Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 18. mai 2011

Strandsykling på vestre Karmøy

I går var planen klar for i dag. Vi skulle samle skatter langs den kulturelle stien fra Åkrasanden til Hop ved Ferkingstad på vestre Karmøy. For å gjøre dette til en rundtur, i høvelig kveldsturs-tidsklemme, tok vi turen på sykkel. Denne ruten gjemmer altså 8 cacher, og vi gikk glipp av en.... - så vi fant 8. Hvordan er dette mulig? Les videre og du får løsningen på kveldens krim:

Bedagelige som vi er, tok vi med oss syklene og kjørte bil til barnehagen på Åkrasanden. Når vi parkerte, var vi 21 meter fra nærmeste nanocache, og Fredrik fant den fort, og ledet dermed 1-0.

Åkrasanden
Fredrik peilet oss inn på neste cache, og meget provosert, tøffet jeg meg med min terrengsykkelerfaring, og "peiste på" ned på stranda og til nærmeste berg, der jeg var sikker på at jeg skulle finne den neste. Men etter en del leting, lot Fredrik som ingenting, og sa i sitt stille sinn, og bråkete blikk, at han hadde funnet den. Stillingen var 2-0 til turorientereren. Med ambivalent myndighet sa han: "Den ligger rett der nede. Finn an sjøl!" Joda, jeg gjorde jo det, så det gikk jo bra da.
Nå hadde vi omlag 2 km til neste cache, ved Skjoldmøyane. Det var en fin sykkeltur langs stranda, i Karmøysk vestabris, og med påtrengende sol jo nærmere vi kom Ferkingstad. Vi syklet på stier, deretter på gårdsvei, asfalt og tilbake på gårdsvei igjen. Blant minkfeller i noen knudrete fjell som så ut som berg, fant Fredrik den 3. cachen for dagen, og jeg ble svært svært misunnelig.  Nå gjaldt det å gi jernet!

Vi syklet videre til Stavasanden der den fjerde cachen skulle ligge. "Under en liten sten og delvis synlig" stod det i hintet. Vi lette lenge i området, før jeg endelig fikk revansj og fant cachen under en sten og delvis synlig. Stillingen var 3-1 i Fredriks favør.

Kultururstien
Bare 150 meter lenger borte er det en eldgammel gravlund fra før svartedauden. Neste skatt var innen rekkevidde. Over en eng og obesrvert en mann med kikkert i nærmeste hus, fant vi plassen, og jeg fant cachen. Jublende og sulten på seier, hadde jeg nå tatt kraftig innpå, og stillingen var 3-2.

Nå tok vi en liten sykkeltur inn til "sjømannsminnesmerket" ved Ferkinstad havn, som er et langt ord, men fullt beskrivelig. Her snublet jeg og falt på en skarp sten, gråt en skvett, men fikk full trøst av å oppdage den neste cachen. Jeg hadde avansert, og stillingen var 3-3.

Bare noen hundre meter sørover ligger tuftene av noen gamle sjøhus fra vikingtiden. Her var det bare å lete etter en stor flat sten. Jeg sparte batteriet, og Fredrik navigerte. Jeg sprang til første flate sten, og Fredrik til neste, deretter jeg til neste osv. Men det var Fredrik som var sterkest, og fant cachen. Stillingen var igjen i hans favør, med 4-3.

Hop
I dette området undret vi oss over vannstanden, tusen år tilbake i tid. Det tok 2 minutter, før vi syklet videre, nå inn til Ferkingstad, der cachen skulle ligge godt skjult i nærheten av de mange bedehusene på øya. En sidevei, et klokt veivalg, og litt fikling rundt noe magnetisk, så var det jeg som fant den lille cachen rett der borte, og kampen ga resultatet "U"

Hvilken cache mangler og hvorfor var funnene våre likevel fulltallige?
Fredrik fant det ut, så spør han...

Nå var det bare å sykle langs riksveien tilbake til Åkrehamn. Fredrik vant, så det trenger vi i grunnen ikke nevne engang, og jeg tar ikke fem øre for å gjøre det...

Kultur og landskap går hand i hand langs denne stien. Naturopplevelsen er absolutt til stede, så dette er ingen kjedelig tur.. Men verken jeg eller Fredrik gikk hånd i hånd, spesielt ikke jeg. Men det skal være sagt at denne stien langs de vestre strendene på Karmøy var vakre, med alle kreftene som spiller inn, fra hav og historie. Mer lyrikk enn det gidder jeg ikke...

Rundturen tok 2,5 t inkludert leting etter skattene og tomt batteri.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar