Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 5. mars 2017

Botnanutene


Vinterferie i Sauda. Tenåringene har kjørt seg ferdig i trekket. Det er de voksnes tur nå. De fleste turistene har dratt hjem, mett av vinteren. Men vi har en tur igjen før vi drar tilbake til jobb.
Vi tar biltrekket til Djuvsbotn, og starter fra hyttefeltet ovenfor Skarvet.

Løypene er nypreparerte og jomfruelige. Skiene har akkurat passe feste. Det er drømmeføre, så bratte motbakker skal ikke ta knekken på motivasjonen i dag.

Djuvsbotn, med Botnanutene i bakgrunnen


Det blir delvis smørefri, delvis klister, delvis fiskeben opp til Dyrskar, hvor vi skal ta mot venstre og inn i rundløypa. Været holder seg god, stabilt og passe varmt.

Det er ikke solskinn i dag. I øst ser vi tunge uværskyer, og på åsryggene blåser en arktisk snøføyk foran utsikten. Men denne løypa er trygg. Maskinbrøytet over et begrenset og oversiktlig område, så noen fare er det aldri.





Vi runder østsiden av nutene, og får en fantastisk utsikt over Sauda med fjorden sin, og dalene sine. I øst har vi etterhvert fått god oversikt over karakteristiske topper. Rett der i svingen har Kjerrintveit-bøndene satt opp en skikkelig benk. Fin rasteplass, med Svandalens fineste utsikt. Godama gjør det på sin egen måte.


Det blåser og fyker litt friskere fra øst. Men vi går videre mot nordvest og får østavinden i ryggen. Det er det lette partiet igjen nå. Kun småkupert og nedoverbakker, så en kortvarig men morsom opplevelse like ned til Djuvsbotn og Skarvet.


Tid: 1- 1,5 t rundtur
Distanse: ca. 5 km km rundtur
Terreng: Bratte bakker, kupert, godt oppkjørte skispor
Vanskelighetsgrad: Enkel, middels tunge bakker



lørdag 4. mars 2017

Svandalen på en fin dag


Det er påskeluft i været og vi tar oss en tur ut rett før 3 mila i Lahti. Våre egne Lahtisvinger og Mördarbacker er opp mot trekket i Svandalen, - og forbi. Så blir det egentlig mer billedlig, enn langt, denne kortturen opp de første bakkene....




Les mer om skiløypene i Svandalen

søndag 22. januar 2017

Fjellro


Årets andre skitur. Vi erfarte råtten snø og bratte motbakker i går. Dermed søker vi mer snøsikre forhold i dag. Vi kjører til Slettedalen, et par hundre høydemetre høyere, et par kilometer dypere i innlandet. Der er løypene nypreparerte, føret godt, og bakkene kortere. Målet er å runde vatnet. Men heller ikke i dag lar det seg gjøre. Etter en prat med lokalkjente, finner vi ut at løypene på østsiden av vatnet ikke er kjørt opp pga. snømangel. Det blir derfor den vanlige ruta til Indrejordet, med en liten forlengelse inn mot Berdalen, hvor returen blir fra hytta Fjellro.


Det er mange sporty skiløpere i løypa i dag. De øver på staking, og jeg prøver meg på en "Sundby" selv også. Men jeg har ikke trent nok, og roer meg ned med amatørgange, i den stilen det medfører. Godama har smørefri, så det går bedre.

Selv på usmurte ski går det veldig fint innover. Løypa i Slettedalen er kupert, og føles som en sykkeltur, der vi renner nedoverbakkene på godt føre. Selv om det er overskyet, er været stille og fjellro fyller atmosfæren. Om energi var en mentalitet, ble jeg fylt av dette i dag.


Når vi nærmer oss Indrejordet 5 km senere, faller det noen snøkrystaller, og festet blir bedre i motbakkene. Vi bestemmer oss for å gå inn mot Berdalen, som er upløyd jord for oss.

Indrejordet
På østsiden av vatnet er bakkene lengre. Et par bakker oppover kommer vi til den idylliske hytta Fjellro, som ligger høyt oppe i bakken, med utsikt over hele det langstrakte vatnet.

Fjellro
Vi går noen hundre meter lengre mot sør, når vi ser sola prøve seg gjennom det tykke skylaget. For nå har den bare en time på seg til solnedgang. Denne kampen mellom skyer, sol og tid, skaper et fantastisk lys, som vi prøver å fange.


Vi begynner å tenke på skiformen vår. Det er like langt tilbake, og selv om vi er både motiverte og kjenner oss i form, må fornuften spare på kreftene, og overbevise oss om at det nok er lurt å snu. På vei tilbake, får vi merke blåtimen i horisonten, og fjellro blir til fjellsøvn, skitur blir til hyttetur, når vi har tilbakelagt 15 km. For Sundby regnes det vel som en sprint...

Blålys i horisonten

Tid: Skistadion - Fjellro: 2-2,5 time t/r
Distanse: 15 km t/r
Terreng: Småkupert. flatt, oppgkjørte skiløyper
Vanskelighetsgrad: Enkel, middels distanse