Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 29. november 2004

Syre i pøsregn

Fra festningen på Syreglånå
En fin tur i utkanten av Skudeneshavn, er den gamle inngrodde kjerreveien til Syreglånå. Her hadde tyskerne en stor festning under 2.verdenskrig, men turen opp dit er mer fredelig.
Denne novemberdagen var ikke akkurat egnet for piknik eller grilling, men veldig egnet for regntøy. Skudenesbuen lar seg hvertfall ikke stoppe! Med i regnskyllet var familien Isaksen, med sin sønn, sin datter, sin far og sin mor. Undertegnende hadde Joachim med.

Opp fra Syrevågen går det en kjerrevei, som kan være litt fuktig på fuktige dager. Man går forbi sauebeitene, før den gamle anleggsveien blir mer tydelig over en bekk, opp en åsside mot glåna (toppen). Her oppe er det ruiner etter flere kanonstillinger, bunkere, og betongbrakker. Men det mest imponerende er utsikten ut i det fri, havet i vest og de voldsomme bølgene som slår inn mot klippene.

Denne dagen så vi stort sett regn, satt på huk i regn, spiste i regn, og gikk tilbake i regn. Derav de regnfulle bildene. Beklager det.

Men når det er sagt, anbefales turen for korte ben, slitne ben og gamle ben. En perfekt kilometer, tur retur, for den som vil se det vide og oppleve både litt historie og vakker karmøysk natur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar