Hadlaskard

Nå er det bare returen igjen. Været holder seg fremdeles oppholdsvis, og vi har godt tempo i dag, så stigningen over Hadlaskardhalsen går fort. På et par timer er vi fremme på Hedlo, der vi skal fortjene oss til kostbar kost og losji. Det blir en fin kveld med sosialisering av européere fra de flateste landene. 

Hadlaskardhalsen


Hedlo

Siste dag skal vi igjen starte i godt tempo. Nå gjelder det nemlig å rekke frem før det blir for vått. Vi har godt tempo over Fjotene og ned til Vivelid, men for meg kommer veggen over Sutarbrekka, selv med kun 100 meter stigning... Jeg kryper over før vi endelig går i nedoverbakke og kan lande beina trygt på gasspedalen...

Meget krevende
Tid: 5-6 dager
Distanse: 83 km
Høydeforskjell: 840 m (1950m totalt)
Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar